Buchardt S200

Små høyttalere kan spille fantastisk bra. Det finnes det en mengde flott bevis på rundt omkring. Kompakte høyttalere kan, fornuftig laget, spille musikk uten å gjøre spesielt mange feil. Der de store problemene ofte oppstår er i bassen, men det behøver ikke en høyttaler som Buchardt S200 å bry seg om, eller?

Spesiell konstruksjon

Kompakte høyttalere har det til felles at de stort sett ikke spiller spesielt dypt, og forsøker man å strekke mindre basselementer i kompakte kabinetter nedover i frekvens, mister man energi andre steder. Så hva gjør man? Den åpenbare løsningen er å utstyre kabinettet med en bassport, men den kan jo ikke bli lengre enn det kabinettet tillater, og drar man ned diameteren på porten for å gjøre den kortere øker lufthastigheten slik at resultatet stort sett er støy og plystrelyder. Buchardt har benyttet en annen løsning. Nemlig passive basselementer. Disse er det to stykker av på baksiden, og fordelen med disse er at de kan tilpasses kabinett og de benyttede aktive elementene ved å endre vekten, og la disse drives av trykkforskjellene som det aktive bass-elementet skaper på innsiden av kabinettet.

S200 har en vanlig 25mm tekstildome for å spille over omtrent 3000Hz, og en 13cm bass som strekker seg nedover i bassen, men øyensynlig ikke dypt nok for konstruktøren Mads Buchardt. S200 er oppgitt til å spille så langt ned som 37Hz, og en måling med programmet AudioTools, en Behringer målemikrofon, og et lydkort beregnet på iPod, kom også vi under 40Hz. Det er uansett veldig imponerende for en så liten høyttaler, og særlig når effektiviteten er mellom 86 og 87dB.

Plassering

Med bakovervendte elementer blir en del av høyttalerens energi sendt i retning av bakveggen. Det gjelder både den ekstra bassen, og den lyden fra innsiden av kabinettet som stråler ut gjennom de passive membranene. Det er altså kompromisser nesten uansett hvilken løsning man velger.

Jeg plasserte høyttalerne på mine knapt flyttbare 60cm stativer, og begynte en halvmeter fra veggen. Det ble raskt klart at dette var litt for nær bakveggen. Jeg endte etter en halvtimes lytteforsøk og noen målinger på ca. 90cm, og jeg spisset dem 7-8 grader inn mot lytteposisjonen. Det ga den beste klanglige balansen, og det perspektivet og fokuset jeg ønsker meg.

Overraskende tyngde i bassen

Jeg spiller mer enn gjerne på kompakte høyttalere. Årsaken er at jeg har et par subwoofere gjemt bort på strategiske steder i stua, og tillatelse til å bruke dem av kvinnen jeg deler hus med. O lykke! Men jeg kunne faktisk tenkt meg å klare meg uten og gjøre livet enklere. Og med dagens priser på boliger bruker jeg jo nesten hundre tusen av innskuddet på de kvadratmeterne som opptas av subwooferne!

Jeg tenker at jeg lar høyttalerne få kjørt seg allerede på første spor og bruker Bliss og deres Song for Olabi. Den har masse perkusjon og en fryktelig krevende bassdrone i bunnen. Dette går overraskende bra, men dette sporet gir også innsikt i hva det er som er begrensningen. Det er grenser for hvor høyt de kan spille og samtidig holde bassen under full kontroll. Og så må jeg samtidig si at de spiller høyt nok til vanlig bruk, og så enda litt.

Diskanten er som standard stoffdomer fleste bra oppløst, den mangler litt av den ekstreme transparensen som skal til for å konkurrer med virkelig dyre høyttaler, men vi snakker jo tross alt om en høyttaler som ikke trekker deg med seg mot fattigdom og dårlig kosthold. Faktisk koster den under 7.000.- kroner.

Mellomtonen er gjennomsiktig og åpen, og den gjør en veldig god jobb med å tegne opp instrumenter og stemmer i lydbildet, og fokuserer på en naturlig og avslappet måte. S200 er også bra på å vise frem, og få plass til selv ganske store besetninger. Selv et helt orkester går etter forholdene greit, og dette er ikke en funksjon av kun en god mellomtone, men bassens evne til å få frem tyngde og substans.

Det er veldig mange kompakte høyttalere på markedet, men veldig få som leverer like mye lydkvalitet for pengene. Alternativene finnes, men det ser ut som de koster noen få tusenlapper mer, og selv da kan de ikke konkurrere med bassen S200 stiller med.

Det nærmeste å sammenlikne med er vel egentlig kompakte gulvhøyttalere, og de kan absolutt ikke plasseres i en hylla. S200 kan, og selv om den spiller med litt for mye bass plassert ganske nær veggen, blir det likevel ikke helt feil bare du lar det være igjen 4-5 centimeter før den butter mot bakveggen.

Konklusjon

Det har kommet enda en interessant høyttaler fra vårt glade naboland Danmark, og den er akkurat så god som ryktene skal ha det til. Den er ikke perfekt, men totalopplevelsen er av den gode sorten. Det er delvis på grunn av en balansert og homogen lyd, men også fordi bassen er godt i overkant av hva du kan forvente, eller til og med tro er mulig i enkelte tilfeller.