Den første modellen av UnitiQute mener jeg vi så allerede i 2010, og da er det kanskje på tide å lage en helt ny modell. Da snakker vi oppdatert elektronikk og programvare, og den har faktisk en helt ny digitaldel på innsiden. Ellers er det vanskelig å finne noe som varsler om store oppgraderinger eller forandringer. Naim er tydeligvis brukbart fornøyd med forrige produkt, og så ikke helt behovet for å tenke helt nytt. 
  
Mer enn du tror
  Naim UnitiQute2 imponerer med skikkelig byggekvalitet, og finishen er god. Displayet er ikke av de meste moderne, men du har alt du behøver av informasjon, og en tydelig presentasjon av den teksten det skal vise. 
  Integrerte produkter har begrenset plass til virkelig store forsterkere. Naim synes det er nok med en forsterker på 30Watt, og det gir jo visse begrensninger når det gjelder de tilkoblede høyttalerne. 
Vi har spilt mye på Focal Aria 905 sammen med UnitiQute og må si oss svært fornøyde med resultatet. Vil du ha litt mer bass kan man lett koble til den litt større Aria 906, men du får veldig mye lyd og masse hifi-moro med den svært kompakte Aria 905. En anbefalt pakke, faktisk, som spiller veldig fint sammen! Skulle du ha behov for mer effekt, er den heldigvis utstyrt med en utgang til en ekstern forsterker, eller en ekstern subwoofer. 
  På innsiden er det selvsagt det du behøver av muligheter for streaming, og lar seg brukbart enkelt koble til en NAS eller en mac/pc. Den klarer de vanligste lydformatene, og det inkluderer Flac og Apple Lossless. Oppløsningen kan være opp til imponerende 24bit/192kHz.  
  For deg som vil bruke den som en avansert DAC har den hele 4 digitale innganger, to optiske og to koaksiale. I tillegg har den også en analog inngang hvis du insisterer på at DAC-en på din gamle CD-spiller er bedre enn de nye innebygde DAC-ene i UnitiQute. 
  I tillegg til Streaming via nettverket finner vi Bluetooth, Spotify Connect og den har fått radio med DAB+.  Appen som kontrollerer det hele er ikke helt på nivået til vår referanse fra Sonos, men den fungerer greit. Det hele avsluttes med en fjernkontroll hvor det ser ut som om Naim har hatt en av sine mindre inspirerte øyeblikk. 

_MG_9854.jpg 
Liten, men sprek

Det er nesten litt sprøtt at en 30Watt forsterker skal gi så mye futt og fart, og en såpass engasjerende og underholdende framføring av musikken. Du har god følelse av kraft, og det er stramt og flott kontrollert i bassen. 
  Min egen NAS er full av forskjellige typer musikk og formater, men jeg begynner med musikk som har en oppløsning på16bit/44.1kHz. Det gir CD-lyd med høy kvalitet på gjengivelsen, og det er egentlig ikke så veldig mye mer å hente selv om filene får langt høyere oppløsning. Det man derimot hører er når musikkens oppløsning faller ned til 320kbps, og du kommer ned på grensen av det som er interessant å lytte til, men med 192 eller 128kbps river denne lille boksen musikken i fillebiter. Det er ikke noe moro å lytte til. Jeg synes heller ikke at bluetooth er noe annet enn en hyggelig funksjon som man liksom «må» ha med på nettverksprodukter nå for tiden. Bluetooth blir rett og slett litt blekt og uengasjerende. 
  Den ganske så spreke lydsignaturen kommer veldig godt til sin rett når det er musikk med mye hifi-snacks og detaljer. For eksempel med Diana Krall sin nye plate Wallflower, og som er populære ballader fra begynnelse til slutt. Det skal ikke mye til før slik musikk blir i kjedeligste laget, men Unitiqute2 og de små høyttaleren Focal 905 drar dette fremover med liv og lyst, og lager god underholdning. Selv om systemet ikke viser utpreget vilje til å spille dypbass, spiller jeg Bliss, og deres Song For Olabi. Litt for å høre om det er noe bass i det hele tatt, men mest for å høre hvordan alle de spreke perkusjonsinstrumentene høres ut. Jeg vet ikke om det å kalle dette en perkusjonsorgie høres helt riktig ut, men det er veldig gøy å høre hvordan instrumentene låter, hvor utrolig kontrollert og kjapt det er gjengitt, og hvordan de raske rappene med stikker eller hender mot stramt opptrukne skinn eller treverk, faktisk gjengis. Det smeller, men det er samtidig musikalsk og hvert instrument får dybde og helt riktig størrelse, og det hele er veldig godt fokusert og plassert i lydbildet. 

_MG_9855.jpg  Jeg forsøker meg med Infected Mushroom også, og får meg en oppvisning i rytmikk, kontrollert bass og flerrende synther som blir et svært underholdende stykke musikkopplevelse. Ja, jeg synes det mangler litt volum og det smeller jo ikke akkurat i veggene av bassen, men det er så presist og morsomt at jeg begynner å tenke på hvordan et langt større system med de samme kvalitetene ville være. Det interessant er jo at Naim heller ikke er skarpt, hardt eller for spisst, slik noen anlegg med de samme kvalitetene kan finne på å være.   
  
Mye for pengene, tross prislappen. 
Naim UnitiQute2 er, hvis du ser helt bort fra alt det andre utstyret, en svært kapabel DAC. Legg til avspilling av musikk via nettverket og en NAS, eller for den saks skyld en av Naim sine egne harddiskmodeller, og en engasjerende og livlig forsterker, og du har en pakke som vi synes er svært sexy.