Vi var på lanseringen hos Soundgarden av Monitor Audio så sent som våren 2016, og fikk oss en av årets flotteste og stiligste bakoversveiser da vi fikk en lang og god demo av Platinum 500 fra en utsendt Monitor Audio-medarbeider fra fabrikken i England. Her blir du fort et par hundre tusen kroner fattigere, men kanskje veldig rik på opplevelser? En liten runde på samme demo med de rimeligere Monitor Audio-høyttalere ga et inntrykk av at de hadde fikset på mange av de tingene vi påpekte på den forrige serien. Blant annet diskanten som kunne ha en tendens til å bite litt i øregangen i enkelte kombinasjoner.

Monitor Audio  

Monitor Audio startet opp så tidlig som i 1972 av Mo Iqbal, og fikk fort fotfeste i England. Som med de fleste andre bedrifter i hifi-bransjen har det vært litt berg og dalbane, men de har hele tiden laget gode og ”flinke” produkter og har aldri vært redde for å ta i bruk teknologi. De er kanskje aller mest kjent for å ha vært blant de aller første til å lage metallmembraner til høyttaler-elementene sine, og står som en pioner når det gjelder både utvikling og bruk utover 80-tallet. Det preger selvsagt også designet, og tar du av fronttrekkene er det veldig enkelt å se at det er en Monitor Audio-høyttaler.

Monitor Audio Gold 300

Gold 300 er en ganske voksen gulvstående høyttaler med to 6,5tommer såkalte C-Cam elementer, en 4 tommers mellomtone  - også C-Cam og til slutt en egenutviklet bånddiskant på toppen.

C-Cam er et membran som er bygget opp som en sandwich. Først er det et membran av magnesium og aluminium som er belagt med et keramisk materiale. Målet er selvsagt å lage det både lett, stivt og uten resonanser, og for å øke stivheten er det også benyttet en teknikk Monitor Audio kaller RST. Dette ses som ringer av fordypninger helt fra ytterst til innerst på membranen og er kalkulert spesielt for hver enkelt membranstørrelse.

Drivers.pngBånddiskanten er utviklet av Monitor Audio og strekker seg helt opp til 60kHz. Det har vi ikke så mye bruk for, men med et såpass utstrakt frekvensområdet sørger for at det ikke er noen oppbrytninger eller uhumskheter i diskanten i det hørbare området under 20kHz. Bassene er oppgitt til å spille flatt ned til 30Hz, noe som er ganske imponerende med to 6,5tommere. Hjelpen høyttaleren får fra rommet gjør at det kjennes det ut som om det absolutt spilles dyp nok, og ikke minst kraftig nok bass. Mine målinger gir en flat bass-respons så vidt under 30 Hz (Hjemmekinofolket vil sikkert ha en subwoofer uansett, men til musikk er bassfundamentet faktisk ganske så imponerende.

Effektiviteten er så vidt under 90dB, og det er innenfor normalen. De tåler ganske mye effekt på grunn av metallmembranenes evne til å kjøle ned spolesystemet til elementene, og Monitor Audio oppgir et maks kontinuerlig lydtrykk på 116dB. Høyttaleren er forholdsvis lett å drive med sine 8ohms nominelle impedans og forholdsvis pene faseforløp, men spiller du mer enn gjerne over 110dB er det ikke nok å tyne ut det aller siste av en mindre forsterker. Da kreves det forsterkere i den integrerte klassen fra Electrocompaniet ECI5 eller Hegel H360, og oppover.

Byggekvaliteten er etter min mening på aller høyeste nivå, og finish og gjennomføring er av toppklasse. Testhøyttalerne våre er i hvit høyglans, men du kan også få høyttalerne i sort høyglans og i valnøtt. En enda flottere utgave er også tilgjengelig, men høyglans mahogni gjør høyttaleren 8.000.- kroner dyrere. Men den er flott, da!

Høyttaleren måler 110cm på strømpelesten, kommer med et par ganske så seriøse føtter, og veier så vidt det er under 28kg.

MA_300_ebony.pngLyden er meget god

De første høyttalerne fra Monitor Audio med bånddiskanter hadde en viss tendens til å bli lyse hvis man ikke var påpasselig med å kombinere dem med riktig elektronikk, og fornuftige akustiske spillemiljøer. Heldigvis er dette justert ned en smule slik at diskanten nå ikke skiller seg ut på annen måte at den er forbausende luftig og oppløst. Balansen er etter det jeg kan høre nær perfekt. Det er likevel ikke noen grunn til å forvente at den trekker fra noe, eller tilfører en smule varme. Fra mellomtonen og oppover er høyttaleren frisk, ærlig og energisk, og utrolig detaljert. Litt omtanke i retning av forsterker og elektronikk bringer denne høyttaleren trygt innenfor rammen av en balansert gjengivelse.

