Svigerfar mistet nesten nattesøvn da han så huset Jørgen og kona hadde kjøpt ikke langt fra Drammen sentrum. De to hadde falt fullstendig for huset, men Jørgens svigerfar skjønte raskt at her ble det mye å gjøre Ikke bare for de nye huseierne, men også for ham selv.

Hele huset trengte full oppussing, og Jørgen innrømmer at det har gått med rimelig mye tid, innsats og ressurser i prosessen. Nå er huset ferdig, og fremstår aldeles fantastisk. Det har beholdt sin «gammelt hus»-sjarm, men er samtidig ultrahipt uten å virke som en reklamekampanje for et interiørmagasin. Dette er absolutt ikke etter «less-is-more»-stilen. Heldigivis. «Me like very much».

Stor stue, lite anlegg

Men Jørgen har spart det beste til slutt, selv om kostnaden langt fra er i samme liga som husprosjektet. Anlegget hans er nemlig en liten perle. Eller skal man kanskje si flere små perler. For verken høyttalere eller forsterkere dominerer rommet, men sklir inn som naturlige deler av en visuell totalopplevelse.

Det er som de er skapt for denne stua. Eller disse stuene, siden det ligger tre stykker etter hverandre med en total lengde på hele 12 meter. Hovedanlegget står nemlig i den første stua, og der Jørgen sitter og lytter på musikk er i den store åpningen mellom stue nummer en og nummer to. Det finnes ikke en refleksjon bak hodet hans som kan ødelegge musikkopplevelsen.

jorgen (2).jpgAkustikkremedier finnes ikke, men bokhyller og andre møbler skaper et godt lyttemiljø i rommet. Det er ikke for dødt, men heller ikke for levende. Sistnevnte skyldes nok også at volumet Jørgen foretrekker å høre musikk på, er svært moderat. Sammenlignet med volumet Gunnar som Stereo+ besøkte i forrige nummer er det nesten natt og dag, men hvem har sagt at man må spille høyt for å nyte musikk. I hvert fall ingen i dette huset.

Ga seg selv belønning

Da han vokste opp kom musikken fra radioen, men som student ble det først en Onkyo-receiver, før det begynte å balle på seg da han flytta til Drammen.

- Jeg ble veldig godt kjent med gutta på Hifiklubben, og hadde en NAD Silverline S300 og både Dali og Snell-høyttalere. NAD-forsterkeren røyk fire ganger på to år, men gutta på Hifiklubben var veldig skvære, så jeg fikk byttet til en Classé CAP100-forsterker. Den var knallbra, minnes han.

På den hadde han koblet et par KEF Reference 102.3-høyttalere. Sammen utgjorde det stammen i anlegget i ti år.

- Før det var det hektisk bytting siden jeg fikk gode priser hos Hifiklubben, smiler han. Gjennom dette oppdaget han også rørutstyr.

- Det var en hybridforsterker fra Audiomat som vekket den interessen, innrømmer han.

Derfor satte han opp en gulrot til seg selv. Når oppussingen av huset var ferdig, skulle han kjøpe seg anlegg. Et ordentlig et.

- Jeg ville ha en belønning for oppussingen, forteller han.

Ville bygge selv

I utgangspunktet ville han bygge sin egen rørforsterker, men uten svart belte i lodding, begynte han å frekventere internettforum etter internettforum i jakten på akkurat det byggesettet som ville tilfredsstille hans behov.

- Det ble utrolig mange timer internettbruk, og jeg var nok naiv som planla å bygge selv, sier han.

Internettjakten førte ham til slutt på nettforumet til den amerikanske hifiprodusenten Decware. Der ble han værende en måned, og fristelsen til å prøve noe fra Decware ble bare større og større. Utfordringen var at Steve Deckert, mannen bak Decware, kunne være travel og noe vanskelig å få tak i på epost. Ergo var det bare en måte å få kontakt med ham på. Telefon.

