Vipps oss en gave: 129702
Vi må jo innrømme at vi er litt stolte over å ha en etter hvert verdenskjent produsent av forsterkere plassert midt blant oss. Nå er Hegel klar med sin nye integrerte H360, men det gjelder å være litt forsiktig. Forrige gang vi skrøt av et produkt derfra ble vi beskyldt for å være altfor positive til norske produkter. For det kan jo ikke være slik at norske produkter kan ta kampen opp mot de tradisjonelle forsterkergigantene? Som et argument for at det ikke står så helt galt til fikk vi da den mindre H160 fikk EISA-prisen for beste integrerte forsterker i Europa 2015-2016. Vi gratulerer!
Airplay og nettverk
Hegel har etter min mening gjort et helt riktig valg når de har utstyrt H360 med digitale innganger, AirPlay og avspilling via nettverk (DLNA). Det er sikkert mer moro å jakte etter den beste DAC-en, og den beste nettverkspilleren, men det er mye mer praktisk å kunne kjøpe alt du behøver i en eske. De digitale inngangene er 1 coax og 3 optiske og en asynkron USB. Sistnevnte er en litt sjelden USB-variant i DAC-er, men Hegel insisterer på at denne varianten spiller best. Asynkron konvertering av signalene fra en USB betyr at klokkingen foregår i DAC-en, og ikke er hektet på klokkefrekvensen til datamaskinen (adaptiv). Hegel H360 kan spille av lydfiler opp til 24bit/192kHz, og kan også ta imot DSD 64/128.
I tillegg til det digitale er det selvsagt også analoge muligheter. Alle som holder på med hjemmekino vil sikkert sette pris på at den har en HT-inngang som gjør den om til en effektforsterker for frontkanalene i et flerkanal-oppsett. Det finnes også en vanlig RCA-inngang og en XLR-balansert inn. Forsterkeren har også to utganger. En med fast volum og en variabel. Etter å ha spilt på forsterkeren i noen innledende runder er vi sterkt i tvil om en ekstern forsterker er det første vi ønsker å koble til, men den variable utgangen kan også brukes til en ekstern aktiv subwoofer. En etter vår mening undervurdert mulighet for oppsett av stereo, og tilhørende tilpasning til rommet. Det du ikke får er en hodetelefon-utgang. Noe jeg umiddelbart savner på sene kveldstimer. Vi kan likevel forstå at Hegel har tenkt bort denne muligheten, for hvis det skal gjøres riktig havner i hvert fall forsterkeren på den gale siden av kr. 40.000.-. Kanskje det ville hatt en innvirkning på salget. Effekten er hele 250Watt per kanal, noe som burde være nok til de aller fleste så lenge det spilles på normale lyttenivåer, og så lenge strømforsyningen leverer det forsterkeren behøver av strøm.
Lydkvalitet og litt til
Hegel er mest opptatt av å få kontroll over forvrengningen i forsterkeren, og få vekk støy. I tillegg er det full fokus på timing og fasekontroll. Men det går selvsagt ikke an å snike seg unna å utstyre forsterkeren med en skikkelig strømforsyning. I H360 har de også laget en egen strømforsyning for volumkontrollen og DAC-en. Det siste for å sørge for at så lite støy som mulig oppstår i konstruksjonen. Hegel sier selv at støyen er lav, men ikke fullt så lav som i sine separate komponenter. Som vanlig begynner jeg kvelden før med å spille musikk på repeat. Det får forsterkeren gjør til jeg er ferdig med frokosten og er klar for å entre lytterommet. Forhåpentligvis har den fått opp varmen og er klar til å yte sitt absolutt maksimale. Lydkilden jeg velger er min egen Mac Powebook via USB. Filene er litt av hvert egentlig. Noe fra Tidal og noe fra egen NAS i forskjellige oppløsninger mellom 16/44,1 og 24/96, men årsaken til at jeg plukker akkurat den musikken jeg har benyttet underveis, er at jeg også har den på CD, og har dermed mulighet til å sammenlikne lyden over USB med samme musikk på den digitale coax-inngangen. Jeg begynner, også som vanlig, med musikk jeg kjenner spesielt godt, men som ikke utfordrer verken lytterommet eller ørene mine i særlig grad. Denne gangen blir det Natalie Merchant og den nydelige platen Tigerlily. Egentlig hadde jeg tenkt å spille kun et par låter, men jeg blir sittende å høre på hele platen fra begynnelse til slutt. Nå kan ikke det brukes som noe bevis for noe som helst, men det er en viktig iakttagelse når mobilen ikke sjekkes underveis, og når jeg glemmer tid og sted. Når jeg kommer til den nydelige låta Belowed Wife er jeg egentlig allerede solgt, men vi kan jo ikke slutte der. Innspillingen krever fullstendig stillhet og absolutt fravær av forvrengning for å fungere, og det gjør den her. Jeg lar Carnival passere og får en klart fremvoksende gåsehud når I May Know the Word sniker seg inn i øregangen. En småskitten Fender Rhodes står for åpningen og den låter slik den skal, og alle som er opptatt av live-følelse og at musikk på sitt beste skal låte som det gjør i virkeligheten får forhåpentligvis tilfredsstillelse, selv om en Fender Twin Reverb har mer bunn.
