Jeg vet ikke helt om jeg skal se på dette som et stereo-anlegg, en flyttbar trådløs høyttaler eller en hårføner. Det låter fantastisk mye og godt, den kan slepes med til forskjellige deler av huset og det blåser temmelig friskt når man plasserer ørene i riktig høyde.

Morsom og ekstrem

For å lage en så liten enhet med så mye lyd, er det ikke bare å pakke inn hva som helst av elementer. Her må det smarte løsninger til når det gjelder forsterkere, veldig effektive høyttalere og et bass-system som verden ikke har sett tidligere på en bærbar høyttaler. Klipsch lager morsomme og underholdende høyttalere, og bruker all sin erfaring og litt av teknologien fra den rådyre Palladium-serien for å få Stadium til å låte slik den skal. Det betyr horndiskant, avanserte elementer og to basser som sitter montert mot hverandre for å kunne flytte så mye luft som mulig. Det siste gir bass helt ned til 26Hz, og da snakker vi realt dypt! Forsterkerne er digitale og i stand til å levere inntil 400Watt i korte øyeblikk, men regn med at de er rundt 250-300Watt hvis noen krever et presist svar. Det er fortsatt fantastisk mye. Lydtrykket er oppgitt til over 110dB når alt står på maks, og da må ørene beskyttes hvis du akter å spille på fullt drag mer enn noen få minutter. Innganger er ikke like mange som på et stereosystem, men du finner trådløse varianter som AirPlay, DLNA, Bluetooth aptX, og kablede som phono RCA, USB og optisk. Sistnevnte tar kun stereo PCM, men det er vel det som er mest aktuelt uansett. Designet vil nok være i klassen liker/ikke liker i det hele tatt, men det er skikkelig gjort. På en meget stødig ramme er det brukt mye flotte materialer og hele saken er pakket inn i støpt, børstet aluminium. Vekten er nesten 13 kilo. Ikke akkurat noe du stikker under armen når du skal over til naboen!

Skjermbilde 2015-12-27 kl. 14.39.28.pngVoldsomt lydtrykk

Hvis vi ser bort fra det åpenlyse. At den har et særdeles imponerende lydtrykk og kan spille veldig dypt i bassen, er det mye godlyd å hente ut. Mer enn du forventer, faktisk. Jeg er ikke sikker på om jeg ville brukt den til klassisk musikk, eller musikk som krever en stor scene, men den fungerer imponerende til alle typer moderne musikk, uansett innhold og type. Jeg spiller litt Allan Taylor og Color the moon, for å se om den både klarer å vise frem masse luft og detaljer fra en akustisk gitar samtidig som den må spille bass med solid dybde. Dette går utmerket og det funker også godt selv om jeg skrur opp volumet litt. Gitaren har fine strenger og stemmen er detaljert og troverdig. Neste er Marcus Miller og bassgitarene hans, og det går unna med like høy presisjon, dybde og lydtrykk som forventet, og så enda litt. Stemmer fungerer godt enten det er herre eller damestemmer. Herrestemmene som hos Johnny Cash, Peter Gabriel og Allan Taylor kan kanskje bli en liten smule basstunge, men det er ikke så mye å bry seg om. Det er uansett ikke kritisk for opplevelsen. For å virkelig se hva som bor i bassen kjører jeg i gang med Bliss og deres Song for Olabi, og får for første gang høre at Stadium sliter en liten smule. Nå er det mange velvoksne stereoanlegg som også har problemer med denne, så det var vel litt som forventet, men det er fortsatt imponerende å høre hvor lenge den følger med, og hvor mye moro den lager på veien. Bassen er brønndyp, og noen lurer garantert på hvor du har gjemt subwooferen hvis du drar i gang musikk på denne. Perkusjonsinstrumentene på det samme sporet smeller i ørene, i brystkassen og mellomgulvet avhengig av hvilken frekvens de ligger på. Det er veldig godt kontrollert i den nedre enden av frekvensområdet, rytmisk er det veldig presist og oppløsningen i diskanten og evnen den har til å hente frem detaljer er meget flott. I tillegg er dynamikken glimrende! Såpass faktisk, at du av og til kan bli skikkelig overrasket og nesten litt skremt over hvordan det smeller når noen løfter armen en meter opp i været og klinker til på en skarptromme. Det er ingen av denne typen høyttalere som har er noe skikkelig stereobilde, men det er jo ikke et slikt produkt. Stadium er laget for å spille for et annet publikum Skjermbilde 2015-12-27 kl. 14.40.31.pngenn de som bolter fast hodet i «sweetspot» og finlytter. Men kanskje de også behøver lyd på hytta, i kjellerstua eller på gutterommet – slik som alle andre? Vi bør vel også ta med at du kan få et ganske så greit stereoanlegg til den samme prisen, men da er det jo ikke bærbart, og kanskje heller ikke like morsomt. Jeg tror denne høyttaleren kommer til å finne veien inn i mange hjem. Den har så høy underholdningsfaktor, så mye musikkmoro innebygget og er så rått designet at den forholdsvis høye prislappen faktisk blir underordnet.

Konklusjon

Jeg synes at det er morsomt med virkelig gode trådløse høyttalere. Både det å høre dem spille, og se hvordan de forandrer hvordan og hvor vi har tilgang til god lyd, er spennende. Vi har tidligere sagt at de mindre trådløse høyttalerne ikke egentlig egner seg for en fest i stua, men her snakker vi om noe helt annet. Denne fikser ikke bare et party hjemme hos deg, den kommer til å være til allmenn irritasjon hos naboene fra du slår den på tidlig på kvelden og til du slokner på sofaen på morgenkvisten. Og så låter den i tillegg såpass fint og balansert at jeg får massert hifi-genene mine litt også. Herlig!