- Jeg ringte ham mens jeg var på jobbsamling før jul i 2013, og han spurte meg ut om hvordan jeg hørte på musikk, hvordan rom og muligheter var og hva jeg tenkte å bruke av penger på anlegget, forteller Jørgen.

«Steve og hans folk håndbygger hver bestilling, og Jørgen forteller at forsterkerne sølv-loddet uten kretskort, og det brukes kun få, men gode komponenter.

- Det er håndverk av skikkelig kvalitet, og kan kanskje betraktes som selvbygg satt i system, og jeg ville nok ikke klart å bygge noe slikt selv, uansett antall forsøk, sier han.

jorgen (4)_1024x683.jpgPå bakgrunn av telefonsamtalen på jobbsamlinga, fikk han en anbefaling av hvilken forsterker som ville passe, men Deckert kom også med en advarsel.

- Han var kritisk til KEF-høyttalerne mine, siden de har så avansert delefilter, med såpass lav effekt i forsterkerne ville de bli for tunge å dra for Decware-forsterkeren, sier han.

Custombygde høyttalere

Det betød nye timer på internett og ulike forum, der både Zu-, Tannoy- og Klipsch-høyttalere ble vurdert.

- Jeg var veldig nære å kjøpe Klipsch, avslører han.

I stedet ble det en ny telefonbestilling. Denne gangen til Omega Loudspeakers, også det et amerikansk «one man»-firma.  

- Jeg måtte betale en tredel av summen ved bestilling, og det var tre måneders leveringstid. Jeg må innrømme at jeg var nervøs, siden jeg ikke hørte noe fra dem på de tre månedene, men plutselig dukket høyttalerne opp, smiler han

Høyttalerne er heller ikke hyllevare, men custombygget for Jørgen basert på modellen 7XRS. Høyttalerne har en følsomhet på 98 desibel, er delefilterløse, og Omega oppgir dem til å spille ned til 38 hertz. Det har to 6,5-tommers alnico-elementer utviklet og laget av Louis Chocos. Det ene av de to elementene er fullstone, Driverne, men hvor den ene er en fulltonedriver med såkalt whizzercone som gir bedre effekt i høye frekvenser, mens den andre er begrenset oppad til 200hz med en aircoil.

Spent på lyden

Både Omega og Decware opererer med 30 dagers angrefrist, men Jørgen legger ikke skjul på at han var spent.

- Det jeg var mest spent på var jo lyden. Resonnementet mitt var at jeg skulle kunne spille lavt om kvelden, men hvordan det faktisk kom til å låte, hadde jeg ikke realistisk mulighet for å vite sikkert. Det til tross for at jeg var veldig klar på hva det var jeg var ute etter. Likevel følte jeg meg ganske trygg, siden begge firmaene lever av entusiastene på nettforumene sine og tilbakemeldingene som kom frem der, både i forhold forretningssiden og kvaliteten er gode. Det skal ikke mange upopulære handler til før både Decware og Omega får problemer, sier han.

At forsterkerne blir levert med livstidsgaranti og høyttalerne med ti års garanti beroliget ytterligere, spesielt på utførelse og byggekvalitet.  

- Jeg følte jeg kunne evaluere lyden mye utfra det jeg leste på forumet, men det var jo begrensa med anmeldelser av utstyret. Derfor var jeg spent på hvordan jeg kom til å treffe på lydsignaturen og mine preferanser, sier han.

Det ville i tilfelle betydd mange timer nedtur. Hver uke. Noen nedtur ble det imidlertid ikke.

- Jeg har ikke mulighet eller ønske om å bytte utstyr hele tiden, så jeg var avhengig av noe jeg kunne være fornøyd med over tid. Dette anlegget låter veldig behagelig, og jeg kaller det bare rødvinsanlegget, ler han.

Forbedringen kan jo også gjøres om han ønsker.

- En subwoofer vil kunne falle heldig inn hvis jeg finner en som passer oppsettet for øvrig, sier han.

jorgen (5).jpgIkke noe festanlegg

Jørgen innrømmer at han ikke har den største referanserammen med lytting på mange ulike anlegg i mange rom, men har likevel funnet ut at han er glad i mye detaljer i lyden.

