Paul Barton er en av konstruktørene jeg har snakket mest fornuft med. Han er nemlig helt fri for markedsføringssvada, alle former for snakeoil, og har en masse kunnskaper som han deler med hvem som helst. Diskusjonen har lett for å gå over til musikk og musikk-instrumenter, og hans forhold til sin egenbygde og særdeles flotte Stradivari-kopi av en fiolin. Denne mannen gløder av entusiasme over både lyd og musikk, men også for den økte kunnskapen og teknologien som hele tiden gjør at det er mulig å lage stadig bedre høyttalere. Nå har jeg ikke gjort  noe mer med T3 Tower enn å sette dem opp på innspilling. Etter importørens anbefaling bør de ha et par døgn på seg for å åpne seg helt opp. Likevel er det klart at vi har med en høyttaler med åpenbare kvaliteter å gjøre.

PSB har løftet seg

Imagine X-serien spiller godt, men X2T som faktisk likner ganske mye på T3 Tower, er seriens åpenbare favoritt. Etter en lengre test var det ikke fritt for at jeg ønsket meg en enda mer påkostet utgave av X2T. Bedre kabinett, flottere finish, mer påkostede elementer og enda mer finesse og raffinement, gjerne en ny T2 Tower, hvis det er mulig å ønske seg. Det har vi foreløpig ikke fått, men vi har fått T3 Tower, og det får være godt nok foreløpig. Her har ikke Paul Barton nøyd seg med å bare gå på litt i kvalitet hele veien fra bunn til topp i konstruksjonen, men tatt den så langt det er mulig å komme uten at prisen blir helt tullete. Det betyr nye elementer, bedre delefilterkomponenter og et kabinett som tåler all julingen det får fra innsiden. Jeg må innrømme at jeg er mest spent på hvordan PSB denne gangen har klart å integrere mellomtone og diskant. X2T var representerte nemlig en litt nye stil fra PSB med en diskant som var så litt mer tilbaketrukket i forhold til tidligere, men som også var klart bedre integrert med mellomtonen enn på noen annen tidligere budsjettmodell fra PSB. Det skapte en avslappet ro i lydbildet, men uten at jeg kan si jeg følte at det manglet detaljer, luft eller åpenhet. Nå må det selvsagt sies at man kan høre at X2T ikke er en highend-høyttaler. Du får ikke den rå kontrollen i bassen som dyrere høyttalere kan Har T3 Tower det den skal ha for å menge seg med høyttalere som de tilsvarende prisede modeller fra B&W, Dali, Aerial Acoustics, Audiovector, Dynaudio og andre?

Imagine T3 chr rear 3.jpgKjent oppbygning

Vi har sett det før og vi kommer sikkert til å se det igjen fra PSB. En mellomtone helt øverst, så en diskant og så tre basser som er plassert litt fra hverandre og i hvert sitt kammer i høyttalerens nedre del. Paul Barton mener at det er bedre med flere basser en kun en, men det har selvsagt ikke noe med at mindre basser er raskere enn litt større utgaver. Det er knapt mulig å lage en bass som ikke er rask nok til å følge transientene i de dypere frekvensene. I PSB sitt tilfelle argumenter de med at effekten av førsterefleksen mot gulvet blir mindre, og at basser plassert på denne måten gir mindre energi til stående bølger enn en enkelt basshøyttaler. Det genereres selvsagt stående bølger slik det gjøres med alle høyttalere, men de får mindre energi fordi de ikke trigges i et og samme punkt. Etter vår erfaring er dette mest virkningsfullt for de stående bølgene som oppstår mellom gulv og tak, og som stort sett er de samme i alle rom vi har målt. Takhøyden på 240cm generer de samme stående bølgene overalt. Det kommer en stående bølge mellom tak og gulv på omtrent 70Hz, og den er ikke snill mot gjengivelsen i bassen. Du får også en stående bølge på den doble frekvensen rundt 140Hz, men den er ikke så slem.

Elementene

Hver av bassene er på 7 tommer. I denne konstruksjonen er det nok til å gjengi bass ned til rundt 25Hz (-3dB) i lytterommet vårt. Det er ganske dypt, og den har også mye energi under 30Hz når du begynner å spille litt høyt. Såpass mye at det faktisk kan skape problemer. Derfor kan du proppe igjen bassportene med noen medfølgende skumpropper. Du kan begynne med en, og fortsette med bassport nummer to og tre, helt til bassen din er i brukbar balanse hjemme. Det vil den ikke bli uansett hvis du plasserer høyttaleren helt inntil veggen. Likevel må den ikke stå halvannen meter fra veggen for å spille med bra balanse. Det holder greit med 80-90centimeter. Effektiviteten oppgis fra PSB til å være 89dB, men i lytterommet vårt er de i overkant av 88dB (1Watt/1meter). I en stue vil vi tro den får enda en dB og kommer opp på gode 89-90dB. Det er gode nyheter for budsjettet til forsterkeren. Det er viktigere med en god enn en stor forsterker. Du klarer deg greit med 120-150Watt så lenge forsterkeren er stabil og strømsterk. Det høres umiddelbart i bassen når forsterkeren ikke klarer å levere det den skal. Bassen blir for stor og presisjonen og kontrollen blir ikke på det nivået høyttaleren fortjener. Den glassfiberforsterkede mellomtonen av kompositt jobber i området mellom 450 og 1800Hz. Det mener PSB er et perfekt arbeidsområde for å beholde en uniform spredning, og dermed kunne skjøte perfekt sammen med bassene og diskanten. Det betyr selvsagt også at titandiskanten jobber helt ned til 1800Hz. Da behøver man et ganske skarpt filter for at diskanten ikke skal bli overbelastet, eller brenne opp. Så vidt jeg kan forstå benyttes det et 24dB/oktav Linkwitz Riley delefilter. Diskanten har en neodymium-magnet, og PSB sin egen spredelinse montert i front.

