Midt ute på et jorde ikke langt fra en av landets beste lakseelver ligger gården til Aleksander. Der holder 30-åringen styr på 180 kuer, kalver og okser, en drøss med griser, digre jorder, noen kaniner, høns, traktorer, to små unger, kone og en over middels stor interesse for musikk og hifi.

Kongelig besøk

Den blide rogalendingen virker å ha kontroll på det meste. Bortsett fra været. I desember i fjor kom nemlig «Synne-floden», en flom som økte vannstanden i elva med fem-seks meter. Aleksander fikk kjelleren i huset sitt fullt av vann bare uker etter innflytting, og i fjøset måtte kuene reddes ut da vannet stod langt opp på veggen. Så ille var det at den unge bonden nærmest ble rikskjendis siden kronprinsen kom på besøk til gården for å se hvor ille flommen hadde vært.

Dessverre for den musikk-interesserte tronarvingen, stod ikke en tur opp i andre etasje i en av driftsbygningene på programmet. Der har nemlig Aleksander bygget seg et fantastisk lytterom på drøyt 40 kvadratmeter.

- Kronprinsen hadde nok likt seg bedre her oppe, ler han, og sier at han gjerne på komme tilbake. Også på lytting.

alex06_main1_small.jpgLytterom på låven

Det kronprinsen nemlig gikk glipp av er nemlig et ekstremt flott lytterom og ditto anlegg.

- Da min blivende kone besøkte meg i leiligheten jeg bodde i inne i byen tidligere, måtte hun nesten krype rundt Avantgarde-høyttalerne for å komme inn, så da vi flyttet hit, hadde hun ikke lyst til å ha det store anlegget i stua. Derfor ble anlegget stående nedpakket i 2,5 år. Dette lytterommet ble bygget på fritida ett års tid etter at driftsbygningen stod ferdig, forteller han.

Rommet er omtrent fem ganger åtte meter og skrår oppover fra 2,4 til over tre meter i taket. Alle veggene er usymmetriske for å hindre stående bølger.  Rommet er bygd som et rom-i-rommet der alle vegger og taket har to lag med gips før det er lagt panel på utsiden. Gulvet er av furu dekket med vegg-til-vegg-teppe.

- Det er bygget sånn for at det skal være solid, men det er ikke lydisolert, sier den hifi- og ikke minst musikkinteresserte bonden.

På begge langveggene har han akustikkplater fra Rockwool trukket med gardinstoff fra IKEA, og bak den tre seter store kinosofaen med integrerte «stressless-aktige»-stoler henger det svarte diffusorer av typen Svanå Golden Horn.

Forståelsesfull kone

Som bonde og småbarnsfar med unger på åtte måneder og 3,5 år, er det derimot ikke hver dag Aleksander får satt seg ned i «hulen» sin. Det blir med en eller to kvelder i uka.

- Kona skjønner at dette er min store lidenskap, så hver søndag kveld har jeg alenetid her oppe. Da kan jeg spille så høyt jeg vil, sier han, og innrømmer samtidig at det er ganske høyt.

- Jeg er dårlig på å ha musikken i bakgrunnen. Når jeg lytter gjør jeg det konsentrert. Jeg bruker anlegget til avslapning og avkobling. For å koble helt av så må jeg spille høyt. Dette er mitt «home-away-from-home». Det tror jeg alle menn trenger, sier han.

Musikkinteressen hans har alltid vært der, den voldsomme hifi-interessen, eller kanskje riktigere interessen for lyd presentert med hornhøyttalere, eksploderte for nesten ti år siden.

alex05__rack_small.jpgMåtte låne forsterker

Sine første hornhøyttalere, Avantgarde Uno, kjøpte han i 2007.

- Det skjedde etter en grensesprengende opplevelse på Horten-messa det året. Der ble det spilt på Avantgarde Duo Mezzo, minnes han.

Unoene kostet imidlertid såpass mye at han måtte selge alt han hadde av hifi-utstyr for å få råd.

- Forsterker måtte jeg derfor låne, og signalkilden var en Denon dvd-spiller, men for en hifi-jypling som meg var Uno en åpenbaring uansett musikk, sier han glødende.

