Vipps oss en gave: 129702
For karakter og info om importør: Se nederst i saken.
Konstruktøren Jes Kerr startet opp som studiomusiker og produsent, og er født inn i en familie med en sterk musikalsk bakgrunn hvor musikk både ble skapt og lyttet til i heimen. Høyttalerproduksjonen startet opp slik det kanskje burde gjøre med å samle på, pusse opp, oppgradere og modifisere et stort antall forskjellige høyttalerkonstruksjoner allerede i ung alder. Entusiasmen og interessen endte til slutt opp med en formell og forhåpentligvis solid utdannelse fra Anglia Ruskin University.
Egentlig konstruert som en profesjonell monitor
Høyttalerne til Kerr Acoustics ble først kjent i studiobransjen, og var i starten heller ikke tilgjengelige på hjemmemarkedet. Det ble de for et par år siden og etter å ha hørt de spille må vi vel innrømme at de er et hyggelig tilskudd og interessant alternativ i dette markedet.
Kerr Acoustics har ikke gjort noen endringer for å tilpasse høyttalerne til hjemmebruk. Tanken er tydeligvis at gode høyttalere fungerer godt i alle settinger, og at det absolutt ikke er noe i veien for å trekke kravene til presisjon og linearitet fra studio inn i stua. 
Når du ser på de tre modellene de lager, er det nok mange som tenker at dette likner litt på PMC, men Kerr Acoustic har med sine K300 gått en litt annen vei enn Twenty25i-serien ved å bruke en stor 60mm bånddiskant og en16,5cm bass med den typiske kuttede papirmembranen som er hentet fra ScanSpeak. Bassen er montert i en transmisjonslinje som ender ut på nedre delen av fronten, noe som gir en imponerende bassrespons fra den ganske så kompakte høyttaleren.
K300 har faktisk allerede klart å komme seg til mk3-versjonen og har i siste versjon et delefilter som er laget i samarbeide med Holton Audio for økte linearitet og enda litt høyere effektivitet. Effektiviteten er oppgitt til hyggelige 89dB med en nominell impedans på 6ohm. Det gir en høyttaler som er rimelig lettdreven og som ikke behøver en koloss av en forsterker for å spille på hyggelig nivå. Kvaliteten på høyttaleren gjør at den behøver en bra og vellydende forsterker som ikke blir nådeløst avslørt av den superdetaljerte bånddiskanten, men den behøver ikke være særlig kraftigere enn 50-70watt.
Imponerende dyp bass
En ting er at den har en diskant som strekker seg lekende lett opp til over 45kHz og som har en bevegelig masse på 0,027g! Det høres nesten uvirkelig ut. Noe annet, og kanskje enda mer imponerende for de som opptatt av gode bassegenskaper, er at den på grunn av transmisjonslinjeprinsippet går helt ned til 33Hz (+/-3dB), og da snakker vi om en bass som er imponerende ren og kontrollert. Når høyttalere også har en solid mellombass og en åpen og dynamisk mellomtone, er mye gjort. Jobben blir å skjøte sammen alle disse gode egenskapene til
en musikalsk helhet, og der får vi håpe at Holton Audio har hjulpet bra til.
Plassering
Høyttalerne bør åpenbart plasseres på et par gode stativer. Jeg henter frem mine bly og sandfylte 60cm høye stativer, og plasserer høyttalerne der jeg er vant med at stativhøyttalere spiller godt. Det viser seg fort at høyttalerne tåler å plasseres betydelig nærmere veggen enn gjennomsnittet av stativhøyttalere, men de behøver likevel litt luft bak seg. Jeg ender opp med å spille med høyttalerne kun 25cm fra veggen bak. Blir avstanden kortere enn 20cm svarer høyttaleren med et litt for fett og svulmete bassområde, hvor det nok høres morsomt ut for alle som er glade i bass, men hvor bassinstrumentene blir litt for store i størrelse og for dominerende i lydbildet.
Uansett plassering er bassområdet temmelig overveldende. En såpass kortvokst høyttaler skal liksom ikke spille bass på denne måten. Bassen er såpass dyp at du får med deg bunnen til en rekke bassinstrumenter og hvor det ikke bare er dypt, men også svært mye tone og detaljer selv i den dypere enden av bassen. Et par innledende spor for å sjekke gir tydelig beskjed om høy underholdningsfaktor, flott trykk og såpass solid bass at den setter seg godt i magen. 
Monitoregenskaper
En virkelig god referansehøyttaler for studiobruk er også en god høyttaler for stuebruk. Du får imponerende presisjon, null farging og et rikt detaljinnhold, samtidig med utmerket dynamikk og flott holografi.
Den andre veien er ikke nødvendigvis like enkel. En rendyrket hifi-høyttaler i et studio kan gå bra slik det gjør med de mange Bowers and Wilkins 800-serie høyttalerne som står rundt omkring, men som oftest er ikke dette særlig vellykket. HiFi-dyder som mykhet, musikalitet og varme byttes ut med analytiske egenskaper og nådeløs nøyaktighet i gjengivelsen av detaljer.
