Interessen for hi-fi ble vekket allerede tidlig på ungdomsskolen. Akkurat hvorfor, husker ikke Kjetil helt.

- Men det ble vel prata om sånt i gjengen, konkluderer han.

78-liters høyttalere

Som 14-åring kjøpte han seg en Tandberg TR1010 receiver. Platespilleren var en Dual 1229 med Shure-element.

- Høyttalere hadde jeg ikke råd til, så jeg brukte et par par Lenco hodetelefoner, smiler han.  Året etterpå, i 1973 stod han til konfirmasjon.

- Dagen etter konfirmasjonen kjøpte jeg høyttalere. De het Nova og var veldig spesielle med hvit finish og pleksiglassfront som kunne fås i ulike farger. Jeg kjøpte Nova 260 som var 26-liters høyttalere, sier Kjetil.

Senere ble det et par Nova til, men denne gangen Nova 780. Da selvsagt på 78 liter.

- De bygde jeg selv, forteller han.hhk001.jpg

Hi-fi-bibliotek

Kjetil skaffet seg også Tandberg 9100x båndopptaker.

- Jeg holdt meg til Tandberg lenge. Jeg hadde blant annet Tandberg sin 3000-serie med for- og effektforsterker og tuner. Den første Tandbergen min har jeg forresten ennå. Den står på hytta og spiller sammen med en Denon cd-spiller og JBL-høyttalere, forklarer han.

Nå er ikke Tandberg-receiveren det eneste gamle hifi-remediet han har tatt vare på.  I en bod står en Sansui 929 platespiller, en Technics kassettspiller og en radiotuner. I kjelleren står det et nesten komplett sett med danske High Fidelity-blader fra tidlig 70-tall til bladet ble lagt ned for en del år siden.

- Det er rene biblioteket der nede. Jeg mangler riktignok noen blader fra 1984. Da skulle jeg spare penger, sier han nærmest unnskyldende.

Med det utstyret han har kunne han laget et minimuseum i tilknytning til hi-fi-biblioteket.

- Jeg har jo en Tandberg Troll forsterker og et par DAS proffhøyttalere som jeg kunne koblet opp sammen med Sansui-spilleren og Technics-kassettspilleren, sier han ivrig.

Cerwin Vega og disco

Som for mange var det musikk-interessen som førte Kjetil inn i hi-fi-verdenen.

- Jeg hørte på glamrock, Nazareth og Slade på 70-tallet og var ingen feinschmecker på musikk, men det førte til at jeg ble mer og mer interessert i utstyret, sier han og sender noe av skylda over på Oslo Hifi Center.

- Vi vanket der nede helt fra de åpnet på 70-tallet. Vi kom inn i hi-fi-miljøet og ble mer og mer tent, forteller han.

Musikk- og lydinteressen gjorde at han sammen med en kamerat startet et selskap som drev med mobil-disco. 

- Vi het Vega disco siden vi brukte Cerwin Vega høyttalere og var landets største på mobilt diskotek. Jeg husker vi kjørte for Bærumsrussen på Kalvøya med høyttalene Colloseum kino i Oslo hadde brukt til Earthquake-filmen. Da var det klar og høy lyd på hele øya, ler han.

Han hadde også Cerwin Vega-høyttalere hjemme en periode også, men den gangen var Cerwin Vega litt annerledes enn i dag.

- Vi var faktisk på fabrikken deres i USA i 1978. Da hadde de gode høyttalere for vårt bruk og for hjemmebruk. Det var greie kvalitetshøyttalere den gangen. I dag er det bare høyttalere for å spille høyt. Uten tanke på kvaliteten, sukker han.

Via ProAc til Martin Logan

Nå har ikke Kjetil gått rett fra Tandberg til Cerwin Vega – og blitt der. Uten at han har noen liste over hva han har hatt til en hver tid, så nevner han både ProAc-høyttalere og elektronikk og forsterkere fra Jeff Rowland og Accuphase.

hhk003.jpg- Jeg har handlet mye hos Tor på Lyric Hifi. Jeg hadde mye Accuphase, blant annet en integrert sak. Så kom klasse D-forsterkeren til Jeff Rowland. Den synes jeg var alright, men jeg ble likevel påvirket av kompisen min fra Vega Disco-tiden som ikke var spesielt begeistret for klasse D-forsterkere, til å prøve nye ting.  Derfor prøvde jeg den store klasse A-forsterkeren A-70 fra Accuphase, men den synes jeg ikke var verdt pengene. I stedet fikk jeg prøve Bryston og det synes jeg var helt greit, sier han.

