Før denne testen spilte jeg masse på RP280. Det låter som vanlig tøft og stilig, men de har pusset litt på lyden sin, og fått den til å fungere bedre til flere bruksområder. Da tenker jeg ikke først og fremst på film kontra musikk, men at høyttalerne også er blitt klart mye bedre musikalske allroundere. Fortsettelsen på den testen kommer her - hvor vi har koblet på en senterhøyttaler, og et par av Klipsch sine smarte bakhøyttalere, for å se om høyttalerens litt mindre rampete oppførsel gjør susen i hjemmekinoen.

Det spilte feiende flott til musikk!

Vi var veldig fornøyd med RP280, og for dem som ikke fikk med seg testen bringer vi et aldri så lite utdrag: ” Med de nye hornene er det uunngåelig at det låter litt annerledes. Klipsch er likevel lette å kjenne igjen med sin flotte, dype bass og store dynamiske potensial. Det Klipsch ikke har gjort noe med er evnen til å kline til så det svir i øregangen. Dynamikken er fortatt på et meget høyt nivå (bokstavelig talt) og de innspillingene jeg har med mye slagverk og perkusjon blir utrolig levende og dynamisk gjengitt. Selv om Bliss og Song for Olabi ikke er spilt inn med absolutt maks dynamikk er det nok perkusjon til at RP-280 får vist frem sine ekstreme dynamiske evner. Det smeller i skinn, klinger i metall og dundrer i større trommer samtidig som en meget dyp bass med ganske mye volum,  ligger på undersiden og tømmer forsterkeren for strøm. Resultatet er likevel storslått og mektig. Bassen hjelper til med fordøyelsen av gårsdagens middag og mellomtonen maner frem flotte og veldig troverdige bilder av det som foregår i lydbildet. Det er presist og godt fokusert, og rommet er stort og imponerende med masse plass til hver enkelt trommeslager eller perkusjonist.

Den siste skiva til Silje Nergård er vakker, neddempet og godt produsert. I ”gamle dager” ville kanskje Klipsch gjengitt dette litt aksentuert, men her er det behagelig, veldig stille der det skal være stille og en masse flotte detaljer å kose seg med. Stemmen er ren, fint fokusert og klangrik på en måte jeg ikke kan si å ha opplevd fra Reference-serien til Klipsch. Kompet er forsiktig, men det er fint plassert i lydbildet, og både gitarer, blåsere og rytmeinstrumenter er gjengitt med bra presisjon og ikke minst fylde. For det er jo fortsatt ikke å komme fra at de to åtter tommers bassene absolutt høres!

RP-280F-Front_635544921314728000.jpgJeg tyr nesten alltid til Marcus Miller for å sjekke bassgjengivelsen, og hva passer bedre enn at han akkurat har kommet med en ny plate? Afrodeezia er velprodusert og det foregår seriøst mye i både den nedre og det øvre bassområdet. Sjekk We Where There og se om høyttalerne dine klarer å henge med! RP-280 gjør det på imponerende måte, samtidig som den klarer å holde resten av lydbildet ryddig og fint. Når det legges blåsere, stemmer og annet krydder på oversiden av en såpass deilig bass, er det gøy å høre at fokus, detaljer og dynamikk i mellomtone og diskant fortsatt er til stede”.

Frontene

På innsiden av kompresjons-systemet i hornet benyttes det fortsatt et element med en titanmembran, men innerst i hornet har Klipsch nå benyttet en rund åpning. Først etter noen centimeter går det over til den vanlige firkantede formen vi kjenner fra tidligere modeller, men også her er geometrien forandret til det bedre. Høyttaleren har nå en flatere og penere frekvenskurve og strekker seg helt opp til 24kHz innenfor +/- 3dB.

Hornet har også et navn. Tractrix LTS. Den siste forkortelsen står for Linear Travel Suspension, og er Klipsch sin måte å si at hornet skal gi mindre forvrengning, tydeligere detaljer og en rettere frekvensgang. Husk at horn ikke er noe Klipsch plutselig har funnet på for fjorten dager siden, men noe de alltid har drevet med. Dette kan de!