I ett år spilte han på Avantgarde Uno. De ble deretter byttet ut i Avantgarde Duo som han hadde i sju år, før Trio Omega Classico fra samme produsent inntok anlegget. Nå utgjør de frontrekka sammen med fire digre basskasser fra nederlandske BD-Design. De subwooferne er passive. Med andre ord trengs det eksterne forsterkere til dem, ikke slik som de fleste subwoofere som har innebygde forsterkere. I Aleksander sitt oppsett er det to stykk Parasound A21 som har fått den jobben. Det betyr 250 watt til rådighet for hver eneste basskasse. Det skulle være mer enn nok, siden de har en følsomhet på 101 desibel.

Progrock og dødmetall

At den første stormende horn-forelskelsen fra 2007 ikke på noen måte har avtatt, kan i stor grad skyldes Aleksander sin favorittmusikk.

- Min musikksmak krever trøkk, og her er det både trøkk og dynamikk, men også finesse og oppløsning oppover. Det skal være gøy å spille musikk, sier han.

Som for mange var det nemlig Metallica som fanget ham først. I tillegg til hip-hop. Deretter ble det bare tyngre og tyngre. Nå er det Death Metal og progrock som er favorittene på musikkmenyen.

- Med vinyl og horn har det blitt mye gammel musikk. Særlig 70-talls progrock, smiler han og nevner Gentle Giant og Frank Zappa blant sine progrockfavoritter.

Det selv om han er født mer enn seks år etter at 70-tallet sa takk og farvel.

- Jeg har jo ikke opplevd 70-tallet, men sjelen i musikken er veldig ekte, og 70-tallsmusikken var veldig nyskapende. Mye av metallmusikken og hardrocken har sitt utspring i 70-tallet. Det er veldig fascinerende, påpeker han.

Selv om brorparten av musikken hans er av det tyngre slaget, hender det at han setter på annen musikk også. Enten det er Elvis, Johnny Cash, Beatles eller Elton John.

- Jo, men begynnelsen på Goodbye Yellow Brick Road med Elton John er progrock så god som noen, fastholder den musikkinteresserte bonden i det han setter på plata bare for å få understreket poenget sitt.alex012_small.jpg

Også film og dans

I lytterommet henger det også en projektor og et lerret, og bak de store Avantgarde-hornene har han gjemt to SVS-subwoofere som brukes til film.

- Jeg er veldig fornøyd med dette rommet og litt av målet har vært at ungene også skal kunne bruke det, blant annet til å se film og å danse til musikk. Jeg har også hatt naboer på besøk for konsertopplevelser her oppe, forteller han.

Den kvelden eller to han får brukt rommet selv, starter gjerne etter at ungene har lagt seg i halv åtte-tiden. Da holder han det gjerne gående til midnatt.

- Jeg kan høre musikk på alle slags musikkanlegg. Det er musikken som er viktigst, men jeg er jo også veldig glad i gadgets. Det gir et kick når alt stemmer lydmessig på favorittplata, og dette er det beste anlegget jeg har hørt til å gjengi den musikken jeg liker best, poengterer han.

Nesten i mål

Det skyldes definitivt ikke at Aleksander kun har hørt anlegg i traktoravstand fra gården sin.

-  Det er viktig å høre forskjellige anlegg, og jeg har vært hos veldig mange og hørt på deres anlegg. Dette er derimot bygget opp etter min egne lydpreferanser, påpeker han.

Han innrømmer nemlig glatt at det finnes anlegg han har hørt som gjør enkelte ting bedre enn det han får til i lytterommet sitt. Uten at det virker å plate ham nevneverdig.

- Jeg blir veldig fascinert når jeg hører anlegg med god dybde. Det kunne gjerne dette anlegget hatt, men horn og dybde er ingen optimal kombinasjon, og vil heller aldri bli det, sier han.

