Hjemme hos Gunnar

Det er deilig å bruke penger, innrømmer Gunnar Floeng. Det er litt som Rolls Royce: må du spørre hva det koster, har du ikke råd.

- Av og til bruker jeg mer penger enn jeg burde gjort. Jeg er generell shopaholiker og synes det er deilig å bruke penger. Men det har ikke fått noen konsekvenser.

- Så du har ikke gått i «Luksusfellen»?

- Overhodet ikke. Jeg har aldri hatt et inkassovarsel og har styring.

Gunnar er befriende ærlig. Han innrømmer det mange bemidlede middelaldrende menn lider av: Jeg MÅ ha 3 fot lenger båt, litt grommere mekanisk klokke eller kanskje bare betale 20 000 kroner for en litt lettere og stivere ramme til sykkelen.

Det er mange fristelser. Men Gunnar har en løsning:

 - Jeg har en regel. Jeg kan bare ha en dilla av gangen, smiler han.

Perfeksjonist til fingerspissene

De fem siste årene har det vært hifi som har vært hans hovedsyssel. Han har brukt hundrevis av timer for å komme frem til drømmelyden.

Det var ikke noe helt spesielt som skjedde som gjorde at jeg fikk dilla. Det grodde egentlig bare frem et ønske om å få bedre lyd for å øke gleden med å høre på musikk.

Og når Gunnar får dilla, får han skikkelig dilla.

- Det er flere som har sagt jeg er perfeksjonist. Så dette anlegget er nok et utslag av denne perfeksjonismen. Jeg har en tilbøyelighet til å gå hele veien.

Skikkelig dyp bass

Siden 2012 har det vært 35 forskjellige komponenter inn og ut av anlegget. 30 ganger har han forandret ting med anlegget og vurdert hva det betyr for lyden. Han har rett og slett laget et skjema som starter på 100 og viser med et +tall hvor mye hvert skifte gir av forbedring på lyden. Akkurat nå er tallet for anlegget 360, men med Gunnars besluttsomhet blir nok tallet enda høyere om kort tid.

Hans jakt etter god bass gir en pekepinn på hvor nøye han er. Han kjøpte Martin Logan Montis elektrostathøyttalere med innbygd aktiv bass. De går ned til 29 hz. Men det var ikke nok.

- Jeg ble anbefalt av leverandøren å supplere Montis`ene med et par ordentlige subber. Så det gjorde jeg, forklarer han.

(artikkelen fortsetter under bildet) 

Men det var ikke hvilke som helst subber han kjøpte, men 2 stykk Paradigm Sub 1. Med 3400 watt tilgjengelig kan de presse ut 144 db (60 hz/3 % THD+N) bass fra 12 stykk 8 tommere. De går ned til avgrunnsdype 12 hz.

Men Gunnar var fremdeles ikke fornøyd med bassen som hadde et par dipper i frekvenskurven.

- Så da kjøpte jeg denne lille karen her, sier han og peker på siden av sofaen. Der er det nok en Paradigm-sub, men denne gangen den litt mer beskjedene Seismic 110.

For å stramme opp bassen ytterligere har han de spesialbygde TAS Concepts isolasjonsplattformene til sine subwoofere.

Spiller høyt

Det er bare å gå i dekning når Gunnar Floeng fyrer opp anlegget. Her er det kraft nok til å blåse ned HELE nabolaget, og det gjør han nesten når volumet tikker oppover. Han liker nemlig å høre musikk på skikkelig live-nivå.

- De fleste reagerer på volumet jeg liker å ha i stua. Jeg spiller opp mot 100 db. Men når jeg kommer opp dit, låter det ikke bra lenger. Det vrenger nok litt i membranet til elektrostatene. Så et utviklingspotensiale kan være å skifte høyttalere for å kunne spille mellom 103-106 db, sier han og tilføyer:

 Jeg må selvfølgelig si at det er maksnivå. Jeg spiller ikke alltid så høyt.

- Du er ikke redd for hørselen?

