Nå har ikke Focal dukket opp fra ingen steder med en prisvinnende høyttaler. Selskapet har røtter helt tilbake til slutten av 70-tallet, da bedriften ble etablert i St. Etienne som en avgrening av et ingeniørfirma. Der ble det produsert høyttalerelementer og ganske raskt også høyttalere under navnet JM Lab. Etter hvert forsvant JM Lab-navnet til fordel for å bare bruke Focal også på høyttalerne. De siste 20 årene har Focal vært svært anerkjent, ikke minst på grunn av statement-produkter som Grande Utopia som kom i 1996, og de senere versjonene av denne og de mindre Utopia-modellene.

Sopra

Den nye serien, Sopra, består foreløpig bare av to høyttalere. Sopra No1 er en stativhøyttaler som selges for 90.000 kroner her hjemme. Testmodellen er Sopra No2, en gulvstående høyttaler til 40.000 kroner mer. Focal hadde nemlig ingen høyttalere mellom den nevnte Utopia-serien og den billigere Electra-serien, til tross for at det i hvert fall prismessig var et stort gap mellom de to seriene. I stedet for å lage en blodtrimmet Electra-høyttaler eller en nedstrippet Utopia, så gikk ingeniørene i Focal i tenkeboksen for å utvikle enda bedre elementer og dermed en enda bedre høyttaler uavhengig av de to seriene som allerede var i sortimentet. Det har gitt seg utslag, både i bass- og mellomtone-elementene og diskanten. For å ta den siste først så har Focal utviklet et dekompresjonshorn som sitter på baksiden av selve elementet. Focal kaller dette systemet for «Infinite Horn Loading, IHL» og skal bidra til langt lavere forvrengning i diskantelementet ved at elementet ikke blir påvirket negativt av akustisk kompresjon. Lydbølgene bak elementet blir nemlig gradvis absorbert bakover i hornet. Utvendig vises det ved den mattsorte midtdelen på høyttalerne. Diskanten med sin IHL utgjør hele den «boksen». I bass- og mellomtone-elementene har selve gummiopphenget fått en ekstra avstivingsring. Denne fungerer som en massedemper etter motvektsprinsippet som benyttes i skyskrapere.  Dette reduserer også forvrengning, som igjen skal gi bedre definert mellomtone og bass. Sist, men ikke minst, har Focal utviklet en måte for bedre å kunne kontrollere magnetfeltet som oppstår rundt spolen i elementene. Focal hevder at nøytral induktivitet i mellomtonen, samt den nye avstivningen minimerer forvregningen med hele 70 prosent.

Design

Utviklingen av elementene har gått hånd i hånd med jobben designerne har gjort på Sopra-modellene. Den gulvstående har «som vanlig» mellomtone-elementet plassert over diskanten, der kabinettet gjør en liten knekk. Dette er for å få høyttalernes elementer i korrekt fase med hverandre. Det lekre kabinettet skjuler også en solid konstruksjon med tre separate kammer for bass, mellomtone og diskant, og den nesten sju centimeter tykke frontbaffelen demper alt av uønskede vibrasjoner. Refleksporten sitter for øvrig under hovedkabinettet, og internt er det også satt inn en Helmholz-resonator for å dempe uønskede resonanser. Bak på høyttalerne er det for øvrig kun ett sett med høyttalerterminaler, slik at du kun kan bruke singelwire kabler til disse. Selve terminalene er for øvrig av strålende kvalitet, og laget slik at det er mulig å stramme dem til med bare hendene. Formen på høyttalerne gjør at høyttalerne ikke virker så dominerende i rommet, men med nesten 120 centimenter på strømpelesten (les: spikesene), er de ikke helt små. Vekten på 55 kilo per stykk er også solid. Finish er i svart og hvit pianolakk, oransje eller rød høyglans eller valnøtt, da med matt sort front. Jeg fikk den røde hjem, og den falt umiddelbart i smak hos intereriørmafiaen. På bilder ser den veldig knallrød ut, men i virkeligheten er den litt dypere i tonen.

Saken fortsetter under bildet! 

jjk3hjx9wqdr_stand.jpg

 

Lyden

Første gang jeg hørte disse høyttalerne var på High-end i München i mai. Neste gang i høst på den norske demonstrasjonen. Begge demoene tydet på at Focal hadde noe spesielt i ermet, for lyden var punchy, åpen og delikat. Dette inntrykket viste seg heldigvis ikke å være feil da jeg fikk høyttalerne hjem. Høyttalerne har en voldsom trøkk, og stiller selv mine gamle Wilson Sophia-høyttalere i måten den angriper musikken på, i skyggen. Ikke røft og uvørent, men med en dynamikk og eksplosivitet som skaper et enormt liv i musikken. Det virker rett og slett som om det skal mindre til for å få elementene både til å starte og stoppe på disse Sopra-høyttalerne enn mange andre høyttalere jeg har hørt. Særlig gjelder dette i nedre mellomtone/øvre bass. Det gjør all musikk morsom å lytte på, men er du fan av mer rytmiske saker, kommer du til å elske disse høyttalerne. Bassen går ikke kjellerdypt, men trøkket kompenserer godt. MÅ du ha bass ned mot 20 hertz, eller enda dypere, er det derimot ingen annen utvei enn å komplettere med en subwoofer eller to. Mellomtonen er også en ren fest. Den er sjeldent detaljert og oppløst, slik at enhver detalj slippes igjennom. Det bidrar til en realistisk gjengivelse av både stemmer og soloinstrumenter som mange – også dyrere høyttalere skal slite med å matche. Høyttalerne fremstår likevel ikke som detaljfreaker i seg selv. Det er homogent fra topp til bånn, eller i hvert fall så langt ned som disse høyttalerne går. Overgangen mellom de ulike elementene er så langt jeg har klart å lytte meg meget, meget bra. Det er ingen endring i hverken detaljnivå eller kjapphet i fra det ene elementet til det andre. Skal man være litt pirkete, kan man nok få en liten utfordring med diskanten om man matcher høyttalerne med lystklingende elektronikk. Høyttalerne er brutalt avslørende, så da kan den kanskje bli litt skarp. Ikke slik som tidligere Focal-diskanter, som en del mente låt litt skarpt, nesten uansett. I mitt oppsett var diskanten praktfull, og det var kun på svært få opptak at det kunne bli litt mye oppover. Så selv om klangbalansen totalt sett er veldig nøytral, bør man i hvert fall ha det litt i bakhodet før man drar visakortet. For de som er opptatt av størrelse i lydbildet, imponerer Sopraene voldsomt. Det kan nok ha med den buede fronten å gjøre, for høyttalerne har en fantastisk evne til nesten å forsvinne i lydbildet. Samtidig tegner de opp et stort og presist lydbilde der musikere plasseres med millimeterpresisjon i både dybde og bredde. I dette tilfellet er det nok rommet som setter begrensningene på akustikken, ikke høyttalerne selv.

Konklusjon

En allrounder i ordets aller beste mening. Focal Sopra No2 er fantastiske høyttalere uansett musikksmak. Disse dynamikkbombene bør stå langt oppe på auditionlista til alle som er ute etter høyttalere under 200.000 kroner.