- Jeg kan høre det samme albumet over flere måneder, og med et anlegg som presenterer mye detaljer, kan jeg oppdage små nye ting i musikken og i de kjente platene. Det får jeg med dette anlegget, sier han fornøyd.

Noe fest-anlegg er det imidlertid ikke.

- Dette er ikke anlegget for hæla i taket når man drikker øl med gutta. Skal jeg spille ordentlig høyt, bruker jeg hodetelefonene, forteller han.

– Jeg var realistisk og visste at jeg ville spille temmelig mye musikk alene eller bare vi to og ønsket derfor å ha et oppsett som fungerer aller best for den typen bruk. I forhold til mitt vanlige lyttenivå har jeg også en del å gå på hvis jeg skulle ønske det. Likevel, ingen bilder faller ned fra veggen, og det lever jeg godt med, understreker Jørgen.

Bakgrunnsmusikk

Aude’ze LCD-3-hodetelefonene fikk han for øvrig av kona i 40-årsgave. Forsterkeren han bruker er den integrerte Decware Mini Torii-forsterkeren han først brukte i hovedanlegget. Den yter bare fire watt, men har en lydsignatur som er utviklet med nettopp de hodetelefonene.

- Hun trodde det var lukkede hodetelefoner, sier han med et lite smil med tanke på hvordan kona reagerte da hun fint kunne høre lyden selv uten å ha hodetelefonene på.

- Jeg tror kjæresten min liker å ha det stille når hun kan det. Hun spiller i hvert fall ikke alene på anlegget, men vi sitter veldig ofte og prater med musikk på i bakgrunnen, forklarer han.

– Jeg spiller veldig mye alene, men vi lytter også - på vår måte - en del sammen, og selv om kompromissene er tydelige er de gode og fungerer godt for oss, poengterer han.

Oppgraderingsplaner

Mini Torii’en fungerte for øvrig som hovedforsterker i oppsettet fram til i vinter. Da dukket det opp et par monoblokker, også de fra Decware. Super Zen Triode Mono yter bare 2,7 watt per kanal, og har innebygget volumkontroll. Ulempen er at de bare har en inngang, så når Jørgen skal bytte fra digital avspilling med Sonos via Cambridge-dacen sin til Thorens-platespilleren og Decware-platespillerforsterkeren, må han koble om. Fysisk.

- Jeg så faktisk feil da jeg bestilte monoblokkene, så jeg har planer om og behov for å oppgradere med en forforsterker. Hadde jeg sagt fra til Steve Deckert, hadde han imidlertid satt inn en inngang til i monoblokkene og en vippebryter for å velge inngang. Den integrerte forsterkeren hadde nemlig to innganger, så det var kanskje derfor jeg ikke var oppmerksom på det, sier han.

Det er imidlertid ikke bare ny forforsterker han har lyst på.

- Jeg sparer både til ny forforsterker og digitalkonverter, sier han.

jorgen (7).jpgIkke altfor dyrt

Sammenlignet med mange andre anlegg, trenger han imidlertid ikke å spare så voldsomt mye. Monoblokkene kostet ham under 3000 dollar, høyttalerne under 3500 dollar og riaa-trinnet 1700 dollar. Pluss moms og frakt.

Platespilleren fra Thorens kjøpte han billig fra England, men frakten til Norge doblet prisen.

- Jeg har fått bytta tonearmskabel og spilleren har vært hos Roar Malmin til modifisering, sier han.

Like kraftig modifisering som huset hans har gjennomgått, var det imidlertid ikke. For der huset trengte mye jobb, mye materialer og mye penger for å få alt rett, traff Jørgen sin egen blink med anlegget fra Decware og Omega.

Mens aprilkvelden blir mørkere og mørkere, demper Jørgen også lyset i stua der anlegget står. Stolen vris mot høyttalerne, og på spilleren ligger en favorittplate.

Sakte senker han tonearmen og pickupens stift ned på den svarte vinylen.

