Krix ble etablert av Scott Krix i 1974, etter at han under en lyttesesjon på sitt eget håndbygde stereosystem hvor kanskje ikke var helt fornøyd med resultatet, fant ut at det kunne være smart å lage sine egne høyttalere. Scott hadde akkurat blitt uteksaminert elektronikk-ingeniør fra Universitet og mente kanskje han hadde det som skulle til da han etablerte Acoustic Foundry Goodwood i Adelaide Australia.

Det er som om vi har hørt denne historien tidligere, ikke sant? Han begynte nær selvsagt i garasjen hjemme og lagde høyttalere til venner og kjente, og businessen tiltrakk andre som også ville være med å lage sine egne høyttalere. Det er 42 år siden og Krix har aldri sett seg tilbake siden.

Equinox er små

I mindre rom er som oftest en liten til middels stor høyttaler den beste løsningen, men det er nok slik at høyttalere på størrelsen med Krix er offer for antagelsen om at små høyttalere også låter smått, og at de mangler bass.

Men sett disse kompakte høyttalerne på et skikkelig stativ, gjør en jobb med å plassere de i riktig avstand fra veggen, koble til en god forsterker og du har en høyttaler som spiller og oppfører seg større enn den ser ut.

Diskanten har en 26mm membran i stoff med senterplugg for å kontrollere spredningen. Denne drives av en kraftig motor med to dempede kamre og en kobberring i magnetspalten for å senke forvrengningen.

Bassen er 13cm med støpt aluminiums-chassis og papirmembran. Spolen er på 1 tomme, magneten er ventilert og også her finner du en kobberring i magnetsystemet. Magneten er skjermet, og høyttaleren kan dermed stå i nærheten av videokilder uten problemer.

Krix anbefaler en forsterker å mellom 20 og 120Watt. Vi har benyttet Peachtree, Hegel og Electrocompaniet for å holde liv i den lille Equinox-en. Det har stort sett vært utrolig vellykket, men vi kunne nok klart oss med færre Watt enn de 125+ vi har hatt tilgjengelig. Effektiviteten er så vidt under 88dB i stua hos oss, og den strekker seg ned til i underkant av 50Hz når den får litt hjelp fra rommet. Den nominelle impendansen er 6 Ohm, men den har en miniumums-impedans på 3,7 Ohm. Det er ikke noe problem på vanlig gode forsterkere, da fasevinklene ikke tilfører noen ekstra utfordringer.

Bassporten er vendt bakover, og det gjør at den ikke trives spesielt godt montert inn i en hylla, eller plassert helt inntil veggen. Men du behøver ikke mer enn 30-40cm før du hører at balansen blir klart bedre. I stua hjemme hos meg endte de så mye som 80cm fra bakveggen. Da mistet jeg så vidt litt bass, men du verden for et lydbilde jeg fikk!

Krix_shiny_black_front.jpgInnledende runder

Jeg er vant med å ha mindre høyttalere i stua, og stort sett er utfordringen at de må ha litt volum for å våkne til liv. Det skjer ikke her. Equinox har en balansert og overraskende vektig gjengivelse allerede fra svært lave volum. Gitt at du har fått høyttaleren rimelig godt på plass i stua.

Equinox er kresen på kvaliteten til forsterkeren, men ikke nødvendigvis på klanglige egenskaper. Peachtree spiller jo temmelig annerledes enn Hegel Röst og den nye Rotel A14, som jeg også hadde innom testrommet, men høyttaleren svarer likevel med en høyst musikalsk og levende gjengivelse. Jobber du litt med plasseringen får du også et rom som er kjempestort, og med massevis av plass til instrumenter og stemmer både i bredde og dybde.

Først og fremst musikalsk

Det er åpenbart at det ikke er for å spille høyt med mye bass man kjøper en høyttaler som Equinox, eller for å se film. Equinox kjøpes av lydentusiaster som vet hva de vil ha, og som vet hvordan de skal få den til å spille opp mot sitt skyhøye potensiale. Da snakker vi ikke kabler og andre ting som kun har mindre innvirkning på det endelige resultatet, men en forsterker som får kombinasjonen til å låte slik du ønsker. Høyttaleren tar veldig godt vare på lydsignaturen til det tilkoblede utstyret, og viser at den har lite egenlyd og fremstår som ekstremt nøytral og godt balansert.

Du kjøper selvsagt denne høyttaleren fordi du er interessert i musikk – av alle slag. Overraskende nok har den en veldig allsidig musikksmak, og det er knapt så det er mulig å tro at det er plass til et helt orkester, et kor og et opera-ensemble på innsiden. Og det ikke bare plass til et orkester, det er også luft og avstand mellom hvert instrument og nok evne til å skille stemmer fra hverandre at du får rimelig god oversikt over hvor mange det er med i koret.

Med høyttalerne et par meter fra hverandre, og jeg et par meter ut på gulvet, er stereoperspektivet imponerende, og følelsen av å være til stede uimotståelig. Jeg spiller Geir Sundstøls Langen Ro (igjen!) og får gitarer i flere lag innover, små krydderier fra tangentinstrumenter og en herlig presis lek med diverse småperkusjon. Og det er fortsatt ikke noe som avslører at dette er et par temmelig små høyttalere, annet enn at de selvsagt bekrefter størrelsen sin når du etter et par låter slår opp øynene. Med øynene lukket og hodet hvilende på nakkestøtta i godstolen er det absolutt ikke vanskelig å tro at det er god gulvstående høyttaler som spiller. Tyngden og vekten er nesten ikke mulig å tro.

Krix_EquinoxMk3.jpgJeg fortsetter med Solfrid Molland. Stemmen er magisk, og det er også produksjonen der den henter ut hver detalj i stemme og i den forsiktige trompeten, samtidig som den tegner opp et utrolig troverdig bilde av det som foregår på scenen eller i opptaksrommet foran deg. Det er hele er forbausende klart og uanstrengt.

Lydbildet puster slik det gjør når man spiller med riktig gode høyttalere, presisjonen er høy, detaljinnholdet imponerende, og det hele virker uanstrengt og stressfritt.

Selv om høyttaleren mangler ”litt” bass, er resten av lydbildet uimotståelig musikalsk og høyttaleren er så til de grader velspillende at jeg tror de fleste vil være villige til å fire litt på kravene til innhold under 45Hz, eller så. Høyttaleren klarer kunststykket å skape et brukbart fundament likevel, og det blir aldri tynt eller slankt. Selv litt trøblete innspillinger synes jeg høyttaleren kommer ganske brukbart fra det.

Og så er det selvsagt fleksibiliteten og allsidigheten. I løpet av testperioden klarte jeg knapt å finne musikk høyttaleren åpenbart mistrivdes med. Tyngre rock er og vil alltid være en utfordring, men så er vel heller ikke den første høyttaleren man velger til tungrock være en av de minste høyttalerne man kommer over.   

Konklusjon

Det er vanskelig å se helt bort fra størrelsen, og glemme alle fordommer mot knøttsmå stativhøyttalere, men gi disse høyttalerne en sjanse likevel. De er allsidige og fleksible både når det gjelder musikk og elektronikk, og det er tydelig at flere små forbedringer av den nå 23 år gamle høyttaleren har gitt den et presisjonsnivå (og også prestasjonsnivå) som imponerer. I et mindre til middels stort rom med god elektronikk tilkoblet, kan det hende du knapt tror dine egne øyne – eller ører.