Klipsch HD Wireless 5.1

Allerede på IFA i Berlin, for noe sånt som 15 år siden, spurte jeg Mr Monster Noel Lee, om hva de skulle gjøre når verden ble trådløs. Svaret var at han skulle lage Monster Cableless! Ikke så dumt forslag, men det tok veldig mange år før det har litt særlig aktuelt å lytte til Hi-Fi trådløst. Og en hjemmekino uten kabler? Egentlig har ikke det vært aktuelt uten en del krykkeløsninger før Klipsch sitt RP trådløse system.

Forbausende enkelt å koble opp

Jeg har en kraftig innebygget motstand mot brukerveiledninger, og med en optimistisk mine tenkte jeg at jeg nok skulle fikse de utfordringene som dukket opp. Overraskelsen var stor da hele systemet var på plass i løpet av minutter. Bak på hver høyttalere er det en bryter og et lite panel hvor du forteller høyttaleren og systemet om den er front, center eller bakhøyttaler, og på hvilken side av rommet den står. Så kobler du til hovedenheten, får den inn på en HDMI-kontakt på TV-en, og så sjekker du bare ut at hver enkelt høyttaler fungerer. Og det gjør det! Genialt!

Fleksibelt system

For å ta det viktigste først. Overføringen til høyttalerne skjer opp til 24bit/96kHz trådløs overføring til inntil 8 kanaler. Det gir jo en masse interessant muligheter for oppsett. Ren stereo uten sub, 2.1, 3.1, 5.1 eller 7.1, og så kan alle alternativene kobles til 2 subwoofere, eller uten. Valget er ditt. Kompatible lydformater er PCM opp til 24bit/192kHz, Dolby Digital Plus bitstream, DTS bitstream og Bluetooth aptX. Det eneste som er felles for absolutt alle systemene er kontrolleren RP-Hub1, og den kommer du heller ikke unna! Den koster litt, og gjør startkostnaden høy, og særlig hvis du velger å kjøpe den minste 2.1-pakken med subwoofer og de kompakte 140WM.

Kontrollsenteret

Den lille svarte boksen i plast har som oppgave å kontrollere hele systemet, og imponerer nok ingen verken i utseende, eller oppbygning, og det gjør ikke fjernkontrollen heller. Svart plast helt uten noe finesse, og med tanke på systemets totalkostnad, er dette ganske kjipe greier. Men det virker, er utrolig enkelt å bruke, og da får vi leve med en smule manglende design.

Frontene RP-440WF

Frontene er i vinylfinish, og er litt over meteren høye og består av et Tractrix-horn med en 25mm titan-diskant på baksiden, og 4 stk 4,5tommere i Klipsch sitt cerametallic-materiale. Alle elementene spiller helt ned i bassen, men kun to av dem spiller opp mot diskanthornet. Den innebygde forsterkeren er på 125Watt, og for alle som måtte tro at det er for lite, kan vi melde om at det spiller dundrende høyt. Og det er nok på grunn av Klipsch sin sedvanlige effektivitet. Frontene spiller ned til i underkant av 50Hz, og det er omtrent så dypt som du behøver for å få tyngde i musikken. Og så må det jo sies at de låter ganske fett, og det gjør de også på lavt volum. Noe som det faktisk ikke er særlig mange tilsvarende høyttalere som gjør? Nå kan det hende Klipsch har vært inne og tryllet litt med DSP-ene og har litt loudness når man spiller lavt. Vanskelig å si. Likevel synes vi systemet behøver en subwoofer for å virkelig bli interessant.

Senterhøyttaleren

Senteren RP-440WC er en liggende utgave av frontene med tractrix-hornet i midten av de fire 4.5tommerne. Også denne har en forsterker innebygget på 125watt og den bør dermed henge godt sammen med fronthøyttalerne når du kjører film.

Bakhøyttalerne

RP-140WM er betegnelsen på de bakhøyttalerne som er valgt i systemet jeg har til test, men du kan også bruke fire 440WF for å få enda mer fart og volum. De kompakte høyttalerne 140WM fungerer utmerket som bakhøyttalere, men de kan også benyttes som fronter sammen med en subwoofer i et 2.1-system. Den innebygde forsterkeren er på 50watt, og de har klart å få den til å krabbe ned til rett i underkant av 50Hz. 

Subwooferen

Subwooferen RP-110WSW er en ganske kompakt sak med en innebygget forsterker på 250watt som driver et 10tommer stort element. Det er nok til å skyve nedre grensefrekvens til 27Hz, og da snakker vi om at du får omtrent en ekstra oktav i bassen på undersiden av frontene. Subwooferen er selvsagt også trådløs, men dette systemet gjør seg ikke selv. Du kan ikke bare plassere subwooferen hvor du vil, og satse på at det fungerer. Det samme gjelder for så vidt også de andre høyttalerne i systemet. Du må gjøre en skikkelig jobb med plassering for at dette skal spille optimalt.

