Onkyo har alltid hatt fokus på lydkvalitet, og det har de gjort enten det er musikk eller hjemmekino som står på spilleplanen. Med TX-RZ1100 har de i følge Onkyo løftet seg enda litt når det gjelder både lydkvalitet og kraft. Hvordan slår det ut på totalopplevelsen?

Fullpakket med utstyr

Som alle andre receivere er det mye å lese seg gjennom for å få oversikt over alt den kan gjøre, og eventuelt ikke gjøre. I motsetning til Pioneer LX-901 har den «kun» forsterker for 9.2-kanaler. Men den prosesserer fortsatt 11.2, men skal du ha fullt oppsett må du koble til en ekstra effektforsterker på de to siste kanalene. Du får altså et 5.2.4-oppsett hvis du ønsker å kjøre Atmos eller DTS:X. Den er også fleksibel i den forstand at den kan sette opp forsterkerne på flere måter. Du kan for eksempel kjøre 5.1 i et rom, og bruke resten av forsterkerne i en annen sone. Den har også 11.2 linjeutgang for deg som har lyst til å benytte eksterne forsterker. Et godt tips er alltid å kjøre en effektforsterker på frontene for best mulig hifi-opplevelser, og så bruke de interne forsterkerne til å drive resten. Da får du også mer strøm rutet til senter og surroundkanalene.

De 8 HDMI-inngangene gir deg full HDCP 2.2 DRM, UHD 4K/60Hz. Du har også to HDMI utganger.

Trådløs strømming via nettverket er selvsagt på plass og her får du AirPlay, GoogleCast, Bluetooth og Wi-Fi, og du har innebygde strømmetjenester fra Tidal og Spotify. Alt kan selvsagt styres fra en ryddig og brukervennlig app. Onkyo har, som Pioneer, og FireConnect som er deres valg av system for multirom.

Onkyo har selvsagt også romkorreksjon. Det kalles AccuEQ og gjør en god jobb med å balansere og sette opp systemet ditt. Dette tar også seg av uønskede reflekser fra flater i rommet.

Forsterkeren er denne gangen er i følge Onkyo digital, noe som er åpent for diskusjon i og med at det er klasse D-forsterkere vi snakker om. Klasse D er analog teknikk. Men Onkyo skal ha for å utstyre forsterkeren med en særdeles stor og kraftig strømforsyning, og også egne strømblokker til hver enkelt del av forsterkeren.

Utgangseffekten er oppgitt til 200 watt per kanal (6 ohm med en kanal drevet, med 1 prosent THD og på 1kHz). Den er altså ikke 9x200watt. Med to kanaler drevet, for eksempel i stereo med musikk, oppgis det 140watt per kanal, og det er mål i 8ohm. I og med at du nesten aldri bruker full effekt i alle kanaler samtidig er vi mer i nærheten av den faktiske effekten. Forsterkeren er THX Ultra2-sertifisert. 

Det er to forskjellige DAC-er på innsiden. En til musikk i stereo (32bit/384kHz) og en for surround (32bit/768kHz). 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Onkyo _ back[1].jpg

Hjemmekinolyd

Selv om det er ny teknikk i forsterkerdelen låter dette av en eller annen grunn fortsatt Onkyo, og da snakker vi om en lyd som er raffinert og oppløst, og som er detaljert og flott.

Det virker som om Onkyo har litt mer kraft og energi enn tidligere, og når du kobler det sammen med god evne til å hente ut detaljer fra lydbildet er det lett å bli engasjert. Det er alltid en spesiell følelse når lyden blir så realistisk og troverdig at du tar dekning når objekter kommer rasende mot deg fra lerretet og hvor hjernen registrerer at alt stemmer. Altså at lyden stemmer med det du ser. Det er faktisk ganske underholdende!

Dialogen er god, rommet er stort og utstrakt og det er flott fokus på hver enkelt hendelse i lydbildet. Her er det bare å legge seg bakover i sofaen og nyte.

Lyden har mye energi, og den virker ganske kraftfull og dynamisk selv om du skulle finne på å spille på ganske krevende høyttalere. Jeg brukte blant annet Scansonic MB3.5 i front, og det er jo en altfor dyr høyttalere i forhold til hva RZ1100 koster, men det gikk fint. Bassen var strammere enn jeg håpet på, og kontrolleren var god, om enn ikke fantastisk. Klangsignaturer avslører seg som litt mer avslappet og noe mer avrundet enn hos for eksempel Pioneer, men ikke slik at du føler den mangler gnist eller åpenhet. Det er, sagt på en annen måte, litt mer kjøtt på beinet øverst i diskant og mellomtonen, og at lyden er en smule varmere og mer innbydende.

Film er gjerne lag på lag med lyd, og her trenger man lett gjennom imponator-effektene i front, og kan grave seg litt lenger nedover og bakover i lydbildet på jakt etter livgivende detaljer. Informasjonsmengden er stor, detaljene er raffinert og ganske lekkert presentert, og de er lyse og krispe, uten antydning til hardhet eller spisshet.

Signalet som går ut fra forforsterkeren er av en kvalitet som gjør at det virkelig er verdt prisen å kjøre på med litt ekstra effekt fra passende store effektforsterkere. Det kan også høres på subwooferen at forforsterkeren både er kontrollert, stram og artikulert. Bassen er også så mektig og stor at den behøver en solid og kraftfull subwoofer for å hente ut potensialet.

Når det er god kontroll i bassen blir lydbildet blir ryddig og strukturert. Dermed skapes til det nødvendig plass i lydbildet til at lydhendelsene får godkjent luft og avstand mellom hverandre. Det gjelder ikke kun i bredden, men også i de lagene av lyd som ligger bak hverandre i lydbildet. Det gjør at stemmer og dialog blir løftet opp og ut, selv om det er lyden av en planet eller to som eksploderer på baksiden.  

Front Open hatch.jpg

Musikk

Onkyo TX-RZ1100 er et bra valg hvis du også er opptatt av å lytte til musikk. Den henter frem de kvalitetene den viser på film, og presenterer musikken ganske lekkert pakket inn.

Det er god plass, lydbildet er ganske sjenerøst, lyden er ledig og uanstrengt, og den er lett å like.

Instrumentene og stemmene virker nok så vidt det er litt blasse i forhold til gode integrerte forsterkere i tilsvarende prisklasse, men uten noe å sammenlikne direkte med vil nok de fleste nikke anerkjennende på hodet, og hygge seg med resultatet. Den har god kontroll og viser ingen særlige tegn på anstrengelse selv om du drar på helt opp til nesten uanstendige volum.

Forsterkeren klinger også på en måte som kler de aller fleste musikksjangre, og så lenge du ikke vrir volumet altfor høyt har den også nok tyngde til beinhard og basstung elektronika og tung rock. Begrensningen er at du ikke kan spille både høyt og ha store, krevende høyttalere samtidig. Litt besinnelse er nødvendig!

Konklusjon

Jeg er litt overrasket over hvor bra totalopplevelsen er, og hvor jevnt kvalitetene er fordelt. Det er ikke noe som skiller seg negativt ut hvis vi snakker om den lydmessige opplevelsen, og den står frem med svært gode kvaliteter både på film og musikk.

Utstyrspakken er nær komplett, og i hvert fall for dem som kan klare seg uten innebygget forsterkning til alle 11 kanalene i et komplett Atmos/DTS:X-oppsett. For de fleste hadde det muligens vært nok å ha en knallgod 7.2-receivere med linje-utganger til ekstra Atmos-høyttalere, men slik er ikke verden.