Tekst: Roy Ervin Solstad
Foto: Roy Ervin Solstad og Bowers & Wilkins

Karakterer og konklusjon i bunnen av saken. 

Rett etter andre verdenskrig startet John Bowers og Roy Wilkins opp en radio- og elektronikkbutikk i Worthing, ti kilometer vest for Brighton på den engelske sørkysten. De to hadde møtt hverandre under krigen da begge tjenestegjorde i militæret i troppen som drev med telekommunikasjon og informasjonssystemer, The Royal Corps of Signals, ofte bare kalt Royal Signals.Butikken deres begynte etter hvert å selge forsyne kirker og skoler i regionen med PA-utstyr, ble Bowers mer og mer involvert i å designe og sette sammen høyttalere til formålet. Snart hadde han et lite “samlebånd” for å bygge høyttalere i et verksted bak butikken.

I 1966 trakk John Bowers seg ut av butikkdriften og etablerte Bowers & Wilkins Loudspeakers Ltd. Den første produksjonen foregikk fremdeles i verkstedet bak butikken, og ifølge Wikipedia finnes fremdeles både butikken og rester etter den første høyttalerproduksjonen til John Bowers i Worthing. Det kan jo være verdt et besøk for B&W-frelste. Butikken driftes nå av Roy Wilkins sin sønn, Paul. Den første kommersielle høyttaleren fra B&W het P1 og kom i 1967. Elementene kom fra EMI og Celestion, mens kabinettet og delefilteret var laget av B&W. Siden har produksjonen vokst enormt, og i dag er B&W en av verdens aller største høyttalerprodusenter.mindre 804DD4-Rosenut-beauty-tweeter.jpg

800-serien

Allerede på slutten av 1970-tallet lanserte selskapet sin beste høyttaler til da, med 800-serien. Siden har det kommet stadig nye versjoner og modeller av høyttalerne, der D4-serien er den hittil siste. Tallet indikerer imidlertid ikke at dette er fjerde generasjon siden 800-serien kom på markedet, men den fjerde generasjonen siden 800-serien fikk diamant-diskanter. Skal man oppsummere 800-historien, så kom altså den første 801 i 1979. Den havnet i mange platestudioer, inkludert Abbey Road som EMI drev. Åtte år senere kom 800 Matrix med en helt ny metode for å forsterke kabinettet innvendig. Denne ble utviklet av Laurence Dickie som hadde tatt over som sjefsdesigner før John Bowers døde i 1987. Dickie har senere blitt kjent som mannen som utviklet de legendariske sneglehushøyttalerne B&W Nautilus, før han startet sitt eget høyttalermerke, Vivid Audio.

Tilbake til 804 Matrix, så hadde den en aluminiumsdiskant, kevlar mellomtone og ett Cobex basselement. I 1998 kom 804 Nautilus med det lange diskantrøret som har fulgt 800-serien siden. Kabinettet hadde nå blitt avrundet og det ene basselementet var blitt erstattet av to basselementer, også disse i kevlar. Få år senere ble disse basselementene skiftet ut med Rohacell-basser, og navnet var nå 804S. Utviklingen stoppet imidlertid ikke der, for i 2005 kom 800-serien med diamantdiskant. Dermed ble det naturlige navnet 804 Diamond. Denne ble oppgradert til D2 fem år senere, før B&W dumpet kevlar-mellomtonene sine for første gang siden 1974 da D3-høyttalerne kom med Continuum-mellomtoner i 2015. Disse hadde B&W jobbet med helt siden 2007. Den tredje generasjonen med diamantdiskant holdt koken helt til i fjor, da D4 kom.

