Blant high-end produsentene er det mange som ikke klarte å kaste seg rundt da 3D-lydformatene kom på banen. I tillegg er 4K på full fart inn, og gjør det enda vanskeligere for de mindre produsentene å holde følge. Heldigvis er McIntosh et hederlig unntak, og har faktisk to modeller klare. Dette er MX122 og MX160.  Sistnevnte er modellen vi har til test i denne utgaven. Vi husker fortsatt den forrige toppmodellen, MX151, som om det var i går. Den leverte de råeste filmopplevelsene vi noensinne hadde hørt på den tiden, og den hadde den samme kompromissløse holdningen til musikk, enten det var snakk om 2 eller flere kanaler. I så måte er MX160 en naturlig videreførelse av arven fra MX151!

Det beste fra to verdener

Sammenligner man forsiden av MX160 med MX151 er det ikke så enkelt å se forskjellene. Begge modellene er klassiske McIntosh, et design som er like tidløst som en Jaguar E-type, men som utstråler noe autoritært, tøft og erkeamerikansk. Snur man på flisa og ser på baksiden er forskjellene store. MX160 har hele 16 XLR-utganger mot 10 på MX151. Ingen av disse antallene samstemmer med de standardene vi kjenner, så her er det betimelig med en forklaring. MX151 hadde 7.1 + 2 ekstra XLR utganger som man kunne bruke til ekstra subwoofere eller egne subwoofere for stereo. På MX160 er det 11.1 pluss 4 ekstra-utganger. De kan man bruke på flere måter. MX160 har Dolby Atmos og Auro 3D, og det vil komme en oppgradering som gir den DTS:X. De fire ekstrautgangene kan man for eksempel bruke til 6 Atmos-kanaler i taket og samtidig ha en ”Voice Of God”-kanal over sitteposisjonen. Man kan også bruke de til ekstra subwoofere. Det at man legger til slike ekstra kanaler og regnekraft gjør at et produkt får lengre levetid. Disse ekstra finessene er også med på å distansere MX160 fra allmuen. Da tenker jeg vel egentlig på prosessorer som Marantz AV8802A, vår referansemaskin, og andre forforsterkere som Yamaha CX-A5100. Referansen vår fra Marantz gir oss alt vi ønsker i hjemmekinoen, med en formidabel filmopplevelse som McIntosh må utfordre oss på hvis den skal imponere. Kanskje skal man ikke forvente at forskjellene er himmelvide. Til det er vår referanse for god.

XL_MX160_Angle_Right.jpgMan kan aldri få for mye

Det fine med hjemmekinoprosessorer er at man står helt fritt til å velge effektforsterkere. Med MX160 føles det som en liten fornærmelse å ikke spa på med forsterkere som yter den rettferdighet. Vi har derfor hentet inn noen forsterkere vi kjenner godt fra før. Det er MC601 og MC8207 fra McIntosh. Monoblokkene MC601 leverer 600 kontinuerlige watt og har enda større reserver på lager om det skulle være nødvendig. Bare på se VU-meteret, forsterkerens eget speedometer som strekker seg helt til 2400 watt!

MC8207 kommer også fra McIntosh og er en multikanalforsterker som leverer 200 watt kontinuerlig til 7 kanaler. Da snakker vi om alle kanalene i drift samtidig! Vi har også med Rotel RB1590, som får lov til å drive et par av høyttalerne i taket. Selv om det kan virke som et realt overkill å ha så kraftige forsterkere i en hjemmekino er det gode grunner for det. Vi jakter nemlig alltid på dynamikk, og nok effekt er en forsikring om at man alltid har krefter til overs.

Room Perfect

Romkorreksjon er en øvelse uten et bestemt svar. Alle har sine egne løsninger  som de mener er den beste. Felles for mange av romkorreksjonssystemene er at de prøver å få høyttalerne til å låte så tett på produsentens referanse som mulig. Problemet med denne tilnærmingen er at høyttalerens egen lydsignatur kan bli degradert i forsøket. Derfor velger vi som regel alltid å la systemene gjøre en korreksjon på senter og bakkanalene som ligner mest mulig på fronthøyttalernes lydsignatur. Room Perfect og Peter Lyngdorf, som er mannen bak systemet, jobber ikke mot en flat frekvenskurve. Flatt er nettopp det ordet beskriver, flatt, og ikke så rent lite kjedelig. Systemet prøver heller å finne ut hva rommets påvirkning er på høyttalernes respons og prøver å eliminere så mye av rommet innvirkning som mulig uten å ta fra høyttaleren dens lydsignatur. Systemet skiller derfor mellom romposisjoner og lytteposisjoner.  Man kan kalibrere for flere sitteposisjoner mens romposisjonene brukes for at systemet skal finne ut mest mulig av det som foregår i rommet. Det er ingen eksakte antall målinger med dette systemet. Man flytter mikrofonen rundt i rommet til systemet kommer over 90% rominformasjon. Man må gjerne fortsette slik at man får et så høyt tall som mulig. Det er fint mulig å komme seg til 100%. Dette er en tidkrevende prosess. I tillegg er dette ikke et autooppsett. Man må manuelt velge størrelse på høyttalerne, sette avstand og volum før man går i gang med Room Perfect. Når man ser hvordan Room Perfect jobber skjønner man egentlig  ganske fort at det er forskjell på hyllevareversjonene til de store produsentene og spesialiserte systemer som Room Perfect og Dirac.

