Etter å ha testet den langt mindre og mye rimeligere Aerial Acoustics 5B må jeg si at jeg har blitt skikkelig nysgjerrig på hva som bor i de dyrere og større høyttalerne fra denne produsenten. Er det virkelig mulig å løfte lyden vesentlig i kvalitet, og samtidig utstyre høyttalerne med en bass som 5B ikke direkte manglet, men som jeg gjerne skulle hatt mer av. Det gjelder selvsagt både volum og dybde. Som sagt så gjort. Plutselig stod det et par Modell 7T i kinoen vår og spilte vakker musikk.

Elegante og nydelige

Det paret med 7T som vi fikk inn døren er i nydelig skinnende sort med en slags perle-effekt. Omtrent som på enkelte premium-biler fra BMW, Audi eller Mercedes. Det er flotte greier å se på, og gjør seg virkelig i et pent møblert hjem.

Selv om kabinettene er ganske store, er de flott avrundet og virker absolutt ikke voldsomme eller dominerende. Frontbaffelen er ganske slank, kun 24cm bred og sammen med dybden på 39 cm har de ikke et veldig stort fotavtrykk. Skal de plasseres fornuftig tar de selvsagt plass. Dette er jo ikke høyttalere du kjøper, pakker forsiktig opp og så stiller opp klint inntil bakveggen. De behøver luft for å leve, disse høyttalerne! I tillegg til å være flotte, virker de også veldig skikkelig satt sammen. De kurvede sidene har hele 9 laminerte lag av MDF og kabinettet stives opp på 7 forskjellige punkter.

7T_2014_Side_Left.jpgFronten settes på med magneter. En løsning vi foretrekker over alt annet. Plugger og andre festeanordninger har lett for å brekke, og særlig hvis du er som meg og fjerner frontdekslene når du finlytter, men lar de være på til vanlig for å beskytte dem mot barnehender og annet.

Filteret er et Linkwitz-Riley og det betyr i dette tilfellet et fjerdeordens filter (24dB pr oktav) som deler på 400 og 3000Hz. Dette består av to helt adskilte kretsløp, men på et felles print. Komponentene er selvsagt av første klasse.

Diskanten er en 25 mm ringradiator med doble magneter, mellomtonen er så stor som 5.9 tommer, eller 150mm. Denne har chassis av støpt magnesium, som mange andre virkelig gode elementer, og har et membran med innblandet papyrus for økte stivhet og lav vekt. Også dette elementet har doble magneter.

To 18cm basser med laminerte membraner av kompositt trekker frekvensresponsen ned til imponerende 23Hz, men for dem som veldig gjerne vil måle helt lineært går den ned til 28Hz og opp til 25kHz med et avvik på kun +/- 2dB.

Effektiviteten er som med slike høyttalere flest. Den har som kjent veldig lett for å havne på omtrent 89-90dB. 7T lander på 89dB, men dette er målt i ekkofritt rom. Du får typiske 3dB ekstra effektivitet når du plasserer høyttaleren i en stue. Impedansen er 4Ohm, men den går ikke lenger ned en 3Ohm, og er ikke en spesielt alvorlig last for forsterkeren din. Jeg fikk utrolig gode resultater med Hegel H300, men den liker seg jo enda bedre på større forsterkere. For eksempel McIntosh-settet vi har stående i kinoen. 450 Watt per kanal og en masse krefter gjør denne høyttaleren enda et stykke mer engasjerende og spillevillig, selv om McIntosh kanskje hadde ønsket at forskjellen var enda større.  

Foten til høyttaleren er i metall, og du kan bruke spikes hvis underlaget ditt er det rette, noe det etter vår mening sjelden er. Vi har hardt, tynt teppe på gulvet og betong på undersiden, og vi synes nesten alltid at høyttalerne blir hardere i klangen med spikes. Vi foretrekker å plassere høyttalerne på dempeputer, hvis vi i det hele tatt bruker noe som helst. Det er selvsagt delte meninger om bruk av spikes, men skal man først bruke spikes er det viktig at disse i hvert fall står solid plantet i gulvet, og ikke på mynter eller andre remedier for å beskytte gulvet. Da opphører jo spikenes funksjon og det hadde sannsynligvis vært bedre å plassere den direkte på gulvet, eller benytte isolasjonsputer mellom gulvet og høyttaleren.   

Oppstilling!

Jeg har fått beskjed fra importør om å spille inn høyttalerne og setter dem på over helgen med kun støy, sinus-sveiper og annet som kan egne seg til å kjøre inn høyttaleren. Som vanlig forventer jeg ikke underverker på mandag morgen, og det skjer ikke her heller. Det er minimale forskjeller, men det kan så vidt høres at overgangen mellom diskanten og mellomtonen har glattet seg litt ut og er blitt kvitt en bitte liten smule krøller, og at høyttaleren har åpnet seg ytterligere opp.

