Elac Air-X 403

Hifi-folk jeg kjenner trekker litt på smilebåndet, og himler svakt med øynene når jeg forteller at jeg spiller på stativhøyttalere hjemme. En ting er at helt tilfeldige folk spiller på disse fuglekassene, men at jeg, som lever av å skrive om lyd, ikke kan få inn et par grandiose gulvhøyttalere i heimen virker jo nesten litt mistenkelig. Så har jeg selvsagt en subwoofer eller to gjemt unna, men det gjør egentlig saken enda verre. Subwoofere? Det skal da vel ikke brukes til Hi-Fi? Hørte jeg ordet fordommer? Jeg tror jeg faktisk gruer meg litt til å fortelle kompisene at jeg ikke lenger kun har stativhøyttalere, men at de er trådløse - med subwoofer, og at jeg har kastet ut hele racket med komponenter, og kun spiller musikk fra nettverket.

Air-X

Den kompakte høyttaleren Air-X 403 har selvsagt sin versjon av den berømte Heil-diskanten på toppen. Den er nå i sin femte generasjon fra Elac og er bedre og mer detaljert enn noensinne. Det gir denne høyttaleren et fantastisk utgangspunkt, og med innebygde forsterkere, aktive delefiltre og trådløs tilkobling, er det også blitt svært så moderne der ned i Tyskland. Nå er ikke denne høyttaleren først og fremst en trådløs høyttaler. Elac er nøye på å fortelle at det er en god aktiv høyttaler som med en egen hub kan gjøres trådløs. Hvis man vil. De er også klare på at den trådløse overføringen, som andre gjerne kaller fullstendig lossless og ukomprimert, ikke låter fullt så godt som når man benytter en skikkelig kabel. Tro oss når vi sier at disse forskjellene ikke er betydelige, men store nok hvis man er vant med å lytte til lyd og hele tiden er ute etter det aller beste man kan får for pengene. Da er det jo egentlig ganske enkelt. Hvis du absolutt ikke har mulighet til å strekke de nødvendige meterne med kabel, kjører du selvsagt trådløst. Hvis du vil utnytte høyttalernes absolutte potensial, kjører du med kabel. Vi har allerede nevnt den flotte JET 5-diskanten. Den er finpusset og oppgradert til generasjon 5, og er den samme som sitter i Elac sine highend-høyttalere. Bass/mellomtonen er et 15cm element som Elac kaller AS-XR. Det betyr krystallmønster og sandwichkonstruksjon for best mulig stivhet og størst mulig demping av resonanser. Forsterkerne yter til sammen inntil 225Watt per høyttaler, og er av typen A/B. Vær oppmerksom på at det veldig ofte benyttes klasse D-forsterker i aktive høyttalere, og at disse foreløpig ikke blir regnet som like gode. Selv om de lærde også her strides temmelig heftig. På baksiden av høyttaleren er det noen små reguleringer det er greit å bli kjent med. Du kan velge mellom hvilket av inntil tre rom høyttalerne skal spille, du kan slå trådløs av og på og du kan velge om høyttaleren skal spille som høyre, venstre eller høyre og venstre kanal. En rekke med dip-switcher gir deg i tillegg mulighet til å regulere for plassering. Du kan for eksempel regulere for veggplassering, om den skal stå fritt i rommet, bass og diskant opp 2dB og loudness, eller du kan velge om IR skal være slått av eller på. Og du kan velge mellom dag og nattmodus for lysdioden i front. Loudness-innstillingen er forresten dynamisk slik at den har større virkning når du spiller lavt, enn når du spiller høyt. Det hele lar seg selvsagt regulere fra en liten fjernkontroll.

Air-X basen

Hvis denne i det hele tatt er aktuell er dette en base som kommuniserer med høyttaleren trådløst, men i tillegg har inngang for en vanlig linje/RCA, et par optiske digitale innganger, en USB-inngang fra PC/MAC og en Aux-inn via en 3,5 mm minijack for tilkobling av bærbare enheter. Du kan også koble til en Bluetooth-dongel på boksen.