Jeg går gjerne gjennom et ganske stort antall innspillinger. De fleste er valgt ut fordi de gjør det enklere å teste ut forskjellige instrumenter, stemmer, områder eller har spesielle kvaliteter i diskant, mellomtone eller bass. Da kommer som oftest høyttalerens aller beste området frem, og i dette tilfellet er det nok mellomtonen hvor denne høyttaleren presenterer seg fra sitt aller, aller beste. Med en bånddiskant på toppen burde det kanskje være diskanten, men selv om den er god, lettflytende og luftig er det i mellomtonen det virkelig skjer. Stemmer, gitar og blåseinstrumenter spiller av og til så hårreisende bra at gåsehuden brer seg fra armene, langt bakover på ryggen og helt nedenfor beltet på olabuksa. Det er selvsagt oppløst og detaljert, men jeg tror den snaue kvadratmeteren med gåsehud er en kombinasjon av dette, og en naturlig og utrolig ekte måte å spille musikk. Spille for eksempel Chris Jones sin Long after you´re gone eller Midnight Choirs Mercy of Maria på disse høyttalerne, så skjønner du hva jeg mener. Sistnevnte er helt klassen for veldig rørende og bevegende. Kassegitaren kommer godt frem, og stemmene er gjengitt på en måte det ikke er så ofte jeg hører i dette prisleiet. Og så må det jo sies at overgangen mellom mellomtonen og opp til bånddiskanten er fullstendig umulig å avsløre. Vanligvis er det jo små klanglige forskjeller, men ikke her.

Bassen er overraskende solid, men den er aller beste når den får lov til å spille rytmikk, og ikke like fantastisk når den spiller lange bassdroner slik den får servert på Karunesh sin Zen Breakfast, og i låte Calling Wisdom. Her får også diskant og mellomtone vist seg frem med utfordrende instrumenter som messingboller, skingrende bjeller og cymbaler av ymse slag. Er det noe galt med balansen i toppen på en høyttalere går dette på trynet så det synger.

For å få bassen sjekket ut spiller jeg Marcus Miller sin låt Lonnie`s Lament, og her kommer bassklarinetten sjeldent tydelig frem. Det er et av de vanskeligste blåseinstrumentene å gjengi fordi klangen er så sammensatt og komplisert. Her åpner klangen opp og du får et tydelig bilde av et helt instrument flott plassert i lydbildet. Når Miller begynner å massere basstrengene er det som om de står vibrerende i rommet foran deg, og det er herlig dypt, stramt og snertent. Det er vanskelig å påstå, selv om vi hører det til stadighet, at mindre enheter skulle være noe raskere i bassen enn større elementer, men her er den kontroll og en rytmisk snert som uansett er imponerende. I hvert fall så lenge du ikke samtidig presser den for langt ned i bassen.

Terminals and foot.pngTotalinntrykket etter noen dager med denne høyttaleren er en at den er en flott musikalsk og naturlig gjengiver av musikk. Den er ujålete og den er helt uten farging i viktige deler av frekvensområdet. Flere penger, eller kanskje veldig mye flere penger vil skaffe deg en høyttaler som er enda bedre i bassen, men totalt sett er dette veldig nær en kvalitetsgrense som gjør det fryktelig mye dyrere å spille litt bedre fra bunn til topp.

Lydbildet er på enkelte innspillinger utrolig flott, rommet er kjempestort, og rommets proporsjoner og klangsignatur kommer uvanlig tydelig frem sett i forhold til prisklassen. Instrumenter og stemmer er knivskarpt gjengitt mot en beksvart bakgrunn, og det er langt fra sangeren i front og bakover til der klangen klinger helt ut bakerst i lydbildet.

Konklusjon

Jeg mener Monitor Audio har laget en glimrende høyttalere for alle som er ute etter en god allrounder som også er relativt enkel å både drive og plassere. De har et imponerende bredt arbeidsområdet og strekker seg fra den aller dypeste bassen og helt opp til den aller øverste diskanten med en nesten magisk presisjon og oppløsning.