- Nei, tinnitusen er konstant. Når jeg spiller høyt, kan den bli verre en stund etterpå. Men så går den tilbake til normalen. Derfor unner jeg meg av og til å spille høyt. Jeg har jo spilt i band, så det er ikke så rart at jeg har fått tinnitus. Men den plager meg ikke.

Svensktopp i skinnslips

For Gunnars musikkinteresse startet som saksofonist og keyboardist i forskjellige band

- Det var deilig med trøkk i horna og driv i bandet. Så bakgrunnen som livemusiker er nok noe av grunnen til at jeg spiller høyt hjemme.

Gunnar begynte å spille i band på ungdomsskolen da han var 14 år.

- Bandet het Break up, og det varte bare litt over ett år, smiler han.

- I gymnas- og studietiden begynte vi å spille til dans. Vi dro etterhvert Sør-Norge rundt med det røffe og funky dansebandet Al Capone Band som spilte låter som «Birdland» av Weather Report, sier Gunnar og husker tilbake på storhetstiden.

 Men på 80-tallet begynte DJ`ene å ta over for dansebandene, og det ble mindre spillejobber på steder som Casablanca, Ridderhallen og Zhivago i Oslo. Det var ikke mange spillejobber i de andre byene heller.

- Men det var marked for svensktopp. På den fronten hadde ikke DJ`ene tatt over. Så vi tok på oss hvite dresser og rosa tynne skinnslips og dannet dansebandet Gimmics som skulle sjarmere de gamle damene, ler Gunnar og tilføyer:

Det var jo litt ironisk for vi likte ikke musikken engang Men det ga spillejobber.

I begynnelsen av 30-årene la han keyboard og saksofon på hylla og nå er det sjelden han spiller:

- Det digitale flygelet jeg hadde i kroken der, er solgt. Jeg gadd ikke se på at det samlet støv lenger. De seneste årene har spillingen vært mest pliktløp. Litt begravelser, konfirmasjoner og bryllup til folk i familien.

Den spede hifi-begynnelse

Siden han var glad i musikk fikk han seg et bra stereoanlegg allerede som 24-åring i 1984.

- Det besto av Carlsson OA-52-høyttalere. De som så ut som en liten barnestol, og jeg husker de kostet 12 000 kroner. Så var det en svær subwoofer fra Audio Pro, en Denon CD-spiller og for- og effektforsterker fra NAD. Carlsson-høyttalerne var artige. Man kunne være hvor som helst i rommet og høre de like godt. Men det var ikke særlig trøkk eller følelse av scene. Men i forhold til datidens krav var de bra, og det var nok dette anlegget som la grunnlaget for den mer ekstreme hifi-interessen senere, sier Gunnar.

Etter noen år begynte han å jobbe i Vika ved siden av Oslo Hi Fi Center og da fikk han lyst på nytt anlegg.

- Jeg gikk til Geir Tømmervik (sjefen for Oslo Hi Fi Center) og sa jeg skulle ha anlegg. Da jeg hørte Burmester Rondo på Adyton X3 høyttalere var jeg i himmelen.  De hadde en helt spesiell huslyd som absolutt var farget. Men på sitt beste låt det som en veldig bra musikkprodusent hadde skrudd lyden på opptaket. Det skar litt i ørene av og til og bassen var ikke helt i orden, men jeg hadde veldig glede av anlegget, sier Gunnar.

Perfeksjon i musikksamlingen

Han har også mye glede av sin musikksamling på datamaskinen. Men i motsetning til andre som legger inn mest mulig musikk, prøver Gunnar å krympe samlingen sin.

- Jeg hadde 7000 sanger, men det var altfor mye dritt. Så da måtte jeg ta en opprydning og har nå 5800 sanger. Det er sjelden bare bra sanger på et album. Så hvis jeg hører en sang jeg ikke ønsker å høre igjen, sletter jeg den. Dermed slipper jeg å høre på musikk jeg ikke liker, sier Gunnar som trekker frem jazztrompetisten Nils Petter Molvær, sangerinnen Inger Marie Gundersen og dZihan & Kamien som noen av sine favorittartister.

Gunnar har også lagt inn en kalkyle i musikkprogrammet JRiver som gjør at han kan stille inn jevnt volum på sin Burmester 808.

