Jeg synes denne lille enheten er bra skrudd og fint designet. Den nødvendige programvare for å kunne avspille DSD-filene er også grei å bruke. De aller fleste vanlige formatene kan imidlertid spilles av fra hvilket som helst program. Har du Wimp eller Spotify, er det kun en enkelt kabel som skal til for å koble deg til godlyden – hvis du har en Mac. På PC-en må du installere drivere. 

I bruk

På innsiden av denne meget kompakte enheten sitter det mye avansert elektronikk og da særlig i form av D/A-konvertere. Disse er på 32bit/384kHz (ESS ES9018) og bør definitivt kunne brukes til denne jobben. I tillegg spilles det av DSD i både DSD64 og i DSD128. Utgangene er minijack, men her må du holde tunga rett i munnen. Den ene er for vanlig 3,5 mm minijack, mens den andre er en stereo-utgang for balanserte hodetelefoner – noe som kun et fåtall av hodetelefonbrukerne der ute i det hele tatt vet hva er. 

Flott lyd

Jeg synes denne enheten låter veldig fint. Det er selvsagt flott oppløst og det gjelder også når du spiller av helt vanlig musikk via Mac-en. DSD låter selvsagt fint, men ikke så mye bedre at jeg synes det er noe å rope høyt om. I tillegg er det litt mer bryderi å spille av og håndtere. 
Lyden er ikke påtrengende, men er heller lettflytende og veldig homogen, og den har en slags organisk karakter som gjør lyttingen til en veldig god opplevelse. 
Kanskje noen vil si at den ikke har noen direkte topp-kvaliteter på noe felt, men det tror jeg ikke betyr så mye. Så lenge den skårer så bra hele veien fra bunn til topp, betyr ikke det all verden. Selv om den kanskje kunne hatt en enda åpnere mellomtone, og enda bedre kontroll i bassen. Den koster jo tross alt litt. 
Med damestemmer som Silje Nergaard, kan du sitte i timesvis og lytte til tekstur, nydelige detaljer i stemmen, flotte og åpent lydbilde, bra fokus på instrumenter og stemmer, og så er det helt stille der hvor det skal være stille. Med tyngre, større og tettere instrumentert musikk er det noen antydninger til at den mister oversikten. Jeg vet ikke hvorfor, men det er som om den mister noe av gjennomsiktigheten, og det er som om det flotte rommet jeg fikk på innspillingen med Nergaard mister litt av glansen. 

Konklusjon

Sony PHA-3 klarer seg godt i forhold til prisklassen, og er blant klasselederne på enkelt sammensatt musikk som jazz, popmusikk og mindre ensembler, men er litt lengre fra toppen når det går litt hardt for seg på innspillingene.