Som tidligere inneholder 800-serien fem modeller. 801, 802, 803 og 804 er gulvstående høyttalere, mens 805 er stativmodellen. Det finnes riktignok to senterhøyttalere til 800-serien også, kalt HTM81 og HTM82 som er beregnet for å brukes sammen med de andre høyttalerne i 800-serien.

mindre bw02.jpg804 D4

Mens de tre største gulvstående høyttalerne har hatt mellomtonen i sitt eget «hus», kalt «Turbine Head», har 804 kun hatt diskanten på utsiden av kabinettet. Slik er det fremdeles med 804 D4. Sånn sett ligner nok 804 mer på sin lillebror 805 enn på de tre storebrødrene som alle har Turbine Head-monterte mellomtoner. Nå har imidlertid 804 hentet en del triks som storebrødrene hadde allerede i D3-utgaven. Det mest opplagte er kabinettet. Mens 804 D3 hadde en flat frontbaffel og en avrundet kurve bakover, har 804 omtrent snudd det kabinettet bak fram. Nå er fronten nærmest rund, mens bakplaten i aluminium er helt rett. B&W kaller dette for «reverse wrapped cabinet”, og målet er at frontbaffelen skal sette et mindre akustisk avtrykk gjennom diffraksjoner fra fronten, og at kabinettet skal bli enda mindre påvirket av resonanser innvendig siden det er stivere enn tidligere modeller.

B&W har selv sagt at målet har vært å øke oppløsningen ved å redusere hørbar påvirkning fra kabinettet. Innvendig er det fremdeles matrix-systemet som stiver av kabinettet, men nå er det gjort med nesten to centimeter tykk kryssfiner. Selve kabinettet er laget av tolv lag med bøk som er limt og presset sammen. Deretter gis høyttalerne sin endelige finish, enten i høyglans sort eller hvit, eller mattlakkert rosentre eller valnøtt. Aluminiumsdetaljene, samt den skinnbelagte toppen av kabinettet er i sort finish på rosentre-modellen og den i sort høyglans, mens de to andre finishene leveres med lysegrå alumimiumsdetaljer og skinntopp. Personlig tror jeg det kunne vært flott med sorte detaljer til høyttaleren i valnøtt, men om det er mulig å få det levert, aner jeg ikke.

Mens tidligere 804-modeller har hatt bassrefleksporten på fronten, sitter den nå på undersiden av kabinettet. En egen base som er integrert i konstruksjonen gjør imidlertid sitt til at avstanden fra refleksporten til luften møter en hard flate er konstant, siden basen er hel. Det designet gjør at designerne kan ha full kontroll på hvordan refleksporten vil fungere, i motsetning til om den ikke hadde hatt denne basen. Da ville avstanden kunne variert avhengig av hvilke føtter man utstyrte høyttalerne med, og ikke minst om underlaget var mykt med tepper, eller ulike typer av hardt med tregulv, fliser eller betong.

En slik løsning gjør at høyttalerne også blir lettere å plassere, da de ikke er like kilne på plassering i nærheten av vegger. Når det er sagt, så vil selvsagt en høyttaler som dyttes tett på både side- og frontvegg kunne produsere mer, men mindre artikulert bass enn de vil gjøre med plassering litt ut fra hjørnene i rommet. Er det noe du bør kunne forvente, er det nemlig artikulert bass. Høyttalerne sin form og moderate høyde (ca 107 cm) gjør at de ikke vil dominere selv ganske små rom. I hvert fall ikke visuelt. Det bidrar selvsagt den buede fronten og at selve kabinettet er enda noen centimeter lavere siden toppen av høyttaleren er det lange røret som diskanten sitter i. mindre 804DD4-black-beauty.jpg

Selv om høyttalerne er små, og ikke har de aller største basselementene, så er det lite å si på bassutstrekningen. B&W oppgir nedre frekvensrespons til 24 hertz ved minus tre desibel, og 20 hertz ved minus seks desibel. Den dypeste tonen på et flygel er 28 hertz, mens de aller dypeste orgeltonene ligger på rundt 16 hertz. Det er med andre ord ikke mye – om noe i det hele tatt - av musikken du går glipp av med B&W 804 D4.

Følsomheten ligger på 89 desibel, så du trenger ikke hysterisk mange watt for å få disse til å spille høyt, men uavhengige målinger foretatt av bransjebladet Stereophile, kan tyde på at du likevel må ha en god forsterker som tåler at impedansen dipper helt ned mot to Ohm. B&W oppgir for øvrig tre Ohm som nedre grense. Min forsterker med 45 klasse A-watt drev høyttalerne helt uten problemer, men B&W selv anbefaler fra 50-200 watt, så da vet du omtrent hvor landet ligger. Plasseringsmessig finnes det vanskeligere høyttalere, men B&W anbefaler minst en halvmeter fra front- og sidevegg, samt at avstanden mellom høyttalerne bør være innenfor 1,5 til 3 meter.