XL_MX160_Back.jpgDynamikk og detaljer

Uansett hvor spennende det er å bruke Room Perfect er det de unike og spennende lydopplevelsene vi jakter på. De største hjemmekinomodellene fra McIntosh har aldri vært myntet på massene. Det er heller ikke bilene til Ferrari, selv om alle har lyst til å kjøre en, eller i det minste få lov til å sitte på! Det kan sikkert høres litt flåsete ut, men en MX160 er hjemmekinoens svar på Ferrari. Den kan være vanskelig å sette opp og manualen er mangelfull, men resultatet er noe helt for seg selv. Det å se på Mission Impossible Rouge Nation med MX160 er en oppvisning i kontroll. Det er kontroll på støy, kontroll på rom og definitivt kontroll på prosessering. Lyder og effekter kan man nærmest peke på selv om de ikke er ”synlige”. Man hører klart og tydelig plasseringen fordi nøyaktigheten er i særklasse. Men hva kommer dette av, egentlig?

I våre øyne kommer er det en kombinasjon av flere små ting. Hele den interne designen er konstruert med det formålet å holde støy på et så lavt nivå som mulig. Det samme gjelder selvsagt også forsterkerne til McIntosh. Det er derfor vanskelig å argumentere for å bruke andre forsterkere. Vår erfaring er at forsterkerne til McIntosh fungerer aller best når de får signalene sine fra en McIntosh forforsterker. Det har nok med matching og korrekt utgangsnivåer å gjøre. Sammen er de så støyfrie som vi noen gang har opplevd det i hjemmekinoen.

Det ender selvsagt opp med at man begynner å lure på hvordan man skal få projektoren til å være stille. Skal man være petimeter er det å plassere projektoren i rommet bak kinoen og bruke et spesialglass inn til selve kinoen en god ide, for en projektor støyer egentlig ganske mye når alt annet er så stille.

Dynamikk er også noe som virkelig må trekkes frem på MX160. Den er for å si det enkelt voldsom! Her får man en transientleksjon som setter merker i sjelen! Den smeller til så kontant og raskt at man blir sittende forskremt og liten i sofaen under de aller verste lydkaskadene. Ta for eksempel skudd fra et gevær. Alle som har hørt et geværskudd i virkeligheten, vet at det er ekstremt dynamisk og ikke minst høyt. Med MX160 er du garantert å få denne dynamikken hjem i egen kino. 

Det at McIntosh satser tungt på 3D-lyd gjør filmopplevelsene enda litt bedre. Lydbildet er ikke bare stort, men det føles også naturlig og ekte. Med demodisken til Auro 3D får man en god gjennomgang av hva 3D-lyd gjør med størrelsen på lydbildet. Det er rett og slett knalltøft!

XL_MX160_Front_close_up_background.jpgKompromissløs!

 McIntosh er viden kjent for sine musikalske kreasjoner. Disse genene har også en naturlig plass i hjemmekinoproduktene deres. Enkelt sagt har MX160 de samme egenskapene og tilkoblingene som C52. I tillegg får man selvsagt Room Perfect som også kan være et pluss i stereosammenheng. De fleste har en eller flere utfordringer med rommet og her rydder Room Perfect opp mye.

Det som aldri slutter å overraske meg med McIntosh er den utrolig høye underholdningsfaktoren. Jeg er litt allergisk mot analytisk tørr lyd, for man skal jo få fot av å høre på musikk. Man skal bli revet med fordi musikken engasjerer og gleder. Blir man bare sittende ytterst på stolputen for å lete etter feil i lydbildet, forsvinner mye av gleden. Her får man derimot spilleglede, timing og ekstreme energiutladninger i skjønn forening! Måten denne prosessoren har kontroll på alle aspektene ved musikken skiller den klart fra alt annet jeg har hørt av hjemmekinoutstyr. Her er alt ekstremt nøyaktig, pinpointing av elementer i selv kompleks musikk er en lek! MX160 har også masse dynamikk selv om man ikke spiller kjempehøyt. Det er derfor enkelt å hygge seg med et glass Amaronevin  og bare nyte både stillheten og musikken uten å gå glipp av noe som helst!

Konklusjon

MX160 er uten tvil den råeste og mest vellydende surroundprosessoren jeg har hat æren av å teste i min egen kino. Den har en helt rå dynamikk og setter opp et lydbilde som må oppleves. Den har i tillegg en ro over det den gjør, som gjør at man kan lene seg tilbake og bare nye hvert eneste musikalske øyeblikk.

På film takler den alle formater (det kommer en oppdatering for DTS:X)! Den gjør den til den mest komplette kinomaskinen vi noensinne har hørt!

 

Utstyr brukt i testen:

JBL Array 1400 fronthøyttaler

JBL Array 880 senterhøyttaler

Klipsch RS62 x 4 surround/surround back høyttaler

Velodyne DD18 subwoofer

Cambridge Audio BD752 Blu-ray spiller

Bluesound Node 2 Streamingenhet

Sony VPL-VW520ES projektor

Screen research kurvet 2.35 lerret, 152 tommer

McIntosh MC601 x 2

McIntosh MC8207

Rotel RB1590