ProAc-høyttalerne hadde nemlig måttet vike for Martin Logan, amerikanske elektrostathøyttalere som ikke er kjent for å være spesielt lettdrevne.

- Da jeg overtok denne leiligheten etter foreldrene mine, hadde jeg kjøpt et par Martin Logan Request-høyttalere for å fylle den 40-kvadratmeter store stua med lyd. Deretter kjøpte jeg modellen Vantage som skulle være 80 prosent av lyden til toppmodellen Summit til halve prisen. Det var det jo selvsagt ikke, men jeg fikk heldigvis tak i et brukt par Summit for sju-åtte år siden, sier han.

Ny effektforsterker

Lenge spilte han på en Bryston 4B effektforsterker. Den ble byttet til noe bedre i fjor.

- Det ble noe helt annet med 14B-effekttrinnet. Det er to 7B-effektforsterkere i ett kabinett. Jeg har ikke råd til å kjøpe det aller dyreste utstyret, men med den effektforsterkeren ble lyden mye bedre og prisen akseptabel.  Selv om jeg hører andre steder lyd som kanskje er bedre, så er det alltid godt å komme hjem til mitt eget anlegg. Her kan jeg sitte lenge å lytte på musikk, sier han fornøyd.

Noen umiddelbare bytteplaner har han heller ikke.

- Fordelen med å ha alt fra Bryston er at jeg kan styre alt med en fjernkontroll.  Jeg kjøpte den nye Bryston dacen i vår, og det blir dyrt om jeg skal bytte til noe som er bedre nå, selv om det hadde vært spennende å høre de nye mk3-versjonene av effektforsterkerne til Bryston. De får veldig gode anmeldelser. Men ifølge en hørseltest-app så hører jeg ikke stort over 12.500 hertz likevel. Derfor trenger jeg ikke noe som går til 40.000 hertz, ler han.

F**n for en forskjell

Tester og mer eller mindre gode hi-fi-venner gjorde for øvrig sitt til at elektrikeren fra Oslo kjøpte seg dyrere kabler.

- Jeg kan jo regne på kapasistans og resistans i kabler, men som elektriker snakker vi jo bare om tverrsnitt og hva de tåler av strøm, smiler han. Den gamle Vega Disco-kompisen kom nemlig med et par kabler som ble satt inn i anlegget til Kjetil, og forskjellen var såpass at alt Kjetil fikk sagt var et ord man helst ikke skal si eller skrive på fire bokstaver.

- Det var forskjell, så påvirket av tester og kompiser endte jeg etterhvert med PM Audio sine Black Magic Emotion SE-kabler både som signal- og høyttalerkabler, forteller han.

Mer tolerant

Forskjell har det også blitt på musikklyttinga. Kjetil innrømmer nemlig at glamrocken fra 70-tallet ikke blir lyttet like mye til i dag.

- Det har vel både med alder og at bekjentskaper har introdusert meg for ny musikk. Derfor har musikksmaken og musikkinteressen utviklet seg. Nå hører jeg mye på Pink Floyd, Dire Straits og norske artister som Secret Garden og Synnøve Rognlien, og plater fra det norske plateselskapet 2L. Jeg hører også på melodiøs jazz, særlig med saksofon, sier han. Men LP-platene har han stua vekk til fordel for cd-plater og nedlastet musikk.

hhk006.jpg- Jeg må ikke sette audiofile plater for å kunne lytte til musikk. Særlig etter at jeg byttet effektforsterker synes jeg at musikk som låt kjedelig før, låter bedre nå. Anlegget er blitt mer tolerant overfor dårligere innspillinger, understreker han.

Ikke det at det gjør noe med gode innspillinger heller. De nedlastede høyoppløste versjonene av gamle David Bowie- og Fleetwood Mac-plater har overrasket positivt.

- Rumours med Fleetwood Mac på cd låter kjedelig, mens den nedlastede versjonen er det mer sprut i, hevder han.

Egen referanse

Han avviser for øvrig at han er noen kritisk lytter. Kjetil er glad i musikk og glad i god lyd, men å beskrive lyden er ikke noe han har tatt doktorgrad i.

- Jeg er ikke så flink til å lytte eller beskrive hva jeg hører. Nesten uansett om det er mitt eget eller andres anlegg, men for meg er god lyd at det er sømløst hele veien oppover. Jeg kunne nok hatt enda mer luft i toppen, og de innebygde bassforsterkerne i høyttalerne kunne jeg klart meg uten, selv om effektforsterkeren fra Bryston påvirker bassen i høyttalerne også. Men jeg er ikke superkritisk og ergrer meg for mye over lyden. Den lyden jeg har her hjemme er min referanse, og den er jeg veldig glad i. Og det til en brøkdel av prisen andre anlegg koster, sier han.