Kerr Acoustic K300 er mest av det siste, men høyttalerne finnes ikke skarpe eller spisse, og er absolutt ikke slitsomme eller øretrettende over tid. De skaper derimot et meget engasjerende og lyttevennlig lydbilde, og er utrolig fargerike og detaljerte uansett musikksjanger. Veldig mange stativhøyttalere utmerker seg spesielt på enkelte typer musikk, men jeg finner ikke noe i spillelistene mine som høyttaleren sliter med eller ikke fikser. Selv dyp orgelmusikk og store orkestre har Kerr Acoustic formet høyttaleren for å fikse på imponerende vis. Det låter som vanlig aller best på godt produsert musikk med mye innslag av akustiske instrumenter, men allroundegenskapene er virkelig gode.
Allsidigheten viser seg også når det gjelder elektronikken. Jeg ville kanskje holdt meg unna den aller mest analytiske elektronikken, men ellers er det helt greit. Jeg spiller med en Hegel H590 under hele denne testen, og det er etter min mening en ypperlig kombinasjon. Jeg må innrømme at jeg liker det flotte og rene bassfundamentet, den avslappede og likevel superdetaljerte diskanten og den glimrende og ukomprimerte dynamikken i mellomtonen. Det er det mange andre høyttalere som også har, men listen blir brutalt mye kortere når vi skal finne noen med den samme roen, oversikten, kontrollen og den utrolig presise 3-dimensjonaliteten.
Nøytralt og lekkert
Det er mange høyttalere som spiller bra, mange som jeg mener det er verdt å bruke noen penger på, men få jeg vet jeg kommer til å savne når det endelig er pakket ned og levert tilbake til leverandøren. Hvis det ikke hadde vært for at det stadig kommer nye høyttalere inn i testkøen, er Kerr Acoustics K300 et sett høyttalere jeg virkelig kunne tenkt meg og hatt stående på fast basis i stua. Det er sjelden jeg spiller så mye musikk, og med den samme gleden, som jeg har gjort i løpet av en normal testperiode.
Jeg åpner som sagt med noen bass-spor, og blir først overrasket over hvor dypt høyttalerne faktisk går og hvor mektig bassen er. Høyttalere i tilsvarende størrelser har generelt sett en tendens til å begynne nedbremsingen allerede rett i underkant av 50Hz, men her får du fyldig og kontrollert bass som er minst en halv oktav dypere enn det du normalt kan forvente. Da beveger høyttalerne seg ned i bass-området til flere middels store gulvstående høyttalere.
Når du er ferdig med å la deg overraske over den dybden i bassen, og begynner å høre på et bredere utvalg av musikk, er det nok tydeligheten, klarheten og stramheten i de nederste oktavene du vil bli mest imponert av.
Her må det da også være svært stramt, for mellomtonen og diskanten er noe av det mest detaljerte og presise du vil komme over i prisklassen. Ikke fordi det er en bånddiskant, men fordi den anvendte teknologien er så utrolig godt implementert. Det gir et åpent, detaljert og meget presist lydbilde med en snert som gjør musikkopplevelsen god og lyttekveldene ekstra lange.
Når det er sagt er ikke dette en høyttaler som duller med deg. Selv om den er nøytral og fintspillende sier det veldig godt fra når det er harde metalliske klanger eller skarpe dissonanser mellom to fioliner. Det er slik det er med presisjonsverktøy i denne klassen. Den legger ikke til noe, men trekker heller ikke fra noe. Skal du ha en varm og godmodig stativmodell som er høyttalernes ekvivalent til en fyldig rødvin må du lete andre steder. 
Jeg spiller Phoebe Bridgers sin innspilling av Tom Waits sin Georgia Lee, og får en nydelig gjengitt og perfekt fokusert damestemme tegnet opp foran meg. Gjengivelsen er luftig og skjør, og så deilig nær og naken at den fører til dagens første og mest omfattende anfall av gåsehud. Lydbildet er bredt og dypt, og jeg blir litt satt ut av hvor naturlig og troverdig artisten og instrumentene står plassert i rommet. I tillegg er det utrolig lettflytende og åpent, og ikke minst veldig klart. Dette står ikke noe tilbake for opplevelsen av å få nypussede vinduer på våren.
Og så var det Sivert Høyems nydelige og dype stemme og Madrugadas siste album. Chimes at Midnight – og da snakker jeg om hele platen fra første til siste spor. Når du først får startet første spor, er det nesten umulig å slå av, skippe fremover eller på noen måte forstyrre den store stemmen til Høyem. Her er det herlige raspet, brystklangen, fløyelen og en storhet som er litt kilen å få til på en kompakthøyttaler, men som her blir brettet ut i all sin prakt. Du kommer knapt nærmere kjernen i stemmen til Sivert Høyem enn det du kommer med et sett Kerr Acoustic K300 vellykket plassert og med et hifi-system som er detaljert og energisk nok til å gi musikken liv. En hypnotisk opplevelse!
Låta Variations med Submotion Orchestra har en bass som er hinsides egenskapene til de fleste stativhøyttalerne. Det åpner pent med et litt sprøttklingende piano før vokalen og bassen kommer tungt inn i lydbildet. En ting er at K300 klarer å gjengi den dypeste enden av bassen, noe som er imponerende nok i seg selv, men den blir gjengitt uten at den føles komprimert. Lydbildet er i god balanse, kontrollen er imponerende og den dype bassen får aldri lov til å forkludre noe av det som skjer oppover i mellombassen og mellomtonen.
Konklusjon
Jeg må innrømme at jeg har falt pladask for denne høyttalerens åpne, luftige presisjon, den imponerende bassen og dens store og holografiske lydbilde.
