Auralic Aries

Man skulle jo tro at man visste bedre. Jeg har forsøkt ulike cd-drivverk og konklusjonen derfra har vært klokkeklar. Drivverk er ikke uvesentlig for lydgjengivelsen av cd-plater. Forskjellene er kun at de digitale nullene og ett-tallene går gjennom nettverket i stedet for fra et fysisk drivverk. Jeg må ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikkene. Over lang tid.

Drivverk

Rent logisk burde det jo ikke være noen forskjell. Nuller og ett-tall er matematikk, og siste minstejenta kom hjem fra skolen var fremdeles to pluss to, fire. Så kan man selvfølgelig argumentere med at i et fysisk drivverk er mulighetene for feil større siden det handler om bevegelige deler. Hvis cd-plata ligger og slingrer under avlesning gjør det at feilkorreksjonssystemet får mer å gjøre, enn om cd-plata ligger dønn i ro, og den eneste bevegelsen den får er rundt og rundt. I en streamer er det ingen bevegelige deler, så hvorfor er det fremdeles forskjell? Et av svarene er den såkalte klokkingen av datasignalene. Signalene som kommer inn må synkroniseres, og dette gjøres ved hjelp av en dataklokke, og jo bedre og mer nøyaktig denne klokka er, desto riktigere blir signalene som sendes videre, siden denne klokka også fungere som en master overfor digital-til-analog-konverteren som senere i kjeden omgjør signalene til analoge elektriske impulser. De mest nøyaktige klokkene nå til dags, kalles femtoclocks, og AuraliC Aries har to av dem. En for USB og en for de andre digitale utgangene.

Aries

Det gjelder for øvrig bare toppmodellen til Aries-streameren. Det finnes også en Aries LE-versjon uten femtoklokkene. Den har heller ikke den bedre strømforsyninga som den testede toppmodellen har. Dessverre har jeg ikke hatt begge modellene i hus, så den lydmessige forskjellen på de to Aries-streamerne har jeg ikke hatt mulighet for å kontrollere. Det finnes etter hvert en del streamere på markedet, mange av dem har innebygget dac (digital-til-analog-konverter), slik at man kan plugge streameren rett i forsterkeren. Slik er det ikke med AuraliC Aries. Den har kun digitale utganger og må derfor plugges til en dac, men den har alle typer utganger, så det skulle ikke by på store problemer. Dog tar ikke den optiske Toslink-utgangen alle DSD-formater og den har heller mulighet for like høy oppløsning som de andre utgangene. Toslinken stopper på 192kHz, mens de andre kan strekke seg helt til 384kHz. Styringa av streameren kan gjøres via den medfølgende fjernkontrollen, men selv foretrekker jeg en iPad til formålet. Da er det bare å laste ned AuraliC Lightning DS-appen og kjøre i vei. Selve boksen er en lekker liten sak, men den er dårlig egnet til å stable noe oppå for de som eventuelt har slike tilbøyeligheter.

