Imagine X2T Tower

Hva skjer med utviklingen? 
Jeg satt akkurat og snakket med gode journalistvenner på IFA i Berlin om utviklingen av høyttalere har stoppet litt opp, men her var svaret et utvetydig nei. Det finnes nok noen produsenter som har litt trøbbel med å komme opp med nye, friske ideer, men hvis vi tar som eksempel den nye 600-serien til B&W eller Dali med sine nye Rubicon-høyttalere, er det liten tvil om de representerer et skikkelig løft i lydkvalitet fra de forrige modellene. 
Det gjør det hos PSB også. De som har fulgt med litt de siste årene vet at PSB har fått uvanlig mye skryt for sine Imagine T2 Tower. Derfor var det med en viss forventning vi stilte mannsterke opp hos importøren Interconnect for å se på den nye Imagine X-serien. Det begynte med en demo av X1T, som på alle måter er en utmerket høyttaler, men for meg falt alt på plass da det ble spilt musikk på X2T. Den har etter det vi kan se fått tilsvarende bass-elementer som T2 Tower, en dedikert mellomtone og en diskant i titan. De to bassene har en diameter på 6,5 tommer og er av Polypropylen som er støpt sammen med keramikk for ekstra stivhet, den svarte mellomtonen også av polypropylen men har glassfiber som innstøpningsmateriale og er på 5,25 tommer. Titan-diskanten er som vanlig 25 millimeter og selvsagt superlett. Som vanlig finner vi også en liten spredelinse foran diskanten. Spredelinsen fungerer også som en effektiv beskyttelse mot barns utstrakte pekefingre. 

Kabinettet er slankere, flottere og mer påkostet enn på Image, men vi snakker fortsatt om en ganske stor høyttaler. Men det er jo det som funker! Og vil du ha skikkelig musikalsk, kontrollert og ikke minst dyp bass, er det ingen vei utenom. Disse høyttalerne gir brukbart volum i bassen ned til 30Hz, og det er imponerende dypt. Effektiviteten er på ca. 90dB i et vanlig rom, og med en belastbarhet på hele 200Watt blir dette ganske høyt. Trykket og størrelsen på lyden gjør også at den egner seg godt i hjemmekinoen, men det skal vi ta i neste nummer. 
Hver av bassene spiller på typisk PSB-vis i hvert sitt bassrefleks-kammer, noe som gjør gjengivelsen renere, men som også er med på å stive opp konstruksjonen. Det høres også når man bruker knoken på kabinettet, som virker både stivt og forholdsvis dødt. 

Plassering
Det er ikke tilfeldig hvordan bassene er plassert på denne høyttaleren. De er med vilje plassert slik for at høyttaleren ikke skal trigge mer enn et absolutt minimum av stående bølger. Det gjør plasseringen noe enklere, og i veldig mange rom gir deg faktisk også bedre bassgjengivelse. 
I tillegg er bassportene rettet forover. Det er ikke all verdens viktig fordi lyden fra bassportene også er rundstrålende, men man slipper selvsagt lufttrykket fra disse hvis man må plasserer høyttaleren tettere inntil veggen enn det som er ideelt. Det gir mindre reflekser, bedre balanse og renere bass. Renere og mer balansert bass gir igjen renere, åpnere og mer detaljert mellomtone. 
Uansett om portene er foran og at bassene er konfigurert optimalt, behøver en stå stor høyttaler litt plass, og særlig hvis du ønsker å spille noe mer enn bakgrunnsmusikk. En meter eller så ut på gulvet virker som et slags minimum, men deles de på 80Hz til kinobruk, kan de selvsagt stå nærmere. 
Spredningen er såpass kontrollert, typisk PSB, at høyttaleren ikke absolutt må stå veldig langt fra sideveggen. Det er likevel viktig, som det er med alle høyttalere, at de står like langt fra veggen på begge sider. Det skaper den beste balansen og du er sikret skikkelig fokus og stereo-perspektiv. Alternativet er, hvis du har ulik avstand til veggen, eller kun har en sidevegg å spille mot, at den høyttaleren som må plasseres nærmest en av veggene, likevel er så langt unna at det ikke spiller så stor rolle. Her kan du komme unna med litt demping på den nærmeste veggen, noe vi selvsagt anbefaler uansett, men som kanskje krever harde forhandlinger med resten av beboerne i husstanden. Vi har vært litt rundt og hørt mange skjeve lydbilder med fokus flyttet til en av sidene, bare på grunn av plassering. Når fokuset flyttes er det ikke alltid at hele frekvensområdet er med, og det gjør at et piano, for å nevne et eksempel, flytter seg fra høyre til venstre avhengig av hvilken tone som spilles. Da er det ikke mye gøy å høre på hi-fi! 