Det gløder i de mange rørene fra Decware-forsterkerne.

Så blir alt musikk.

Slik låter det

Det finnes sikkert mer dynamiske anlegg. Det finnes anlegg med dypere og mer kontant bass, og det finnes sikkert mer oppløste anlegg, men du skal være asfaltert fra halsen både oppover og nedover for ikke å få ståpels og tårer i øya av den måten Jørgen sitt anlegg formidler nerven i musikken og evner å krype under huden på deg.

Selv på det lydnivået Jørgen liker å spille på, slipper lyden høyttalerne fullstendig. Lyden bretter seg ut mellom høyttalerne og skaper et stort lydbildet både i dybden og bredden. For meg som er så opptatt av holografi i lydgjengivelsen, er det bare å nyte presis plassering av instrumenter og stemmer i lydbildet. Det er nok mulig at det ville vært litt refleksjoner fra vinduer og vegger rundt anlegget dersom man spilte virkelig høyt, men når jeg sitter i lyttestolen, hører jeg kun anlegget.

Det skyldes nok også plasseringen av høyttalerne godt ut fra alle vegger. Det gir ekstremt bra holografi, dog kanskje et litt lavt lydbilde. Klangen er homogen, og det er lite som minner om myten som sier at rørutstyr har lite diskant, feit mellomtone og bløt bass. Her er det masse detaljer i hele lydbildet, og uten noen påtatt pondus i mellomtonen.

Likevel vil nok plasseringen av høyttalerne i rommet ikke gi høyttalerne så mye hjelp nedover i bassen som de nok ville fått om de var plassert nærmere veggen bak. For der høyttalerkonstruktøren oppgir nedre frekvens til 38 hertz, ville jeg nok satt en 100-lapp eller tre på at i Jørgen sitt rom, er det neppe veldig mye nivå under 50 hertz. Der kan han nok ha noe å hente ved å prøve seg fram med en subwoofer eller to.

 Uten det er dette neppe noe oppsett for bassfreakene, men var det jeg som skulle velge mellom holografi og den dypeste bassen, hadde jeg nok kommet til akkurat den samme konklusjonen som Jørgen.

Selv glemte jeg nemlig helt dypbass etter få minutter, og tok meg i å bare nyte musikkens innerste vesen, der man lekende lett kunne følge de hvert instrument- og hver stemme sin egenklang i lydbildet, uten tanke på diskant, bass, mellomtone eller holografi.

Hva mer kan man egentlig kreve?

Dette var rett og slett rørende lekkert.

På alle måter. 

Utstyr:

Integrert forsterker/hodetelefonforsterker: Decware Mini Torii, integrert, single ended pentode-forsterker på fire watt i 8 Ohm med 6v6-baserte rør i pentodekobling.

Hodetelefoner: Aude’ze LCD-3

Platespiller: Thorens TD-160 med modifisert strømforsyning

Tonearm: Mission 774 og modifisert tonearmskabel

Pickup: Ortonfon 2M Black

Platespillerforsterker/RIAA-trinn: Decware ZP3 rør-trinn med 5U4GE likeretterrør, OA3-rør til spenningsregulering, to stk. 12AX7- og ett stk. 12AU7 inngangsrør.

Monoforsterkere: Decware Super Zen Triode Mono med volumkontroll. 2,7 watt i 8 Ohm. SW-83 utgangsrør (ekvivalent til EL-84), 5U4GE likeretterrør, OA3-rør til spenningsregulering og 6922 inngangsrør.

Høyttalere: Custombygde Omega-høyttalere, basert på 7XRS-modellen. To Alnico 6,5-tommers elementer, kun det øverste med diskant. Delefilterløse, men kutter oppover ved 200 hertz ved hjelp av air coil. Følsomhet på 98 desibel og frekvensområde fra 38-20.000 hertz.

Streamer: Sonos

Digitalkonverter: Cambrigde DacMagic+

Kabler: Zen Wave Audio signal- og høyttalerkabler