Imagine T3 Binding posts.jpgImponerende sammenheng i lyden

T3 Tower har en overraskende likendes klangkarakter med et solid og godt fundament i bunnen. Diskanten stikker seg absolutt ikke ut, og de som har erfaring med gode gamle høyttalere fra PSB som Stratus eller Silver, for ikke å snakke om Synchrony, og som synes de har en tendens til å bli litt for tydelige i diskanten, har en god opplevelse i vente. Vi hørte det på X2T og vi hører det nå på T3 Tower. Diskanten til PSB har forandret seg vesentlig. Den føles enda mer oppløst og spiller med enda høyere presisjon, men den oppleves også som fullstendig integrert med mellomtonen. Den er rolig og avslappet, men uten miste energi eller evne til å skrike til hvis musikken krever det. Bassen er tøff, dyp og musikalsk, og høyttaleren har en struktur og en tonalitet i bassen som jeg liker veldig godt. Det er vel egentlig slik at jeg aldri kunne klart å leve med en høyttaler hvor bassen kun spiller en tone, og er strålende fornøyd med det bare bassen er dyp nok. Nå spiller selvsagt bassene til T3 Tower ganske høyt opp i frekvens. De spiller helt opp til 450Hz, og det er jo interessant å vite at telefonens summetone er på 425Hz. De fleste vil jo kalle det for en pipetone, eller hva? Fundamentet bassene lager er formidabelt, men det er samtidig svært ryddig og kontrollert, og det er ingen tegn til problemer i bassen som er med og skaper trøbbel høyere opp i frekvens. Uansett hva jeg hamrer på med i bassen, forblir høyttaleren like ren og nyvasket i mellomtonen og diskanten. Uansett hvor gode disse høyttalerne måtte være i diskant og bassområdet, føler jeg at det først og fremst er i mellomtonen hvor det er skjedd mest i forhold til tidligere modeller når vi snakker om nøytralitet, oppløsning, dynamikk, presisjon og transparens. Ethvert instrument eller stemme du sender til høyttaleren kommer tilbake til deg med en realisme og en troverdighet som er veldig imponerende. I tillegg klarer den å lage et par kvadratmeter gåsehud på undertegnede når musikken er laget for det. T3 Tower er også avslappende og utrolig lett å like, og den oppfattes som veldig stille utenom transientene. Det at høyttaleren kan takle de ørsmå pausene i musikken, er en kvalitet som man lærer å sette pris på når man lytter til kostbare høyttalere. Dette øker opplevelsen av dynamikk både på mikro og makronivå, og lager en uanstrengt presisjon som virkelig skiller denne høyttaleren fra andre PSB-høyttalere jeg har hørt de siste årene. Når vi snakker om tempo og rytmikk er T3 Tower på høyt nivå. Jeg oppfatter den som glimrende rytmisk, og det er akkurat som om den ikke behøver å bruke en kalori på å få det til. Den bare gjør det, og den gjør det uten at du opplever noen tegn til anstrengelse. Det er som om det går en vertikal tempolinje fra bunn til topp, hvor alle elementene starter impulsen samtidig. Noen ganger synes vi at bassene henger, eller at diskanten stikker seg for langt frem tidsmessig, men her er det ro, tid og en herlig rytmisk presisjon. Høyttaleren er på sitt aller beste når vi begynner å snakke om hvor lite som  kommer i veien for musikken fra kilde til lytter. Jeg har en ”live-innspilling” med Diane Krall hvor man tydelig hører at opptakeren blir satt på opptak. Dette skjer før bandet i det hele tatt begynner å spille, men det er fortsatt slik at rommet er nydelige tegnet opp foran deg og faktisk enormt stort! Det er det for så vidt hele tiden ellers også. Fokuset på instrumenter og stemmer, opplevelsen av opptakrommet og opplevelsen av størrelsen til både instrumenter og sangere, gjør at du kan lukke øynene og foreta deg en liten tankereise rundt i lydbildet. Høyttalerne forsvinner også fullstendig i lydbildet og tiltrekker seg ikke oppmerksomhet i det hele tatt! 

Konklusjon

Det er mange gode høyttalere i denne prisklassen, men PSB T3 Tower gjør seg absolutt ikke bort. Den er ujålete og utrolig lett å like, samtidig som den har presisjonen, åpenheten, klarheten, oppløsningen og detaljene for å gjøre den til et attraktivt kjøp for alle som gjerne vil ha en betydelig bit av ekte highend, men uten å måtte selge bilen. Finish og utførelse er av god kvalitet, og kabinettet er mye stivere og kraftigere enn man i utgangspunktet tror når man ser den slanke formen. Jeg synes PSB er inne på et veldig interessant spor, og det skal bli veldig spennende å se hvordan den økte selvtilliten til merket gjør seg utslag i andre, nye modeller fra PSB.