Arendal Sound Subwoofer 2

Arendal Sound er et helt nytt bekjentskap for oss, og er det første norske hifi og hjemmekino-merket på lang, lang tid. Arendal Sound springer ut fra importøren og nettbutikken L-Sound som på et tidspunkt syntes det var på høy tid å lage et produkt de kunne ha på lager hele tiden, ikke være avhengige av produsentenes ve og vel, som virket hele tiden, og som selvsagt også spilte godt til prisen. Resultatet var Arendal Sound, og du kan regne med at vi også kommer til å teste de spennende gulvstående modellene i neste utgave av Stereo+.  Vi gleder oss til å få de montert opp i stua eller på terrassen før neste grillfest står på programmet. Best å sende ut nabovarsel.

Konstruksjon

Det er tydelig at subwooferne er en liten smule inspirert av de subwooferne L-Sound har solgt opp gjennom årene. Her er det litt SVS og litt Kreisel, noe som bare kan være av det gode, og masse av Arendal Sound sine egne tanker og meninger om hvordan en subwoofer skal være bygget opp og fungere.

Det har gitt som resultat at det er benyttet to 13.8 tommer basse som er satt mot hverandre og monter på hver sin side av kabinettet. Det er en smart måte å gjøre det på fordi bassene da kansellerer resonanser og vibrasjoner som oppstår. For å sikre ytterligere at baflene står helt stiller under spilling er de laget så tykke som 50mm. Ikke er det MDF, heller, slik vi som oftest ser, men HDF (high density fiberboard). Elementen har membraner av en blanding av papir og glassfiber, og står montert i et lukket kabinett. Noe som selvsagt også er en forutsetning for at dette skal virke etter forutsetningen.

For å drive de to bassene er det benyttet en Avalanche 1000DSP-forsterker som gir: Jepp, du gjettet det – 1000Watt!  Forsterkeren kan spille med to forskjellige EQ-kurver. EQ1 gir et -3db-punkt så langt ned som 20Hz, og er åpenbart beregnet på de som vi skape små, lokale jordskjelv i hjemmekinoen. EQ2, som egentlig er en EQ-innstilling, men kun kabinettets faktiske bassrespons, gir en -3dB-punkt på rundt 32Hz, og vil nok være den innstillingen man havner på hvis man matcher bassen til et par hifi-høyttalere. Vi skal selvsagt teste begge.

Du kan få subwooferen i flere finisher. Matt for de som vil ha en bass som ikke reflekterer en masse lys i hjemmekinoen, og svart eller hvit high-gloss for stueplassering.

Oppstilling

Det er kanskje lett å tro at når man først har funnet et bra sted å ha en subwoofer så kan alle andre stå på det samme stedet. Feil! Og særlig når de har forskjeller i konstruksjonen som her. Derfor var det ut på leit etter et punkt i rommet som låter fint, og som også gir en brukbar målekurve. Jeg bruker AudioTools som er et profesjonelt program til iPad, men det er jo fortsatt ingen ting som skjer på automat. Det må flyttes, stilles, justeres og skrus før vi er i mål, og tar noen ganger helt uvettig lang tid. Aller beste hadde det jo vært å testet den ut på en stor parkeringsplass, men det skaper jo visse forviklinger. Lytterommet får stå sin prøve.

Det jeg imidlertid er glad for er at subwooferen ikke har noen særheter opp mot en typisk delefrekvens på 80Hz, og lett lar seg skjøte med et par gode satellitthøyttalere. Så langt, så godt!

EQ1

Her går det dypt så det holder! I tillegg er det mye volum også helt nederst i bassen, noe som ikke er altfor vanlig. Men dette er innstillingen du skal kun skal gjøre når rommet ditt er i orden, for eksempel i en godt bygget kino. Hjemme i en vanlig stue kan dette fort skape mer problemer enn moro. Likevel er det all mulig grunn til å skryte litt av Arendal Subwoofer 2. Den har uvanlig lite støy, vibrasjoner og resonanser selv når den beveger seg helt ned i den dypeste kjelleren. Den er ikke støyfri, men den er ganske stille når den skal, og faktisk såpass at den ikke avslører hvor den er plassert.

EQ1 er jo selve filmmoduset og den får prøve seg på Tron, Star Wars og kutt fra typiske drønnere som Transformers. Jeg syns Arendal Sound har laget en subwoofer som har god balanse mellom å kunne spille lange, dype bassdroner, men samtidig kunne smelle av noen nesten livstruende basskaskader når den blir bedt om det. Og responsen du får med bassen plassert nær hjørnet er enorm! Tilskuddet fra veggene dytter så mye bass i retning deg at den på et punkt blir på grensen til ubehagelig. Den tåler også uvanlig mye juling før den begynner å klage. Vi har jo testet ganske dyre subwoofere som har begynt å ryke ut av bassporten under sinus-testene våre. Lukten av svidd spole setter seg lett i gardinene!

At den ikke bare er dyp, men også spiller kontrollert og ganske så raffinert er selvsagt av det gode, og jeg tenker at den godt kan matche en forholdsvis dyr fronthøyttaler. Og faktisk godt i prisklassen over Arendal sine egne. Så får vi se om den faktisk blir valgt foran B&W, Velodyne, SVS, Klipsch eller REL, som den jo faktisk konkurrerer mot. Og kanskje koster også konkurrentene enda noen tusenlapper.

EQ2

I EQ2-innstillingen er det ingen DSP som dytter elementet lengre ned i frekvens enn det de fysiske dimensjonene til kabinettet vanligvis tillater. Det er som oftest min favorittinnstilling fordi bassen har en mer naturlig avrulling når det spilles musikk, samtidig som det er mer enn nok også til film i en vanlig stue. Og responsen i rommet strekker seg et pent stykke under 32-33Hz som disse bassene leverer.

Jeg spiller Infected Mushroom, og må konstatere at dette er noen av de meste spenstige bassene jeg har forsøkt i prisklassen. Ja, det finnes noen som er enda renere og mer korrekte, men til denne prisen? Neppe! Infected Mushroom har mye tempo og mye rytmikk liggende veldig langt ned i bassen. Dette tygger Subwoofer 2 seg lett igjennom og spytter det ut med stor presisjon og kontroll.

På Song for Olabi med Bliss er det noen skikkelig dype bassdroner, men med denne subwooferen koblet til en Yamaha CX-A5100 og mine aktive studiomonitorer som satellitter, har dette også klangfarger og toner i bunnen, eller i hvert fall - nær bunnen av frekvensområdet. Og ikke bare en monoton unote som ikke egentlig har noe musikalsk innhold. På sitt beste kommer den veldig nær den lyden man opplever av ekte bassinstrumenter i et studio. At den også tåler en ganske høy delefrekvens gir høy fleksibilitet i oppsettet hjemme.

Med orkester, akustiske instrumenter eller piano hører du også at subwooferen har mye å tilføre av tyngde, substans og rom i kresen hifi-sammenheng. Og med litt forsiktighet i innstillingen av volumet får du en uanstrengt og lettspillende bass som bare er der, og som skikkelig justert høres ut som om den kommer fra fronthøyttalerne dine. Den virker rett og slett for godt laget og konstruert til å bare brukes til børne på med mest mulig trykk og volum. Den har adskillig mer finesse enn som så, og fortjener å bli benyttet også til kresne stativ og gulvhøyttalere i den dyrere klassen.

Konklusjon

I et middels stort rom er dette pur moro, men det handler også om presisjon, hifi-kvaliteter og flott rytmesans – hvis det er det du vil ha. Vil du ha et dundrende tordenvær av en kinosub i det samme rommet får du det også. Valget er ditt!