Høyttaleren er oppgitt til å spille ned til 31Hz, og selv om det ikke er direkte imponerende, er også dette målt med samme fine toleranse – altså +/- 3dB. De to 8-tommerne er laget av Cerametallic, en sandwich av kobber og keramikk som både blir svært lett og svært stivt. I motesetning til en masse andre høyttalere som sliter mer enn det ser ut i brosjyrene, med å komme seg ned under det oppgitte brytningspunktet i bassen, har RP-280 respons ned til rundt 25, og enda litt lenger ned i et vanlig rom. Kanskje du til og med slipper å kjøpe deg en subwoofer! Impedanse-kurven er såpass krevende at du må ha en skikkelig forsterker. Vi snakker om en høyttalere som er mer 4Ohm enn 8, og med laveste impedansepunkt på litt over 3 Ohm mellom 100 og 200Hz.

Senterhøyttaleren

I veldig mange sammenhenger synes vi senterhøyttaleren blir litt puslete i forhold til fronthøyttalerne. I Klipsch RP-450C til tilfelle er situasjonen litt annerledes. Du skal faktisk utstyre deg med ganske så potente fronthøyttalere hvis du skal klare å henge med denne!          

At senterhøyttaleren har en utgave av det samme hornet som på de gulvstående modellene RP280 er en selvfølge. Det betyr membran i titan, og et LTS Tractrix-horn som altså har gitt denne serien med Klipsch-høyttalere en klart rettere frekvensgang og bedre orden tidsmessig.

Basser er det hele 4 stykker av, og de er av Cerametallic-materialet Klipsch har benyttet med stort hell på flere fremstående modeller, og som er litt mindre utgaver av de samme som sitter i frontene RP280. De fire 13cm bassene gjør at denne senterhøyttaleren tåler formidable 200Watt kontinuerlig. Med en effektivitet (på papiret) på hele 97dB blir det meget, meget høyt. Nå er ikke først og fremst effektiviteten ment å tas ut i et helt spinnvilt volum, men  i en imponerende dynamikk. Selv med middels kraftige forsterkere vil dette løfte taket i hjemmekinoen din.

RP-450C-Angle-Ebony_635544921716584000.jpg

Bakhøyttalerne

Vi synes det er helt greit at man ikke har bakhøyttalere som ikke er helt klangidentiske med frontene, men vi sier selvsagt ikke at det er negativt når alt er 100 prosent laget for hverandre, har den samme klangen, og gjerne er på samme nivå når det gjelder dynamikk og effektivitet. Med 2 av de samme bassene som sitter i senterhøyttaleren og to LTS tractrix-horn, er RP250S en formidabel bakhøyttaler. Det er nesten så man har lyst til å benytte den på et litt synligere og mer fremtredende sted enn ved siden av godstolen eller helt bakerst i rommet. De har en effektivitet på 95dB/1Watt og tåler 100Watt. De tåler 400Watt i korte øyeblikk, men da jeg tror faktisk ikke det er smart å regne med at man samtidig skal være i nærheten. Disse hornene biter deg i øret, og de biter selvsagt ekstra hardt på høye volum.

Dynamikken er imponerende også i bakhøyttalerne, og du kan være helt sikker på at de følger med enhver fronthøyttaler-pakke du finner på å koble opp. De spiller ned til ca 60Hz. Pass derfor på at receiveren din ikke stiller inn bakhøyttalerne som ”large”.

På plass i kinoen

Med alle høyttalerne på plass, nøye kontrollert i forhold til vinklinger og avstander, er det på tide å se litt film igjen. Forventningen er litt høyere enn til andre høyttalersystemer, bare for å ha sagt det. Alle tidligere møter mellom oss og et Klipsch oppsett har stort sett endt med mye moro og brede smil om munnen. Vi får håpe at det slår til i dag også!

Det er en ting som vi gjerne tar en diskusjon på, men som har vært nevnt en del i det siste. Skal alle høyttalerne testes på det aller ypperste av forsterkere, eller skal de få spille sammen med utstyr som de sannsynligvis kommer til å bli koblet til? Vi kjører så mye vi kan med begge deler, og blir noen ganger høyst forundret over de store forskjellene, men denne gangen baserer vi opplevelsen så mye vi klarer på moderat og normalt utstyr.