Høyttalerne er som du kanskje har forstått en treveis-konstruksjon, der delefrekvensen på hver side av mellomtone-elementet ligger på 3500 og 350 hertz. Toppen håndteres av en 25 mm stor diamantdiskant, mellomtonen av en 13 centimeter stor Continuum konisk mellomtoneelement, mens de to basselementene er koniske Aerofoil-elementer på 16,5 centimeter hver. Diskantelementet er for øvrig stort sett identisk med det som satt i D3, men diskantrøret som det sitter i, er forlenget til nesten 30 centimeter, og magneten til elementet er redesignet.

Mellomtone-elementet har ny avkobling til kabinettet, et oppgradert motorsystem med dobbelt opp med kobber som gir lavere induktans, og et helt nytt oppheng kalt Biomimetic Suspension. Ifølge B&W skal det ha 80 dB lavere støygulv enn forgjengeren ved 1 kilohertz. Også basselementet har blitt oppgradert med antiresonanseplugger med skum i midten av Aerofoil-elementene. Både mellomtonen og de to basselementene sitter også i noen slags rør ut fra den kurvede fronten.

Delefilteret er også oppgradert, der det sitter montert på aluminiumsbasen som utgjør bakplata på høyttalerne. Nå inneholder delefilteret kondensatorer som Mundorf MCap 47, Mcap Supreme og MCap Evo Silver Gold Oils. Det burde tilfredsstille de fleste.

Lyden

Om lyden vil tilfredsstille de fleste er jeg langt mer usikker på. Strengt tatt er jeg vel hundre prosent sikker på at lyden ikke vil tilfredsstille alle. Dette er nemlig noe helt annet enn det svært mange andre høyttalere jeg har hørt de siste årene holder på med. Det er ikke så veldig mange årene siden B&W ble sett på som hifikorrekte og litt kjedelige i lydgjengivelsen, men gudene skal vite at med 804 D4 er kjedelig trolig det siste adjektivet du henter fram fra språkbiblioteket.

Da jeg satte på disse høyttalerne, var sjokket momentant. Såpass små og nette er høyttalerne, at følelsen av å bli overkjørt av en dampveivals lydmessig, var milevis unna det jeg hadde ventet. Jeg følte meg rett og slett overfalt av detaljer, dynamikk og holografi. Jeg husker jeg tenkte at dersom dette er rett, så tar nesten alle andre høyttalerprodusenter feil. Jeg hørte nemlig detaljer i musikken jeg ikke hadde lagt så godt merke til tidligere, og dynamikken fikk meg til å lure på om B&W hadde gjemt unna et par små Klipschhorn bak de små elementene. Det var som om alle parametre var skrudd til elleve. mindre bw04.jpg

Liker du litt ekstra fylde i mellomtonen for at stemmer og soloinstrumenter skal låte med litt mer pondus? Glem det. Dette er ikke høyttalere for romantikere. Ferdig snakka. Som analyseverktøy og som et åpent vindu inn til de innerste delene av hva som ligger i opptaket, er 804 D4 helg geniale. Selv ble jeg fullstendig bergtatt. Selv om det ikke ble lagt til noe for kjente noe sted i gjengivelsen, så var det likevel et skyv av en annen verden. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan de tre større høyttalerne høres ut på Rage Against the Machine, når Tom Morello & Co låter sånn på de minste gulvstående. Jeg har likevel en anelse, og kommer til å mase på importøren for å prøve å presse noen av de større modellene inn på mitt lille lytterom også. Hva med 802 D4 på 12,5 kvadratmeter? Jeg tar meg i å smile bredt bare ved tanken.

Nå skal man i anstendighetens navn nevne at man hører at det ikke er de største elementene på 804-høyttalerne. Mer «kubikk» gir enda mer følelse av kraft og råskap, men til 6,5-tommere å være, var det mildt sagt imponerende.  

