Audiovector SR3 Signature er en nydelig formet høyttaler med flott finish, og en rekke løsninger som konstruktøren Ole Klifoth som har implementert etter hvert i sin ganske så imponerende karriere. Jeg husker ham faktisk tilbake til begynnelsen av åttitallet da han jobbet med F3/Lyd. Det var OK høyttalere på den tiden, men det var etter det jeg kan huske ikke noe som nærmet seg samme posisjon i markedet som dagens Audiovector.

Skjedde det noe etter Discrete-utviklingen?

Audiovector kom for noen år siden med sine Discrete-høyttalere. Aktive høyttalere med en ganske spesiell løsning på overføring av signal og strøm, men også høyttalere som var spreke og engasjerende. Jeg synes de høyttalerne som kom i etterkant var mer lik lydsignaturen i Discrete, og både var mer spenstige, dynamiske og mer sofistikerte på samme tid. 

SR 3 Signature

Denne høyttaleren er flott bygget, har den tradisjonelle 25 mm softdomen og to 16,5 cm mellomtone/ basser. Det unike med høyttalerne er at du kan oppgradere til neste modell, og så videre til enda høyere kvalitet etter hvert som lommeboka henter seg inn igjen etter forrige kjøp.

Noen innledende øvelser

Det tar kun sekunder å fange opp at dette er en utrolig detaljert og ufarget høyttaler, og det helt uten å være ha en akademisk og overtydelig måte å forholde seg til musikk. Førsteinntrykket er at dette er en svært musikalsk og naturlig lydende høyttaler! Vi gjør selvsagt lyttingen over en litt lengre periode enn de første ti minuttene med noen strofer fra et antall demolåter, for å avsløre hva de er best og eventuelt ikke fullt så bra til. Den jobben begynte med å koble de opp til Hegel H360, men jeg hadde også en Audio Research VSi75 på demorommet, og klarte ikke å holde meg unna den deilige rørlyden. I begge tilfeller spiller det veldig bra, men jeg har et godt råd – hvis du ikke har rundt åtti tusen kroner tilgjengelig bør du ikke høre veldig lenge på VSi75. Den har magiske evner og tryller med lyden på en måte som er umulig å ikke bli påvirket av. Høyttaleren må selvsagt også stilles opp på fornuftig vis for at de skal få den riktige balansen mellom bassen og mellomtonen, og riktig vinkel mot lytteposisjonen for å få best mulig fokus, rom og tredimensjonalitet. Jeg synes stort sett det er en ganske grei oppgave med en kombinasjon av Audiotools på iPad-en, og bruk av egen hørsel etter beste evne. Avstanden er omtrent 130cm fra den udempede bakveggen i stua, og rundt 80cm i det akustikkbehandlede rommet ned i kjelleren. Nede får jeg også mye bedre perspektiv og fokus, og en litt annen klang.

Med musikk i spilleren

Jeg begynner på starten av spillelista vår på Tidal ( link her! ). Det er ikke det enkleste sporet i verden, men her går det skikkelig unna. Av helt fysiske årsaker klarer ikke høyttalerne å spille helt upåvirket av bassdronen i bunnen, men du verden som perkusjon og trommer kommer frem i lydbildet. Tonen til et perkusjonsinstrument er jo gjerne en temmelig blandet affære med anslaget av hånd eller stikke, tonen i selve skinnet, klangen i kroppen til instrumentet og eventuelt utklinging av materialene det slås på. Dette har sjelden vært mer klart for meg enn i denne høyttaleren. Hver enkel fasett av lyden kommer klart frem og du kan dykke deg ned i et vell av detaljer. Med His Bobness og Man in the si3_si_cherry_front.jpgLong Black Coat er det strenger, mye klang og sirisser, og så kommer munnspillet inn fra siden som et sjokk. Det hele er åpent, utrolig detaljert, og ikke minst musikalsk og engasjerende. Stemmen via Audiovector SR3 Signature er slik du forventer den skal være. Super fokusert i midten av lydbildet og nydelig plassert inne i blant de andre instrumentene. Stemmen til Bob Dylan skurrer og snerrer seg vei frem til lytteren og det hele er utrolig kraftfull og effektivt. Det er ikke ofte jeg får lyst til å spille akkurat dette sporet flere ganger, men gjør det nå. Dette er flott og engasjerende gjort! Jeg roer ned meg Kari Bremnes og hennes Byssan Lull, men heller ikke den gjør trikset med å få meg i drømmeland. Det er altfor moro å høre hva som skjer på plate, hvilke lag av instrumenter, rom og klanger som faktisk er på plata. Åpningen er stramt gjengitt, og når stemmen til Bremnes kommer inn er det med en åpenhet og en direktekontakt med stemmen jeg knapt har hørt i prisklassen. Altfor ofte er virkelig gode høyttalere helt på bærtur når man spiller tyngre musikk i sjangeren ikke-voldsomt-bra-innspilt. AC/DC og deres The Jack får æren av å være dagens langsomme rocke-alternativ, men dette går svært bra. Gitarene er direkte spenstige og det er sjeldent bra dynamikk i trommeseksjonen. Stemmen til Bon Scott sitter som et skudd, er bra fokusert og herlig rufsete, men også særdeles detaljert og flott gjengitt. For å gjøre det hele ennå tyngre kjører jeg Reise, Reise med Rammstein, og får opp en solid og tung vegg av gitarer som freser mot meg. Dette er tungt, tøft og heftig nok til at jeg lurer litt på hvordan det er mulig å få så mye spenst og røffhet ut av et par høyttalere som for bare minutter siden fikk frem gåsehuden på Silje Nergårds En og en. Audiovector har tydeligvis truffet bortimot blink med balansen til høyttaleren. Uansett hva som sendes ut fra forsterkeren er det like fint formet, og like detaljert gjengitt, og du har hele tiden en følelse av at høyttaleren kun gjør det den absolutt skal, og ikke tilfører noe som helst farging. Det gjør høyttaleren helt stille mellom anslagene, og gir et dynamisk området å jobbe med som gjør musikken spennende og ikke minst underholdende. Når du også klarer å gjengi et utrolig flott perspektiv med nydelig fokus, og flott og romslig lydbilde hvor høyttalerne forsvinner fullstendig i lydbildet, lurer jeg litt på om denne med riktig forsterker kan konkurrere på de fleste punkter med svært mye dyrere høyttalere. Det eneste jeg kan klare å sette fingeren på er en antydning til tilsløring i diskanten, og at den kanskje så vidt flater ut litt når den får mye å gjøre. Det er sikkert derfor Audiovector har kommet opp med Arrete – som selvsagt fikser dette smule problemet.

Konklusjon

Skal du ha en høyttaler til rundt førti tusen, er du rett og slett nødt til å sjekke ut Audiovector SR3 Signature. De er godt balanserte, meget presise og har en dynamikk som er helt på toppen i prisklassen. Alternativene finnes, men dette låter rett og slett utrolig fint!