Han regner seg nemlig ferdig på høyttaler og forsterkersiden. Det betyr at både Avantgarde-horn, BD-Design-basskassene og Air Tight- og Parasound-forsterkerne trolig blir stående i oppsettet lenge. Likevel er det ingen grunn til å tro at Aleksander vil få roet ned alle hifi-byttenevrosene med det første. Som vinylfrelst er jo variasjonene bortimot uendelige.

alex010_small.jpgTo spillere og fire tonearmer

- Jeg har vært bitt av vinylbasillen to ganger. Første gang for åtte år siden da jeg fikk opparbeidet meg en god samling, men jeg gikk lei da platespilleren jeg hadde den gang ble gruset lydmessig av en dCS cd-spiller. Det endte med at jeg solgte alt. Inkludert platene, sier Aleksander og klarer ikke å legge skjul på at akkurat salget av platene kanskje ikke var det smarteste han har gjort.

For rundt 3,5 år siden beit nemlig vinylbasillen ham hardt igjen, og denne gangen virker det som om viruset ikke lar seg fjerne.

- Jeg kjøpte en Revolver platespiller og fant ut at dette ville jeg fortsette med. Jeg har innsett at jeg koser meg mer med LP-plater når jeg må spille en hel plate i slengen, framfor å bytte hele tiden slik man gjør digitalt. Nå spiller jeg kanskje en digital plate i måneden, sier han.

Revolver-spilleren er for øvrig historie. Nå har han to platespillere, hver med to tonearmer.

- Jeg har hatt Raven-spilleren i 2,5 år og Garrarden ett år kortere. Så har jeg byttet litt på både pickuper og tonearmer, sier han.

- Men hvorfor må man ha to platespillere?

- Det er ingen som MÅ ha to platespillere, men det er jo gøy.  Raven-spilleren med Kuzma 4Point-armen er den beste lydmessig med best dynamikk og sortest bakgrunn, men jeg er også veldig glad i Garrarden. Den fikk jeg kjøpt grisebillig på Ebay. Så skrudde jeg den helt fra hverandre og begynte å kjøpe deler til den for å sette den i stand. Jeg har lagt veldig mye jobb i den, og den har en helt annen lyd enn en beltedrevet spiller, forklarer han.

Det er også på Garrarden han har planer for de neste oppgraderingene i anlegget.

- Jeg skal ha et nytt mellomhjul og en ny tallerken på Garrarden. I tillegg venter jeg på en Atlas SL fra Lyra, sier han.

Tror ikke på blindtesting

Litt tuning for å få enda bedre mellombass står også på agendaen.

- Jeg er ikke helt i mål der. Lyden er annerledes enn da jeg hadde Bryston PA-forsterkere og analogt delefilter, så jeg skal bruke tid på innstillingene på det digitale delefilteret for å få det til å bli enda bedre.alex017_small.jpg

Og med tid, mener Aleksander tid.

- Jeg bruker alltid mye tid til å lytte meg fram til forskjeller. Jeg har ingen tro på blindtesting i eget anlegg. I stedet lytter jeg på nye ting i anlegget i minst en måned før jeg bestemmer meg for om det er bedre eller bare annerledes. I tillegg gjør jeg bare ett bytte om gangen. Jeg har brent meg før på å gjøre massse samtidig. Da roter man seg ofte totalt vekk siden det blir for mye som kan justeres. Da blir man fort gal, og det har jeg ikke lyst til, ler han.

Eks-trommeslager

Når han driver og tester, har han ikke, slik som mange andre, en favorittplate som han bruker for å avdekke forskjeller. I stedet har han en favorittbunke med LPer, men innholdet i den endrer seg ofte.

- Kanskje bortsett fra plata Vermin med Old Man’s Child, bandet til Galder fra Dimmu Borgir. Kompleksiteten i den musikken fascinerer meg, og jeg liker kjappe, tekniske trommeslagere. Det gjør musikken veldig spennende, sier han og avslører at han selv spilte trommer i band da han var yngre.

Man kan jo lure på om det er tilfeldig at låta Aleksander setter på fra den plata heter War on Fidelity, men det er i hvert fall lett å høre på trommeslageren at han dekker alle krav death metal-tilhengeren setter til trommeslagere.

- Gojira er at av mine andre favorittband, og også de har en fantastisk trommis. Det er sjelden jeg hører på musikk uten trommer, og jeg skal skaffe meg trommesett igjen. Det er kjempegøy å spille, smiler han.