Det var nemlig ikke tvil i min sjel om at den dynamikken og det detaljnivået jeg hørte nærmest kom «i veien» for den totale musikkopplevelsen med 804-høyttalerne da jeg koblet dem opp, og det tok faktisk flere dager før jeg klarte å venne meg til det. Samtidig har jeg vært borti noe tilsvarende tidligere. For snart 20 år siden besøkte jeg en jeg hadde truffet på et hififorum som hadde et ekstremt bra anlegg som leverte dynamikk og detaljer og holografi på et nivå mitt eget anlegg klarte. Jeg husker jeg sa til ham at her kommer alt dette i veien for musikken for meg. Det blir for mye detaljer, for mye dynamikk og for mange ting som skjer med millimeterpresisjon i lydbildet. Jeg satt igjen omtrent like forvirra som en fjert i en kurvstol. Så tenkte jeg hva som ville skje dersom han kom hjem til meg og hørte på mitt anlegg som da bestod av Audio Aero Capitole rørbasert cd-spiller med innebygget forforsterker, Conrad-Johnson Premier 350 effektforsterker og Magnepan MG3,6R høyttalere. Han ville trolig tenkt helt motsatt, at i mitt anlegg så ville mangelen på detaljer, dynamikk og presisjonsholografi komme i veien for hans musikkopplevelse.

Det finnes strengt tatt bare en medisin for å sjekke om den hypotesen var riktig, og om den også gjaldt for B&W 804 D4. Det var å lytte på musikk på de høyttalerne så mye som overhodet mulig i testperioden. Heldigvis hadde jeg ingen andre produkter inne til samme tid, så det ble både tre-fire og fem timer lytting hver eneste dag. Det interessante var at etter en tre-fire dager, så skjedde det en endring. Da sluttet jeg å lytte på detaljer, dynamikk og holografi. I stedet ble jeg sittende å nyte musikken, mens jeg nå måtte konsentrere meg mer om å analysere de ulike parameterne til B&W-høyttalerne. Det var en ekstremt interessant øvelse, og viser at å bedømme produkter etter en time eller ti, neppe er den beste måten å gjøre det på. Enkelte produkter trenger mye lenger tid for å sette seg hos deg som lytter. I hvert fall hos meg.mindre 804DD4-Rosenut-beauty-tweeter.jpg

Nå skal det sies at høyttalerne er nådeløse i sin gjengivelse, og særlig i toppen skal det ikke mye til før det kan bli for mye av det gode. Det er en grunn til at B&W selv anbefaler innvinkling av høyttalerne slik at en tenkt linje fra elementene treffer litt foran lytteposisjon. Jeg forsøkte både langt mindre toe-in og vinkling direkte mot lytteposisjon. Mer skulle faktisk ikke til før den øvre mellomtonen og diskanten ble litt i skarpeste laget hos meg. Da skal du også vite at i mitt anlegg står det rørforforsterker og et klasse-A-effekttrinn. Begge burde være god medisin mot aggressiv diskant og øvre mellomtone, men selv det var altså ikke nok med litt feil plassering av høyttalerne.

Greia er nemlig at B&W 804 D4 er såpass avslørende i hele frekvensområdet, at du også skal ha top-notch utstyr i resten av kjeden for å få det utbytte av disse høyttalerne som de fortjener. Prisen har riktignok gått rett i taket med den siste modellen, sammenlignet med den forrige, men ingen høyttalere jeg har hørt i nærheten av denne prisen har avdekket så mye i opptaket som disse. Det er rett og slett helt rått.

Om du vil ha det så rått og brutalt, er en helt annen sak. Henrik Ibsen skrev jo i Vildanden at det langt fra var sikkert at sannheten var det beste for alle. En god livsløgn vil for mange fungere langt bedre, eller som Ibsen helt konkret sa det: Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme.

Konklusjon

Bowers & Wilkins gir deg den nakne sannheten om det som finnes i på cd-plata, LPen eller på musikkfila du har lastet ned eller streamer. Spørsmålet er om du takler den nakne og brutale sannheten eller om du vil ha noe som er pyntet litt mer på, og som er mer behagelig. Det finnes imidlertid bare en måte å finne det ut. Det er å høre B&W 804 D4, men faren er at du kan bli like bergtatt som meg.