Skal du gi Hegel-grunnlegger og sjefsutvikler Bent Holter skryt, skal du kalle ham tekno-nerd, for Holter er en mester til å finne på nye tekniske løsninger i musikkens tjeneste. Sound Engine-teknologien han har utviklet og patentert i forsterkerne sine er velkjent, men nå har Hegel-gjengen gått enda et skritt videre.

Egne måleinstrumenter

Holter og Hegel hadde et greit, men langt fra enkelt utgangspunkt. Hvordan lage en digital-til-analog-konverter som låter bedre enn det mange mener er en av verdens aller beste konvertere, Berkeley Alpha DAC, men til en langt lavere pris. Den enkle måten ville kanskje vært å kopiere en Alpha-dac og sette inn enda bedre komponenter og så kalle den for Hegel. Bent Holter jobber ikke på den måten. Kopiere andre får andre ta seg av. Skulle man lage noe som var bedre, var det ingen vei utenom å prøve, feile, lytte og måle seg fram til hvilke komponenter som gir best lyd. Utfordringen for Hegel-gjengen var at så nøyaktige måleinstrumenter ikke fantes på markedet. Dermed måtte Hegel utvikle sine egne måleinstrumenter. Holter er ikke kjent for å gi seg før han får til det han har satt seg fore, så etter en stund var redskapen i orden. Det førte til at både den egenutviklede masterklokka og enda bedre strømforsyninger til HD30 kunne utvikles.

Spinal Tap

Denne dacen er Hegels første angrep på high-end-tronen innen digital-til-analog-konvertere, og deres første dac i «full» størrelse. Forfra kan den minne ikke så rent lite om den integrerte forsterkeren H80, men baksiden er kjemisk fri for analoge innganger og høyttalerterminaler. I stedet får du tre optiske-, en koaksial-, en AES/EBU-, en BNC- og en inngang for USB. I tillegg kan du koble den til en nettverkskabel. Det er både balanserte XLR-utganger og ubalanserte RCA-utganger. HD30 kan faktisk brukes som forforsterker der volumet kan kontrolleres både via den lille metallfjernkontrollen eller volumhjulet til høyre for displayet i fronten. Selvsagt kan den også brukes med «fixed volume». Det gjøres hegelhd30_back.jpgved å skru volumet opp til 100, så vente et bittelite øyeblikk og skru videre til 101. Da jeg fikk det demonstrert i Hegel sine lokaler i Oslo, var det ikke fritt for at jeg måtte flire høyt. Alle som har sett kultfilmen Spinal Tap husker helt sikkert scenen om gitaristen som mente han hadde den kraftigste forsterkeren for hans gikk til 11, ikke bare 10 som var vanlig. Gutta hos innrømmet glatt at de hadde gjort ære på denne kultfilmen på denne måten. Det går tydeligvis an å ha det moro når man utvikler hifi-produkter også. HD30 kommer i sort eller sølv aluminiumsfinish, og displayet kan du lese på ti meters hold, selv uten briller. Jeg kunne nok tenkt meg et mer informativt display. De store nær kalkulator-aktige tallene og bokstavene er ikke akkurat siste skrik på display-fronten, men displayet kan heldigvis skrus av. Det er ingen mulighet for trådløs streaming med HD30. Hegel er skeptisk til lydkvaliteten, så i stedet må du streame over nettverket ditt. Airplay fungerer helt ypperlig, så noe stort savn er det ikke.

Lyden

Jeg har prøvd Hegel-dacen både med optisk- og koaksial inngang, samt med Tidal Hifi via Airplay. Det har vært en lydmessig fest fra ende til annen. Klangmessig er den nok en liten tanke mørkere enn både Oppo BDP-105EU og T+A MP3000HV, uten at jeg opplever det som problematisk. I stedet får musikken en nærmest analog «feeling» samtidig som støygulvet er så ekstremt lavt at musikken presenteres med en ro og kontroll som er frapperende. Har du vært skeptisk til digital gjengivelse av musikk tidligere, kan Hegel HD30 være det enkeltproduktet som får deg til å snu. Her er det ikke antydninger til digital kanting av musikken. Detaljnivået er gnistrende, mye på grunn av den sortere bakgrunnen. Det blir som å se på stjernehimmelen når man er langt unna folk og «unaturlig» opplysning. Lyden er likevel kjemisk fri for et hvert detaljfokus. Det er nemlig en helhet over gjengivelsen som imponerer noe voldsomt. Klangrikdommen er fantastisk, og både bass, mellomtone og diskant gjengis så glimrende at jeg sliter med å finne ord, for her handler det mer om musikk enn hifi, og mer om følelser enn teknikk. Selv om jeg vet at Holter og gutta ikke akkurat utviklet denne bare på «feelingen». Diskanten er silkemyk uten å være forsiktig. Selv Rachel Ferrells stemme som går så høyt at den kan knuse krystallglass selv på en dårlig dag, blir aldri slitsom. Cymbaler skjærer ikke i ørene, men de mister heller ikke energien sin. I mellomtonen er det ren halleluja på gode stemmeopptak. Det er lag på lag med informasjon, og en sitrende nerve som man sjelden får andre steder enn på konserter. I bassen går det kjellerdypt, med både trøkk og finesse. Selv de dypeste tonene skilles lekende lett fra hverandre, noe som bidrar til en glimrende illusjon av «ekte musikk». Som den holografi-junkien jeg er, må det bare innrømmes at også på dette punktet er HD30 i den absolutte toppklasse. Det er både dypt, bredt og ikke minst utrolig presist. Akkurat slik gode rørforsterkere er så bra på. Dynamikken er voldsom, både på mikro- og makronivå. Her kan du spille både Infected Mushroom og Enya uten problemer.

Konklusjon

Med Hegel HD30 er det ikke nødvendig å gå over bekken etter vann, for dette er en fantastisk vellydende dac til en pris som vil få konkurrentene til å gråte blod. Noen tårer blir det vel når jeg må pakke ned denne også.....