Lyden

I mitt eget oppsett har jeg brukt en Bluesound Node som riktignok har innebygget dac, koblet opp til T+A MP3000HV, og det var derfor naturlig å gjøre det samme med AuraliC-streameren. Resultatet var litt irriterende. Kanskje aller mest for lommeboka, men jeg driver og prøver å innbille meg at det ikke er så viktig siden jeg spiller mest vinyl om dagen. Når jeg tidligere har sammenlignet Bluesound med cd, var det liten tvil om at cd-platene låt bedre enn når jeg streamet musikk i cd-kvalitet fra Tidal (tidligere Wimp). Men å sammenligne cd med streaming blir strengt tatt ikke helt rettferdig, siden hele poenget med streaming er jo at man slipper å kjøpe cd-plater. Derfor lot jeg Bluesound med Tidal Hifi få kjørt seg mot AuraliC Aries med Tidal Hifi. Begge koblet til den samme T+A-dacen. Forskjellene var åpenbare. Først satte jeg på Sangen fra Tornehamn fra Kari Bremnes sin plate Svarta Bjørn. Den dype bassen ble enda mer volumiøs, og lyden brettet seg ut i langt større grad med Aries enn med Node-streameren fra Bluesound. På den audiofile standardlåten Keith Don’t Go fra Acoustic Live med Nils Lofgren, var kvalitetsforskjellen enda mer påtagelig. Bluesound-streameren låt flott, men med Aries virket det som om støygulvet ble senket såpass betraktelig at hver eneste lyd fikk bedre plass rundt seg. Det ble luftigere, åpnere og lyden av gitarstrengene og ikke minst utklingingen av overtonene var på et helt annet nivå med Aries-streameren. Det var rett og slett mer naturtro lyd. Den fantastiske plata Blue med Bare Jazz-dronninga selv, Bodil Niska, bare bekreftet inntrykket. Hennes dype og sonore tenorsaksofon fylte rommet på en helt annen måte enn Bluesound Node. Det virket rett og slett som om lyden gikk fra komprimert boksmusikk til «the real thing». Aries har en pondus, frigjorthet og detaljnivå som bringer deg langt nærmere virkeligheten enn den mer enn fire ganger så billige Bluesound-streameren. Nå må det uansett legges til at forskjellen i lyd ikke er fire ganger bedre på Aries-streameren, men skal man virkelig få utbytte av hifi-streaming enten fra egne harddisker, nettverksservere eller fra for eksempel Tidal Hifi, er AuraliC Aries et skoleeksempel på at det er forskjell på streamere lydmessig. Likevel gjenstod syretesten. Det var å kjøre AuraliC Aries mot cd-drivverket i T+A-spilleren min. Det ble et langt tettere race, enn jeg hadde forutsett. Med cd låt det muligens enda en anelse mer luftig enn med Aries-streameren, men Aries tok brutalt igjen med litt mer pondus og kropp i gjengivelsen, der både bassen og ikke minst mellomtonen fikk en ørliten dose ekstramagi. Forskjellene var strengt tatt minimale, så smak og behag, og ikke minst preferanser for hva som er viktigst i lydgjengivelsen, vil avgjøre hvilke av de to man synes låter best.

Konklusjon

Mange har hevdet at streaming over nettverk ikke låter like bra som cd-plater, men med AuraliC Aries kan den diskusjonen etter min mening legges død. Den kraften og luftigheten AuraliC Aries er i stand til å levere, skal nemlig svært mange cd-drivverk få problemer med å matche. Til prisen bør det være rått parti, fordel AuraliC.

Spesifikasjoner

Streamingtjenester: på eget nettverk via uPnP/DLNA, Qobuz og WiMP/Tidal, Internettradio, AirPlay, Songcast og fra harddisk via usb.

Støttede filtyper: AAC, AIFF, ALAC, APE, DIFF, DSF, FLAC, MP3, OGG, WAV, WV og WMA.

Samplingrater: PCM in 44.1Khz - 384Khz I 16 - 32bits oppløsning, DSD64, DSD128, DSD256.

Styring: AuraliC RC-1 fjernkontroll, AuraliC Lightning DS for nettbrett, OpenHome- og uPnP AV-kompatibel software.

Klargjorte mediaservere: Minimserver, Twonky, Asset UPnP, JRiver og DLNA/uPNP-kompatibel server-software.

Skjerm: 3-tommers OLED (64x256 piksler)

Innganger: RJ45 Gigabit Ethernet, Dual-Band Wifi-tilkobling, USB 2.0 for ekstern harddisk.

Utganger: USB 2.0, AES/EBU, koaksial og toslink.

Strømforbruk: Mindre enn to watt i standby, maksimalt 15 watt i bruk.

Størrelse: 25 x 20 x 7 cm (BxDxH)

Vekt: 0,8 kilo

Utstyr benyttet under testen:

Forsterker: T+A PA3000HV

DAC: T+A MP3000HV

Høyttalere: Wilson Sophia 3

Strømrensere: Isotek Sigmas GII og Isotek GII Titan

Rack: Solid Tech Rack of Silence Reference