Etter at platen har spilt seg ferdig blir det drønnende stille. En slik stillhet du får når du nesten er blitt borte i musikken, og behøver omtrent et minutt for å komme til hektene igjen. Så hvorfor skjer dette meg noen ganger, mens jeg andre ganger nesten ikke klarer å få slått av musikken fort nok, eller direkte kjeder meg og begynner å tenke på noe annet? Jeg oppfatter forsterkeren som ekstremt ren og uforvrengt, men også helt uvanlig lettflytende. Klangkarakteren er kanskje ikke varm nok for enkelte, men den plasserer seg likevel mot den varme siden av nøytral. Og kanskje er den ikke egentlig varm, heller, men spiller slik de instrumentene vi hører på en scene eller i et øvingsrom. Jeg fortsetter med den kraftig oppfriskede utgaven av Amused to Death, men Jeff Beck sitt himmelske gitarspill og QSound som ekstra underholdningsfaktor. Allerede fra første strofe og første ”radiosending” er det klart at dette blir en uvanlig opplevelse. En uvanlig god opplevelse som spikrer deg fast i lyttestolen og som masserer alle sansene dine med en deilig flom av lyd. Den bjelleliknende lyden i Fenderen til Jeff Beck, hans enormt varierte anslag og flytende, deilige gitartoner blir gjengitt sjeldent bra, og surround-effektene er veldig enkle å plassere og holde tak i. Lydbildet er stort, deilig og detaljert, og fokuset er sjeldent flott. I tillegg er det en stillhet og et mørke i bakgrunnen som gjør at alt som tegnes opp i lydbildet blir supertydelig skåret ut og vist frem.
Bass er alltid en viktig parameter, men vi opplever til tider ganske mye diskusjon om hvordan bass egentlig låter. Flere jeg spiller for hjemme synes det er litt lite bass, samtidig som de blir imponert over hvor dypt den går. Jeg må innrømme at jeg liker bassen tørr og stram. Det er noe jeg absolutt synes jeg får med Hegel H360. Den har god presisjon i bassen, veldig mye kraft og kontroll slik at høyttaleren får utnyttet potensialet sitt nedover. Men det er kanskje ikke helt greit å mene – slik det ofte blir omtalt – at en eller annen forsterker får bassen til å gå minst en oktav dypere. En oktav dypere enn 35Hz er 17,5Hz. En lite trolig effekt av å bare koble til en forsterker. Uansett er bassen gjengitt på en måte som skaper fremdrift, tempo og engasjement, og gjør hifi-opplevelsen morsom og gøyal. For meg er et viktige parametere, sammen med dynamikk - noe Hegel H360 leverer i massevis. På H80 som jeg testet for litt over et halvt år siden, syntes jeg den digitale coax-inngangen var svakt mer tydelig, stille og detaljert enn USB-inngangen på samme type musikk, men med H360 er det veldig vanskelig å høre noen forskjell – om det er noen i det hele tatt.
Konklusjon
Tusenkroners-spørsmålet er alltid om den spiller fantastisk mye bedre enn konkurrentene. Noen opplagte konkurrenter er Parasound HINT, Bladelius Thor mk-III, Devialet 120, eller for å gå i den helt andre retningen, Audio Research VSI60 som akkurat nå selges for knallprisen kr. 40.000.-, eller Norma IPA-140. Jeg føler at disse forsterkerne har kvaliteter det er lett å like: Parasound med sitt underholdende og spreke lydbildet, Bladelius sin detaljerikdom og evne til å forføre, Devialet sin presisjon og superkontroll og Audio Research sin organiske og engasjerende lydgjengivelse og silkelyden til Norma. Hver og en av dem har nok enkelte kvaliteter som Hegel H360 kanskje ikke har, og du vil nok komme i situasjoner hvor akkurat ditt system behøver noe annet for å komme i perfekt balanse, men helheten til Hegel er god, kraften føles utømmelig på normale lyttenivåer, og den samlede kvaliteten og balansen mellom DAC, forforsterker og effektforsterker virker utrolig gjennomtenkt. Resultatet er en stor lytteopplevelse, og noen deilige timer, dager og uker foran stereoanlegget. Og fy søren så lei meg jeg var da jeg måtte levere den tilbake!