Morsom Hi-Fi opplevelse

Jeg spilte inn høyttalerne i omtrent to døgn før jeg startet opp å lytte seriøst til musikk, og det var nok til at ”knirket” mellom mellomtonene og bassene forsvant. Rett ut av esken låter også bassene litt stivt og hardt, men de behøver ikke mer enn noen timer med juling før de går seg til. Hvis du har hørt den eksisterende RP-serien har du en anelse om hvordan denne pakker oppfører seg, men elektronikken gir Klipsch noen flere muligheter til å justere lyden, og det har de tydeligvis også gjort. Det spiller nemlig svært så ryddig, skikkelig og ordentlig, og det låter både detaljert og transparent helt uten at de har fjernet selve Klipsch-varemerket. Nemlig dynamikken. Med litt volum på systemet er dette pur, konsenterte underholdning, og lysten til å spille skikkelig høyt er påtrengende.

Jeg spiller veldig ofte Bliss og deres Song for Olabi, og synes stort sett at de fleste høyttalere jeg har inne klarer å gi et brukbart bilde av eksplosiviteten til all den dominerende perkusjonen. Men de fleste høyttalere, og da snakker vi også om de ganske dyre og eksklusive, rekker ikke disse høyttalerne til knærne når det gjelder dynamikk og spillevilje. Der andre høyttalere i denne prisklassen jobber så svetten siler med å hente ut nødvendig dynamikk, er det som om Klipsch RP-440WF koser vettet av seg. Resultatet er at musikken blir underholdende, sprek og energisk, og gøyalt å lytte til.

Bassen til frontene er stram, noe som ikke burde overraske noen, i og med at den kun strekker seg til rundt 50Hz tar det ikke så lang tid før jeg savner litt ekstra bass. Nå er det ikke akkurat ”litt” ekstra bass man får med RP-110WSW koblet til, men temmelig mye, når det behøves. På Song for Olabi går det fra å være grei nok bass, til å bli dypt og ubesværet. Jeg spiller også Youn Sun Nah og hennes nære og nydelige La Chanson D´helene, og det setter høyttalerne på en helt annen prøve. Stemmen hennes mangler litt transparens og åpenhet, men den er plassert så utrolig flott i lydbildet, og så nydelig fokusert at gåsehuden likevel er et faktum. Når den klassiske gitarer lurer seg inn i lydbildet er anslaget på strengene nydelig, og klangen stor og flott.

Porcupine Tree og deres Anesthetize er neste spor ut, og her forsøker jeg å dra til litt skikkelig på volumkontrollen. Resultatet er knapt til å tro! Det er høyt, men det er fortsatt like uanstrengt, tøft og kontrollert. Det låter typisk Klipsch, men noen ganger er det akkurat det som behøves. Med horn, små elementer og det slanke kabinettet, settes det opp et meget stramt og presist lydbilde. Fokus på instrumenter, stemmer og slagverk er utmerket, og lydbildet er utstrakt både i bredde og dybde, og det har en tredimensjonalitet som er veldig imponerende!

Hjemmekino

Trøste og bære som dette systemet smeller! Det har en spillemåte som henter ut effektene på film som du knapt finner i omtrent samme prisklasse. Dynamikken er fantastisk, og fokus og evne til å plassere hendelsene på filmen er glimrende. Senterhøyttaleren er ekstremt tøff, og håndterer ganske betydelige lydtrykk uten å anstrenge seg spesielt. Det er litt rart å få servert hele denne lydopplevelsen fra en så liten kontroll-enhet, og kanskje noen også vil savne romkorreksjon og andre typiske receiver-fasiliteter. Men det tar ikke lang tid før den strålende filmlyden tar tak i deg, for får deg til å glemme alt som har med utstyr og elektronikk å gjøre. Dette er nemlig utrolig moro! Jeg har seneste Star Wars i spilleren og har vel strengt tatt kun tenkt å spille noen små kutt, men blir sittende å se filmen nesten fra begynnelse til slutt. Det låter spennende, effektig og ekstremt tøft, og akkurat slik du gjerne vil at kino skal være, men nesten aldri er. 

Konklusjon

Med kontroll-modulen, fronthøyttalerne og subwooferen blir dette et ganske kostbart system, men det er viktig å ikke glemme at du faktisk får alt du behøver av forsterkere og elektronikk med på kjøpet.

Klipsch kjører på i sin vante stil, men denne gangen er det med avansert teknologi som hjelpemiddel for å få et 5.1-system med flott lyd og masse kraft-overskudd, som faktisk spiller bedre enn eksisterende og passive RP-Premium. Jeg hadde det gøy da RP-premium kom, men dette er både mer raffinert og hardtslående. Akkurat det som ofte skjer når en produsent tar kontroll på hele kjeden fra forforsterker til høyttaler.

Jeg liker fleksibiliteten og muligheten til å velge alle konfigurasjoner fra et kompakt 2.1-system og opp til et temmelig vilt 7.2-system. Du bestemmer!