Med elektronikk på innsiden av øreklokkene, kommer det med ett til noen nye muligheter for å lage lyden slik man ønsker. Det første er jo selvsagt at hodetelefonen har 24bit DAC-er, men i og med at man da også behøver forsterkere, kan man jo lett tenke seg at man kan manipulere lyden litt – hvis man ønsker. I M2L sitter det gode komponenter både i DAC og forsterker og selv om klokkene egentlig er ganske små, har du fått plass til 40mm drivere på innsiden med magneter av neodymium. Selve klokkene er lukket, men uten at støyreduksjonen utenfra er like ”excellent” som det produsenten påstår. De er absolutt ikke dårlige, men ikke tror at du kan bruke dem på trikken eller på et fly, uten at du hører en lyd utenfra. Da må du nok på støykansellerende modeller. Og hva så med strøm? Det får hodetelefonene fra iPhonen eller iPad-en din. Ikke er det spesielt mye som går med heller. Tipper at du knapt merker det på batteriforbruket. På høyre klokke sitter kontrollen for ”play/pause”.

m2l_plug.jpgI bruk

Førsteinntrykket er at denne modellen spiller friskt og godt, og den er godt balansert med en ganske stram og dynamisk bass på undersiden. Prisen plasserer den i kategorien med de mellomdyre hodetelefonene på markedet. Noen kan kanskje finne på å innvende at det er litt dyrt for en middels stor hodetelefon, men den høres stor ut – hvis noen skulle lure. Jeg spiller Bill Frisell sin Guitar in the Space Age og storkoser meg med lyden. Klangbalansen er god, og den har et veldig godt fundament i bunnen. Etter noen timers bruk kommer også detaljer og småkrydder på plass også, og gjør totalopplevelsen god og troverdig. Bill Frisells gitarer får riktig strengetykkelse, og akkurat den riktige bjelleliknende lyden – når de skal. I tillegg er den øvre delen av bassen faktisk veldig god. Bassen som helhet er kontrollert, pass dyp og presis, men den spiller aller best i bassens øvre del. Det er der man får snerten i basstromma, og anslagene på bassgitarer og liknende. Den har veldig godt tempo og en strålende fremdrift, og den har en viss porsjon varme som gjør den god å ha på hodet over lengre tid. Bærekomforten er god, men ikke eksepsjonell, og det tok litt tid før jeg fikk dem plassert på en måte som ikke klemte på øret. Litt frempå øret fungerer som oftest best. Lydbildet er ikke doktorert. Det er altså ingen kunstige lydprosesser i gang for å forsøke å skyve lydbildet mer i retning stereo. Noe som sikkert kunne vært fristende med elektronikken på innsiden av klokkene.

Konklusjon

Jeg liker M2L veldig godt. Faktisk så godt at jeg gjerne anbefaler dem til alle som har en iPhone eller en iPod med lightning-kontakt. Elektronikken gjør at du får litt ekstra lagt til lydopplevelsen. Den er nemlig veldig tydelig, åpen og detaljert og ganske så flott i den øvre delen av bassen. Kanskje er den ikke noe for godstolen hjemme og lange økter med lytting, men det tror jeg ikke Philips har ment at den skal være, heller.