Spiller fint
Jeg likte den mindre X1T, men det er den dyrere X2T som gjør musikken morsom å lytte til, og filmen mer spennende. Den dedikerte mellomtonen til X2T gir høyttaleren en veldig åpen og detaljert gjengivelse, og bedrer også dynamikken til høyttaleren i forhold til lillebror X1T. De to bassene på 6,5-tommer gir mer og bedre bass enn det jeg forventet, og de går også dypere uten å bryte opp. Bassportene begynner å støye litt når man spiller virkelig høyt, men det er uunngåelig på en såpass kompakt høyttaler. På den annen side er dette knapt hørbart da høyttaleren selv lett overdøver denne støyen. 
Det totale lydbildet høyttaleren setter opp er veldig vanskelig å ikke like. Noe som egentlig bare skulle mangle. Til de som ikke vet det, har PSB og Paul Barton laget studier i Canada for å finne ut hva slags type lyd flest mulig ser ut til å like. Nå sier jeg ikke at alle høyttalerne til PSB er et slags minste felles multiplum (håper du har fulgt med i mattetimen) av de tilbakemeldingene de fikk, men det er jo uansett en interessant innfallsvinkel. Uansett – lyden er godt balansert, akkurat passe frempå og akkurat passe tilbakelent når musikken krever det. 
Bassen i disse høyttalerne virker overordenlig solid til å være en høyttaler i denne prisklassen. I tillegg til at de går dypt er det en kontroll som forrige generasjon høyttalere ikke var helt i nærheten av. Det høres først og fremst når du spiller dype pianotoner, kontrabass eller flærrende synthbasser i en technolåt, men mangelen på uhumskheter i bassen gjør mellomtonen mer åpen og detaljert. Dessverre er det slik at feil i bassen forplanter seg oppover i frekvens, og i verste fall tåkelegger eller legger et svakt slør over det som skjer i mellomtonen. 
Mellomtonen til X2T er et utmerket verktøy for å komme nær stemmer, akustiske instrumenter som saksofon, trumpet og trombone, og virkelig klare å bringe liv til disse instrumentene. En trumpet som sklir oppover for å treffe de aller høyeste tonene kan virkelig være en utfordring både når det gjelder volum og tone, men her får du disse instrumentenes utrolige komplekse samhandling mellom vibrerende messing og passerende luft til å leve foran deg i rommet. Stemmer og da særlig herrestemmer, kan kanskje virke litt slanke, men det er kun fordi bassen ikke absolutt skal spille hele tiden, og fordi heller ikke mellomtone-elementet finner på noe tull. Du får lyden presentert uten antydning til innpakning, farging eller egenlyd, og i denne prisklassen er det faktisk en ekstraordinær kvalitet. 
Diskanten er av titan, og selv om det er et meget hardt og stivt materiale låter det altså ikke hardt. Diskanten har som oppgave å bevege seg fort frem og tilbake uten å bryte opp, ringe eller skape resonanser. Så lenge den ikke gjør det (da ville det vært noe galt med den) vil den ikke ha noen egenlyd. Det kan høres veldig godt på cymbaler. Her er det lett å høre at alle cymbalene har forskjellig størrelse, er laget av forskjellige blandinger av kobber og sink,  og har store klanglige forskjeller avhengig av hvor på cymbalen stikkene treffer. De er i tillegg vektløse nok til at de blir troverdige, og de klinger naturlig ut helt til lyden stilner av seg selv, eller blir dempet av trommeslageren. 

En høyttaler som dette vil kanskje bli kjøpt inn for å spille rock eller elektronisk musikk. Det er jo det vi er opplært til på grunn av egenskapene til tilsvarende høyttalere som er solgt de siste par tiårene. Med X2T er det full mulig å spille mer krevende musikk og komme unna med et godt resultat. Balansen er så god at de lett fikser klassisk musikk, piano, kor og blåsere av alle slag, men vil også kunne dresse seg ned og gi deg en innføring i stemmegjengivelse som er helt på toppen i prisklassen. Damestemmer låter kanskje aller best, men Johnny Cash og hans enestående Hurt kommer også veldig godt fra det. Med akkurat passe mengder brystresonans, og særdeles mye av den slitne, hese og rustne stemmen Cash fikk så utrolig godt frem på sin aller siste innspilling. 

  
Konklusjon 
Verden har forandret seg. Du behøver ikke lenger kjøpe en stativhøyttaler for å komme beste mulig i mål med gjengivelsen av en naken stemme og en kassegitar. Selv høyttalere som PSB X2T er detaljerte, stille og veloppdragne nok til å gjøre ære på nær og dempet musikk, til tross for at utseende oser av krefter, volum og dynamikk. I tillegg klarer den å spille så det drønner i heimen, og putter gjerne et rockeband med fullt øs hjem i stua. Stikkordet er allsidighet, og er du ute etter en høyttaler som kan alt, uten å være en ekstrem spesialist på en enkelt sjanger, er PSB X2T en helt nødvendig høyttaler å sjekke ut.