Så er det å få høyttalerne plassert på en skikkelig måte. Jeg plasserer høyttalerne rett frem og kunne nok levd bra med det resultatet, men får frem enda litt mer rom og perspektiv med høyttalerne vinklet litt inn mot lytteposisjon. Ikke mye, og slett ikke vinklet rett inn mot godstolen, men 7-8 grader «toed in».  Da er det som om høyttaleren lager en enda dypere scene, og får bedre fokus på instrumenter som ligger høyt i frekvens. Cymbalenes skimmer og blåseinstrumentenes luftlyder høres ut som om de kommer fra samme sted som resten av instrumentet. Jeg er tålelig fornøyd.

Avstanden til veggen er alltid problematisk fordi veggene i en stue nesten alltid er for nære og stort sett dårlig dempet. Likevel må de jo stå et eller annet sted. Selv om disse høyttalerne er store, er de rundstrålende opp til noen få hundre Hz, og det krever litt avstand til veggen for at de ikke skal bli for tunge i bassen. De behøver minst en meter til bakvegg og sidevegg, men dette avhenger selvsagt av rommets dimensjoner. Det viser seg selvsagt også å være viktig at høyttalernes plassering har millimeterpresisjon på avstanden frem til lytteposisjon. Selv et mindre avvik gir forskjeller i hvordan dybden og bredden til scenen oppleves. Bruk tommestokk, tau, laser eller hva som helst for å måle avstanden, og en fyr til å hjelpe deg.

En veldig lettspillende høyttaler

Med en gang jeg begynner å spille musikk hører jeg at denne har et litt annet lydbilde enn 5B som var veldig organisk, behagelig og avslappet, og selvsagt litt lettbeint i bassen. Her er det mer rytme, fremdrift, spilleglede og dynamikk, og en bass som er noe av det mest strukturerte jeg har hørt på lenge. I tillegg går høyttaleren dypt ned i bassen uten at det høres særlig strevsomt ut.

I det hele tatt har høyttaleren en letthet over seg som imponerer stort. Det er litt som å se en muskuløs sprinter småtrippe rundt banen i en lett oppvarming. Alt går lekende lett, men du mer enn aner at eksplosjonen kan komme når som helst. Det skjer i høyeste grad også med 7T. Den har dynamiske evner i toppklassen, og musklene blir veldig tydelige når det skjer mye i mellombassen. Der er høyttaleren svær, veldig ryddig, veldig rytmisk og utrolig presis.7T_twin.jpg

I tillegg klarer Model T7 å være veldig subtile, nære og nakne når musikken krever det. Jeg kjører noen spor med noen stemmer jeg har et spesielt forhold til. Johnny Cash og Peter Gabriel. Cash med Hurt og Gabriel med Father and Son. Høyttaleren kan faktisk lyttes til på to måter. Du får dekket behovet for analytisk lytting på alle mulige måter, men lener du deg litt bakover og kun ønsker å nyte musikk, leverer også T7 alt du noensinne kan ønske deg. Stemmene til Cash og Gabriel får en struktur, en brystresonans og et detaljinnhold som imponerer. Det er nært, sårt og nesten rørende virkelig.

Instrumentene i bakgrunnen er henholdsvis gitarer og et Yamaha elektrisk Piano. I begge tilfellene er det mulig å plukke instrumentene fra hverandre i sine enkelte bestanddeler med mulighet for å analysere hver enkelt tones oppbygning og struktur, men helheten oppleves også veldig organisk, homogen og sammenhengende, synes jeg.

Med musikk med litt mer fart kommer bassene plutselig til syne. Med mindre ensembler og musikk med gitar/stemmer er det som om man lytter til en liten monitor. Bassen gjør absolutt ingen ting når den ikke skal, men tar det igjen med fullt monn når jeg setter i gang bassgitarene til Marcus Miller. Du verden for en tyngde og trykk! Og det hele servers med den samme overlegne lettheten og detaljene som hele tiden preger musikken som gjengis.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal server Modell 7T for å bringe den ut av fatning eller få den til å stresse. Verken når det gjelder rungende volum, som den takler med største selvfølgelig, eller dype bassdroner og hissige synther med musikk i retning av Infected Mushroom.

Dynamikk er ikke bare et spørsmål om å kunne flytte store mengder luft veldig fort, men også om en total mangel på kompresjon. Kompresjonen kan være både elektrisk og mekanisk, men har uansett svært negativ betydning på dynamikkens omfang, og om dynamikken høres realistisk og ekte ut. Noen høyttaler er jo litt ekstra triggerhappy, og fyrer av alt i de har i tide og utide, men dette er veldig organisert, utrolig godt timet og med en rytmisk snert som skaper masse engasjement, underholdning og interesse. Musikken skal jo ikke bare brukes til å bekrefte kvaliteten på høyttalerne, slik jeg ofte synes den gjør på messer og annet, men det er jo faktisk hele meningen med å ha et hifi-anlegg. Musikken skal engasjere, gi deg gåsehud eller en klump i halsen og tårer i øynene. Til det er Modell T7 et fantastisk instrument.

Konklusjon

Jeg er strålende fornøyd med denne høyttaleren, og det er jeg sikker på at du blir også. Den scorer høyt på musikalitet, detaljer, oppløsning, dynamikk og engasjement, og den kan lyttes til i timevis uten å trøtte deg ut. Noe mer kan vi knapt be om.