I kinoen hos oss benytter vi ikke romkorreksjon i særlig grad. Det er det to grunner til. For det første er rommet vårt helt brukbart uten, og for det andre har romkorreksjonen en lei tendens til å få alle høyttalerne til å låte litt likere enn de skal, og det kan maskere bort en del av de faktiske forskjellene.

Som vanlig starter jeg litt forsiktig. Dialog, plassering av lydhendelsene i et tredimensjonalt rom, størrelsen på lydbildet og sammenhengen mellom høyttalerne er det ikke alltid like lett å sette fokus på når det smeller rundt på alle kanter så ørene blir såre.

Da er det dialogdrevne scener med mye naturlige bakgrunnslyder som behøves. Her finnes det mye å ta av, men den siste Transformers-filmen har litt av alt. Samtaler og et svært bakteppe av naturlyder ute på farmen, fjerne lyder av bilder som nærmer seg, og så skikkelig tut-og-kjør-lyd når action-scenene flimrer i høy hastighet over skjermen. Stemmer låter flott, fokuset på lyder i midten og på utsiden av fronthøyttalerne er fremragende, det er masse plass, og det er klangfarge nok til at absolutt all stemmer gjenkjennes og holdes styr på. Naturlige omgivelseslyder får en naturlig og avslappende tilstedeværelse, enten det er fugler eller gresshopper i bakgrunnen. 

Det som er moro er at dette Klipsch-systemet ser ut til å være like mye hjemme uansett hva slags lydbilder vi gir den å tygge på. Som med de gulvstående RP-280 er det en litt annen Klipsch-lyd vi får servert, men den har absolutt ikke mistet  det som først og fremst er grunnen til å kjøpe en Klipsch-høyttaler. Nemlig en enorm dynamikk, og en evne til å spille sjukt høyt uten at det komprimerer eller oppfattes som presset. Selv relativt små hendelser som kun blir en liten smell eller et plopp på en vanlig høyttaler, får troverdig størrelse, styrke og klangfarge som du virkelig tror på.

På sitt beste bretter det ut alt som foregår på lerretet i mange solide lag bak hverandre, og så legger systemet liksom opp lydsporet på filmen utenpå og rundt dette. Resultatet er et kjempesvært og formidabelt lydbilde som skaper et enormt engasjement. Det også med Klipsch du virkelig forstår hva det er som gjør hjemmekinoen spennende og altoppslukende. Det er evnen til å spille med en dynamikk som spenner fra det absolutt tyste og stille, til det brutalt øredøvende på et hundretusendels sekund, eller så fort som elektronikk og forsterker i det hele tatt tillater. Klipsch gjør akkurat denne øvelsen bedre enn det meste av vanlige høyttalere. Du får utstyr som kan være ennå mer rettet inn mot hjemmekinoen, men det er svært få som fikser både musikk og film uten at du behøver å gjøre nye innstillinger, eller forandringer på plasseringen.

Diskanten er glattere enn tidligere, uten å maskere detaljene, mellomtonen er åpen, dynamisk og spennende, og bassen er større og sterkere enn du skulle tro hvis du ikke tidligere har hatt nærkontakt med tilsvarende høyttalere. Totalpakken blir svært underholdende, levende og morsom, og i motsetning til tidligere er det ennå mer finesse, bedre timning og et mer åpent lydbilde i diskantområdet.

Konklusjon

Dette systemet er fortsatt ikke for alle, for selv om Klipsch har gjort mye i retning av å oppdatere designen, er det fortsatt ikke direkte møbelkvalitet og luksusfølelse over tingene, og det lar seg absolutt ikke gjemme bort.  De som har plass til et slikt system i stua eller i kinoen, kan derimot glede seg til hver ny musikkopplevelse. Jeg tipper det er opp til flere som vil vurdere en tre-dagers egenmelding etter å ha fått denne pakken i hus. Kjøp en middels til stor forsterker og du er garantert en morsom lydopplevelse! Klart anbefaling!