Klipsch Reference Premium RP250F

Jeg har nesten vokst opp med horn. Ikke i høyttalere, men i korps. Om det betyr kjempemye vet jeg ikke, men man opparbeider seg et visst øre for hvordan kraften i et blåseinstrument kan høres ut. Tar du med deg en trompetist hjem i stua og ber han om å blåse en åpen tone så sterkt han kan, er du langt forbi hifi-land både når det gjelder kraft, tone og lydnivå. Det går rett og slett ikke an å etterlikne. Men det betyr ikke at det er noen som ikke ønsker å prøve.

Litt kortvokst

I Klipsch sin verden har høyttalerne i de rimelige seriene omtrent de samme proporsjonen. Bruker man da 13cm basser, som her, og LTS-Tractrix-hornet, blir høyttaleren smalere, og følgelig også lavere. Denne måler inn med i overkant av 90cm på strømpelesten. Det gjør den til en ganske kompakt og hyggelig høyttaler å hanskes med. Den er lett å løfte over dørstokken og den er lette å skyve litt rundt for å finne riktig plassering. Riktig plassering er et absolutt must. Hornet er ikke nådig hvis du plasserer høyttaleren uten toe og lar den spille rett i sideveggen. Det er knapt å anbefale. Den behøver litt avstand til sidevegg, men er ikke fullt så kresen på avstand til bakveggen, men det må sies at det har litt med hvor høyt du ønsker å spille. Den har nemlig mye mer bass når volumet øker, enn det man tror.

Høyttaleren oppgis med en effektivitet på 97dB i et vanlig rom, noe som er særdeles mye, og betyr at du slett ikke behøver en masse effekt for å spille høyt. Her holder den veldig lenge med en knallgod 50-Watter. Den er oppgitt til å spille ned til 34Hz, og det er det lett å tro på når man lytter, og faktisk også når jeg skrur på målemikrofonen min. Den strekker seg godt ned mot 35Hz før kurven gir seg forholdsvis brått. Etter at den hjelpen den får av bassporten nedover i bassen ikke er der lengre, faller den som en stein. Likevel må jeg si at man har en flott følelse av både volum og dybde. Kabinettet er i sort, og det er mye bedre enn i den forrige Reference-serien. Selv om du knapt kommer til å få mye kudos fra mor om du drar med deg en slik hjem.

Lyden er sprek

Du aner knapt hva som bor i denne høyttaleren av spilleglede før du har hørt den på et god forsterker. Hegel H360 burde jo være fullstendig overkill, og er det også, hvis du ikke har tenkt å spille høyt, men er likefullt en kilde til uvanlig mye moro. På en Rotel RA12, som er en ganske stille og fredelig, og en ganske fin liten forsterker, er det veldig mye av den samme lytteopplevelsen på lave volum, men når trommeslageren tar 10 meter løpefart og smeller stikka i skarptromma, er det en helt annen følelse av dynamikk. Det blir mer virkelig, nærmere og tøffere. Jeg forsøkte også med en NAD 3020D, og det var storslått med flott og stort lydbilde, fint fokus og en ganske nøktern gjengivelse, men den klarer ikke å utnytte potensialet til RP250F. Bakgrunnsmusikk, vanlig Hi-Fi lytting på moderat nivå og film for familien er greit, men en fest eller et nachspiel behøver mer kraft.

Det som også blir veldig klart er at Klipsch holder på den mer raffinerte lyden til de to store høyttalerne i serien RP260 og RP280. I hvert fall er den mer raffinerte enn noen Klipsch-høyttaler i budsjettklassen noensinne har vært. En ting er forbedringer i hornet, noe helt annet er bedre bass-elementer og ikke minst et bedre og stivere kabinett. Og så er det noe med en mindre høyttalers kortere sideflater og dermed enda større stivhet enn storebrødrene. Hvis man kun hører etter hva denne høyttaleren gjør i den nedre mellomtonen og mellombassen, er det minst på høyde med sine de større høyttalerne i serien, men den flytter ikke rundt på møblene i stua. Det er fortsatt grenser for hvor langt man kommer med relativt moderat størrelse på bassene.

Diskanten spille på en måte som jeg faktisk tror det er mange som med bind for øynene ville insisterte på at det var en vanlig dome. Hornet er fortsatt effektivt, fokuset er utrolig bra - og kanskje til og med klasseledende, og det har en energi som imponerer, men det høres klart annerledes ut enn tidligere modeller. Det skriker mindre, tøffer seg mindre og skjærer ikke ørene av deg hvis du har litt harde vegger i heimen. Selv om det fortsatt må sies at det selv i denne prisklassen finnes høyttalere som spiller mer elegant og mer oppløst.

Likevel ville jeg ikke kjøpt disse for å sitte i en Stressless å lytte til strykekvartetter. Det blir litt som å kjøpe en glefsende kjøter av en vaktbikkje når du egentlig behøver en snill og familievennlig Golden Retriever. Jeg ville derimot kjøpt høyttalerne hvis jeg var ute etter en tøff, forholdsvis veloppdragen, dynamisk og lettdreven høyttaler med mye mer bass enn man skulle tro ut fra størrelsen. Og jeg ville spilt musikk i retning av rock, metall, elektronika – som låter nesten uforståelig bra og techno og så ville jeg selvsagt kjøpt dem til filmbruk!

Konklusjon

Det er fort gjort at det går noen timer når man sitter foran en Klipsch-høyttaler og spiller musikken høyttalerne elsker. Lyden har en fremdrift og en underholdningsfaktor de fleste andre høyttalere på markedet kan se langt etter. Hvis du ikke faller for fristelsen til å kjøpe en alt for liten og for billig forsterker, garanterer vi i Stereo+ at dette blir morsomt. En litt ustødig femmer på grunn av manglende allsidighet.