Det er nemlig alltid trommene han hører på når han skal detektere forskjell i lyden i eget anlegg – eller andres.

- Et godt trommeopptak dekker hele frekvensområdet fra cymbalene i toppen til de dypeste basstrommene, og de høyttalerne jeg har nå er de eneste jeg har hørt som kan gjengi et trommesett på en troverdig måte, sier han.

Analog avslapningalex015_small.jpg

Sånn musikk er det for øvrig sjelden han får oppleve på hifimessene han besøker.

- Jeg har hatt med egen musikk noen ganger, men har nesten blitt kastet ut, sier han.

Han kunne nesten kastet ut digital-riggen sin også, for tiden da lyden fra vinylriggen ble gruset av en cd-spiller er definitivt forbi.

- Jeg har vel hatt 12-15 dacer innom i alle prisklasser, og selv om dCS er bra, så er det langt unna en god vinylrigg. Digitalt er helt fint det, helt til du sammenligner med vinyl. Og det som er gøy med vinyl er at jeg kan få alle plater til å fungere med to spillere og fire armer, sier Aleksander og finner fram enda en LP-plate fra samlinga.

- Det går jo ikke an å slappe av sånn når man hører på digital musikk, sier han og lukker øynene.

Og plutselig var det midnatt igjen.

Slik låter det

Hos Aleksander er det virkelig som å være på konsert, men med langt bedre lyd enn noen konsert jeg har vært på. Det er et helt avsindig trøkk, fullstendig uten problemer med å holde kontrollen. Det er som å bli truffet av luftkanoner og spesielt på høyt lydnivå. Det er fysisk umulig ikke å bli revet med, og når bonden setter på både progrock og ikke minst death metal er dynamikken voldsom, men også ekstremt detaljert. De doble basstrommene som dundrer på i et vanvittig tempo mudres aldri til, men holdes i et kontrollert jerngrep. Det er rett og slett utrolig imponerende. Samtidig er det såpass deilig klang og godt med detaljer oppover at man ikke MÅ spille hardrock for å nyte lyden av anlegget. Både John Coltrane og The Band som vi også spilte låt utrolig bra. Særlig sistnevntes «Up on Cripple Creek» vist hvor heftig dette anlegget kan groove. Mine eneste ankepunkter går på den nevnte holografien som ikke er slik jeg liker, men også litt manglende detaljer i mellombassen. Der synes jeg det ble litt mer trøkk enn finesse, men det kan jo tenkes at det er nettopp det Aleksander har planer om å rette opp når han skal jobbe mer med det elektroniske delefilteret sitt. Jeg kommer mer enn gjerne tilbake hit. Ikke bare på grunn av en svært hyggelig vært, men også fordi jeg virkelig digget lyden. 

Utstyr

Høyttalere: Avantgarde Trio Omega Classico

Subwoofere: 4 stk. BD-Design passive subwoofere med to stk. 15-tommere per kasse.

Forforsterker: E.A.R. 912

Effektforsterkere: Air Tight 211 monoblokker (til hornene), 2 stk. Parasound A21 til bassene

Digitalt delefilter: Groundsound

Platespillerforsterker: E.A.R. 324, Lyra Erodion og Audio Note AN-S1 step-ups

Platespiller 1: TW Acoustic Raven Two med Kuzma 4point tonearm påmontert en Van den Hul Colibri XPW og en TriPlanar tonearm påmontert en London Decca Reference.

Platespiller 2: Garrard 401 med en Origin Live Conquerer mk3 tonearm påmontert en Lyra Delos pickup og en Jelco SA-750 9-tommers tonearm påmontert en Van Den Hul Colibri XCPLW pickup

Digital-spiller: Oppo BDP-105D

Digital til analog-konverter: dCS Paganini

Projektor: Sim2 Crystal 35

Subwoofere til film: 2 stk. SVS PC-12

Strømrens: Trafomatic 500

Rack: Solid Tech Radius Solo

Kabler: Blue Jeans Cables og hjemmelagde kabler.

Annet: Base Technology DVD dempeplattformer, Vibracones komponentføtter