Det hindrer ham imidlertid ikke fra å drømme.

- Hvis jeg skulle startet på nytt igjen med samme budsjettet som nå, så hadde det kanskje blitt en vanlig høyttaler som Rockport eller Wilson, og den Boulder-forsterkeren du testet i Stereo+ ser jo veldig spennende ut, men problemet er at bruktmarkedet er så dårlig at man ikke får noe igjen for utstyret man selger, sier han.

Stue, ikke lydrom

Om lyden kunne blitt bedre med annet utstyr er en ting. Kjetil er nemlig også fullstendig klar over at lydenkvaliteten kunne gjort nok et hopp med litt annerledes plassering av anlegget i stua og kanskje med hjelp av akustikkprodukter. Innsikten til tross, så er det ikke åpenbart at det vil skje.

hhk010.jpg- Stua skal fungere til annet enn bare lyd. Derfor står nok ikke anlegget optimalt plassert. Jeg har forsøkt noen akustikkprodukter, men synes ikke det ble noen forskjell. Det kunne vært morsomt å prøve litt mer, men jeg har ikke forsket noe på det, sier han, og legger igjen en dårlig skjult invitasjon til folk som måtte ha akustikkprodukter de tror vil fungere.

Startet hi-fi-forening

Selv er han med jevne mellomrom på både hi-fi-messer i inn- og utland og på besøk hos hi-fi-venner. Han er også aktiv i Oslo Audio Society*, en forening for hi-fi-interesserte som han selv var med å starte for 15 år siden.

- Det er givende å ha en sånn klubb for å få impulser fra andre. Da kan vi som har felles interesser møtes, sier mannen med nummer 001 i OAS sitt medlemsregister.

Med sommeren tilbakelagt blir det også mer musikklytting på «Number one» som han kalles i OAS-kretser.

- Jeg bruker jo anlegget mest om vinteren. I helgene på sommeren er jeg på hytta, og da bruker jeg anlegget der, men mest til radiolytting. Her hjemme hører jeg heller på musikk enn å skru på TVen med mindre det er noe jeg absolutt vil se. Derfor blir det musikkspilling en time eller to stort sett hver eneste kveld, sier Kjetil.

Slik låter det

Kjetil er opptatt av at det skal være sømløst fra mellomtonen og popover og det er det definitivt. Det er ingenting som stikker seg negativt frem og musikken flyter lett og luftig fra panelene. Slik Kjetil har satt opp anlegget slipper lyden veldig fra høyttalerne, på en slik måte at det først er når lyder er mikset kun i den ene eller andre høyttaleren at man hører hvor lyden kommer fra. Ellers fylles rommet mellom høyttalerne med vellyd. For min egen del ble jeg positivt overrasket over integrasjonen mellom bass-elementene og elektrostatpanelene. Jeg har hørt langt mindre vellykkede Martin Logan-oppsett enn dette. Jeg savner dog litt dybde i lydbildet og man kan heller ikke spille spesielt høyt før både TV-skjermen i midten og parketten på gulvet skaper refleksjoner som kan gi litt gjalling. Det forsvinner imidlertid så fort man skrur ned lyden. Det ble også bedre lyd når Kjetil vippet høyttalerne litt opp i bakkant, slik at panelene ble stående litt mindre vinklet bakover. Det ga bedre fokus og bedre diskant. Det er uansett ikke vanskelig å være enig med Kjetil i at dette er et anlegg som det er godt å høre musikk på. Også i lange lytteøkter. Det er et utvilsomt et kvalitetstegn.

* OAS ledes i dag av undertegnede journalist.

Utstyr

Forforsterker: Bryston BP-26

Effektforsterker: Bryston 14B SST mk2

Cd-spiller: Bryston BCD-1

Digitalspiller: Bryston BDP-1

Digital-til-analog-konverter: BDA-3

Strømrenser: Isotek Mini-Sub

DVD-audio-spiller: Toshiba SD-900E

Høyttalere: Martin Logan Summit

Signal- og høyttalerkabler: Black Magic Emotion SE

Digitalkabler: Wireworld og Furutech

Strømkabler: Wireworld og Cardas Reference

Hodetelefoner: Grado SR-325

Tweaks: Audioquest Jitterbug USB-filtre, A.R.T. Q-dampers, Finite Ceraballs og Black Diamond Racing Cones føtter