- Nivåene analyseres automatisk av JRiver som leser igjennom titlene og lagrer et volum. Så bruker jeg en kalkyle som viser hvilket volum som jeg kan bruke for å ha samme lydnivå på alle låtene.

- Skjønner du at folk kan synes det er litt nerdete?

- Ja, det er nok ikke sånn alle bruker JRiver, men det er naturlig for meg som drev med programmering og teknisk utvikling i en tidligere karriere, sier han med et smil.

Lytting i lyset

Denne perfeksjonismen brukte han i arbeidet med anlegget sitt. Det var ingen lett oppgave han tok på seg. Den lyse, trivelige stua består nemlig av to rom som gjør at oppstillingen av anlegget er nesten umulig.

Dessuten har han sans for moderne design som gjør at rommene er ganske minimalistisk innredet. Dermed begynte han å måle rommet og finne riktige equalizing av bassen.

Dessuten plasserte han ut dekorative absorbenter med trykk på, nesten usynlige diffusorer og et lekre takabsorbenter som går i ett med interiøret.

For Gunnar ønsket å bruke stua og ikke skape et eget lytterom gjemt bort i kjelleren:

- Jeg bruker mye tid foran anlegget. Minimum en time hver dag. Da er det en fordel ikke å ha et eget lytterom, men ha musikken lett tilgjengelig her i stua.

- Så er det jo også litt lysere og mer trivelig i en stue som dette?

- Jeg synes ikke det er en fordel. Jeg synes anlegget låter best når det er mørkt ute. Så for meg hadde det vært greit å sitte i et mørk rom uten vinduer, sier Gunnar.

Men for oss som har en mørk kjeller med mørke overflater, blir man misunnelig på det skinnende anlegg som funkler i sollyset i Asker.

Slik låter det

Når du setter deg ned i sofaen hos Gunnar og han vrenger opp volumet, blir du imponert. Det er en utrolig dynamikk og en slående klarhet. Det nitidige arbeidet med anlegget har gjort at alt rusk er ryddet bort.

Så når Chris Botti slår til med «Good Morning Heartache», får trompeten hans skikkelig trøkk. Du hører den karakteristiske lyden av metall uten at det gjør vondt i ørene. Men når eieren blir fristet til å skru opp volumet til 100 db, sprekker lyden litt og blir noe presset. Det er tross alt elektrostater vi hører på. Det merker vi forøvrig tydelig når Jill Scott kommer inn på vokal. Det er så klart og gjennomsiktig som bare elektrostater kan gjøre det.

Men jeg har spart det beste til slutt: Bassen. Jeg er totalt bassfreak og har samme subbene som Gunnar. Men han har fått til bassen enda bedre enn meg. Når han setter på Yello, er bassen så dyp og stram at jeg bare har hørt lignende på basstårnene til MBL og norske Audio Insight. Det er rett og slett referanseklasse.

Men intet anlegg er perfekt og svakheten hos Gunnar er at han ikke helt klarer å få frem dybden i perspektivet. Men i hans rom kan det være en umulig oppgave. På den andre siden Gunnar er en som ikke gir seg så lett. Så kanskje han ordner opp i det også.

Utstyrsliste:

Digital front end: Asrock Beebox, IFI USB Power, Berkley Audio USB D/D kondverter, Briscati Design M1 SE dual mono D/A konverter.

Forsterkere: Burmester 808 MK5 og to Burmester 956 MK2.

Høyttalere: Martin Logan Montis, 2 stykk Paradigm Signature Sub 1 med TAS Concepst plattformer og en Paradigm Reference Seismic 110.

Strøm: Furutech Gold uttak med egen 16 amper kurs, Isol-8 Substation Ingegra og Gigawatt PC-4 EVO strømrensere.

Kabler: Transparent Reference MM2, Van Damme og Blue Jean.

Akustikkprodukter: Ecophon Solo takabsorbenter, RPG Art absorbenter bak høyttalerne, SOS absorbent på vegg og RPG Bad Arc diffusor på andre veggen og Drapilux Akustik gardiner bak lytteposisjon.

Rack: Grand Prix Audio Monza.