Kompakt høyttaler – stor lyd

Det forventes ikke at en såpass liten høyttalere skal spille så stort og voksent, men Air-X 403 er faktisk ganske så potent i bassen. I hvert fall ned i området i underkant av 50Hz. Den er i tillegg stram, kontrollert og presis. De aller dypeste basstonene klarer den ikke å formidle, men det hadde jo vært sensasjonelt om den kunne. Det stopper opp rundt 40Hz, men i veldig mange tilfeller er det mer enn nok. Den bråstopper heller ikke, slik at du har en brukbar følelse av bass også et stykke lenger ned. Jeg er faktisk litt imponert. Oppover i mellombassen er det rytmisk, kontant og ganske saftig, og jeg tror at den kommer til å imponerer mange med sin transientvillighet. I tillegg har den ro nok til å ta en gylden pause mellom hvert anslag. Det gjør at høyttaleren oppfattes som både ryddig og dynamisk. Den viktige mellomtonen er tatt godt vare på, og kanskje særlig der den øvre mellomtonen skjøter med diskanten. På sitt aller beste har den nesten elektrostatenes sammenheng og detaljer, men med mer dynamikk og bedre evner til å takle tøff musikk som avspille ganske høyt. Diskanten bør jo Elac ha orden på. Deres variant av Heil-diskanten har de brukt i så mange konstruksjoner at det rett og slett burde virke, og det gjør det jo også. Du får en makeløs detaljering, en oppløsning som er veldig flott, og du får mer luft og høyde enn det du tror. Som vanlig går det en del musikk på spilleren, og jeg sjekket ut musikken både med og uten den trådløse modulen, og selvsagt da også med og uten direktekobling med kabel. Med en gang er det ikke noen stor forskjell å høre med og uten, men etter en stund, når jeg har lært å kjenne høyttalerne, begynner jeg å ane en liten forskjell. Den er ikke stor, og det går på detaljene i diskantområdet som jeg mener virker en liten smule mattere, og uten den ekstreme kontrasten som JET-diskanten kan varte opp med når den er på sitt beste. Kanskje er det også litt mindre kullsort i bakgrunnen, og det er alltid et tegn på at det oppstår en eller annen form for støy med det trådløse koblet inn. Det er ikke mye, og i daglig bruk er jeg ikke sikker på om dette er vesentlig. 

Jeg velger kablet tilkobling og setter på A House by The River med Allan Taylor. Innspillingen gjør Taylor sin stemme større enn virkeligheten, og det takler disse små høyttalerne på beste måte. Lydbildet er stort, stemmen er dyp og svulstig, men gitaren er fortsatt detaljert, crispy og veldig luftig. For å sjekke hva de egentlig kan i bassen setter jeg på Bliss og deres Song for Olabi. Her får bassene i stort sett alle anlegg jeg har hørt virkelig kjørt seg. Og det får Elac 403 også. De mister ikke taket på bassen, imponerende nok, men kjellerbassen på låta er borte, og da mister den sin flotte tyngde.

Perkusjonsinstrumentene som er parkert i mellomtone-området er derimot veldig presist gjengitt, og med en helt sjelden dynamikk i forhold til størrelsen på høyttaleren. For å tone det helt ned er det klart for Tord Gustavsen. Tears Transforming er vakker, skjør og naken, og blir meget omsorgsfull tatt vare på av høyttaleren. Pianoet er lekkert gjengitt, følsomheten i hvert anslag godt tatt vare på og pianoets klang er lekkert brettet utover lydbildet.  

Konklusjon

Denne pakken må bedømmes som et komplett system med alt du behøver av forsterkere, DAC-er og høyttalere. Det er selvsagt at slikt utstyr krever litt tankevirksomhet og litt tilvenning. At opptil flere av komponentene i racket plutselig blir borte, og plasseres inne i høyttaleren er nytt. Alle vi snakker med mener at det er slik det blir, og at det bare er ultra highend-systemene som kommer til å beholde den tradisjonelle oppbygningen. Når det er sagt er det ingen ting i veien for å koble til en platespiller til dette systemet, heller.

Jeg synes Air-X 403 er et veldig vellykket prosjekt, det låter feiende flott, og de kompakte høyttalerne spiller som om de tror de er middels store gulvstående modeller. Kanskje synes jeg ikke at man må gå trådløst hvis man ikke absolutt må, men det overlater jeg til hver enkelt å beslutte helt på egen hånd.