Tekst: Håvard Holmedal (haavard@stereopluss) 

Den lille ladeboksen i metall har tydelig hente inspirasjon fra de klassiske zippo-lighterne. Lade-etuiet åpner i den ene enden, og trener du litt kan du åpne den med en kjekk sving med håndleddet. T5 har stil. 

Litt annerledes

Det er selvsagt ikke så lett å komme opp med nye, friske ideer i dette markedet, men Klipsch har forsøkt så godt de kan likevel. Designet er gjenkjennelig med Klipsch-logoen på utsiden av hver ørepropp. Selve øre-spissene er oval for at de skal gi så god passform i øregangen som mulig, og også tette best mulig slik at lyden fra omgivelsene dempes, og slik at øreproppene skal få så bra bass som mulig. Bass er selvsagt en viktig ting. Det er et ganske ungdommelig publikum som kjøper ørepropper, og uten bass er du ute av markedet i løpet av en skoledag. 

Som med alle andre ekte trådløse ørepropper foretas lading i et lade-etui. I Klipsch T5  True Wireless sitt tilfelle er de i et veldig solid metalletui som oser av kvalitet. I etuiet har du strøm nok for 24 timer, mens selve proppene spiller i 8 timer før de må gi seg.  Det er nok til at du ikke behøver å ha rekkeviddeangst, for går de tomme behøver du kun innom ladestasjonen en halvtime før de er klare til ny dyst. Ergonomien er tatt godt vare på, men jeg måtte rote litt for å få de til å passe 100 prosent. Da blir lyden tynn, men når de er på vei ut og du setter fingrene på dem for å skyve dem på plass, er sjansen stor for at du enten slår på din digitale stemme-assistent, eller setter øreproppene i pause-modus. Det er altså viktig å få dem til å sitte. Det er lett å forestille seg at det ikke alltid er lett. De kommer med et ganske sparsomt utvalg spisser, men heldigvis er de største tuppene en perfekt match. Da kommer plutselig bassen på plass, og lydbilder forandrer seg fullstendig. Lyden går seg også til etter litt spilling, så gi dem 8-10 timer med spilling før du gir dem karakter. De blir litt mindre kantete i mellomtonen, og bassen kommer bedre frem etter litt tid.  

Lydkvalitet

Mitt prøve-sett paret seg umiddelbart med min iPod, og det tok kun sekunder før de var klare til å spille musikk. Da var det full fart med blant annet Mastodon og Alter Bridge i en spilleliste som lett kunne fungere som oppvarming til Ton of Rock senere i år. De avslører ganske fort at dette er musikk de liker å spille, og setter opp et veldig detaljert lydbilde med masse informasjon. Klipsch T5 True Wireless.jpgDet er ærlig og rett frem, og det er fullstendig uten filter og rett inn i øregangen. Jeg synes det er tøft og morsomt, men ser at det nok er noen som synes dette blir litt vel hektisk og rett på. Bassen er dyp og kontrollert, og danner et flott fundament til resten av lydbildet. På sitt mest imponerende er bassen så dyp og hardtslående at det singler i jekslene.  

Med litt roligere, og for noen litt mer fornuftig musikk, viser de at de også kan spille med stor oversikt og med en troverdig og naturlig gjengivelse av instrumenter og stemmer. Klangbalansen er ikke lys, og har faktisk en liten smule varme rundt vokalområdet som gjør at Stevie Ray Vaughans utsøkte gitararbeide på Tin Pan Alley blir veldig flott gjengitt. Gitaren synge ut sine klokkeliknende toner, og du får med deg skremmende mye detaljer. Du skal ganske langt opp i pris på et stereoanlegg for at Stratocasteren hans skal låte så nært og flott. Stemmen er så vidt litt lukket i begynnelsen, men den åpnet seg opp etter hvert, og til slutt hadde jeg ingen innvendinger i det hele tatt når prisen er med i likningen. Dynamikken er god, men ikke fantastisk, men det har litt med i hvilket frekvensområde du lytter til. I mellomtone-området rundt stemmer og akustiske instrumenter er det rikelig, men de holder så vidt litt igjen i bassen.  

Konklusjon 

Jeg likte disse modellene bedre og bedre utover i testperioden, og etter at jeg hadde hørt på T5 en stund, virket alt annet jeg sammenliknet med litt kjedelig og grått. Det har litt med klangbalansen å gjøre, men mest med hvordan de presentere detaljene og former musikken. Det låter veldig flott og stort, og disse proppene er en av de få modellene som virkelig forstår hvordan rock, rap og elektronika skal spilles.