Tekst og foto/video: Ståle Winterkjær

Jeg entrer et ganske lite rom på utstillingen i München og synet som møter meg er monstrøst. Ut fra veggen stikker et basshorn i karbonfiber som er 2,5 m høyt og nærmere 2 m langt. På gulvet strekker det seg et midbasshorn som er godt over en meter langt. Så kommer mellomtone, diskant og superdiskant i tillegg. Kinesiske ESD Acoustic har pakket rommet fullt med sine aller største høyttalere til 2,4 millioner kr. Store Wilson høyttalere ser ut som bokhyllehøyttalere i forhold til dette.

Men ingeniør Jacky Dai nøyer seg ikke med store høyttalere. For å drive et hornsystem med en følsomhet på over 110 db må man selvfølgelig ha 10 monoblokker som yter 200 watt hver. Til sammen er det 22 bokser i racket med en tredelt CD-transport, DAC med egen strømforsyning, forforsterker med egen strømforsyning og to aktive analoge delefiltre for å fordele forsterkerkraften i hvert sitt horn. Det er kanskje ikke så rart at systemet til slutt får en pris på 4,3 millioner kroner. 

Enorm dynamikk

Hvordan låter det? Det er stort og mektig. Men det mest åpenbare er dynamikken som har gepard fart. Det låter akkurat så eksplosivt som i virkeligheten. Et piano, en trumpet eller et trommesett blir ikke tøylet. Man merker virkelig stikkens slag mot trommeskinnet når man hører på disse høyttalerne. 

Er de perfekte? Ikke i det hele tatt. Alt blir litt «larger than life» med litt ullent perspektiv og diskanten og øvre mellomtonen ble litt skarp i det lille rommet. Et stort rom vil løse flere av lydproblemene, og har man først råd til disse høyttalerne har man også et gedigent lytterom. Forøvrig er bass fra digre horn skikkelig digg. Den er fast i fisken. 

For å spille musikk på anlegget hadde de gjort seg flid. De hadde nemlig tatt med seg en CD-plate i krystall til 16 000 kr per stykk for å få anlegget til å skinne. 

Tyskerne elsker horn

High end-messa er fylt til randen av horn i alle størrelser og former. Ikke alt låter like bra. I fjor falt lyden fra Stein Music TopLine Bob XL helt fra hverandre. Bassen på de digre høyttalerne var myk som pudding. I år viste Stein Music at de kan bedre og høyttalerne til 1,3 millioner kr skjemmet seg heldigvis ikke helt ut denne gangen.

Avantgarde viste frem sine nye Uno Fino til nærmere 180 000 kr, men disse var dessverre et av flere hornoppsett som slet med lyden på messen. Gamle horn_1084x814.jpg

En som klarer å få til stor lyd med eksplosiv dynamikk, er koreaneren M. J. Chung. Han er en lidenskapelig samler av hornhøyttalere fra Western Electrics fra 20- og 30-tallet og bruker millioner for å vise fram litt av sin samling i München. Når han spiller kormusikk fra norske 2L, er det som å ha koret på besøk. Det er kanskje litt for spisst i diskanten og bassen går ikke brønndypt, men det er sjokkerende hvor bra lyden var for nesten 100 år siden.

De er mye, mye bedre enn dagens høyttalere, hevder Chung og tilføyer:

De brukte høyeste kvalitet av materialer og høyttalerne ble bygget av skikkelige fagfolk. Nå når alt skal masseproduseres, er det så enkelt å lage høyttalere at selv en blind mann kunne gjort det, sier hornentusiasten som har 100 par i sin samling og planlegger et hornmuseum på 10 000 kvadrat. 

Mr. Chung er spesielt skeptisk til moderne høyttalere med ekstremt lav driftseffekt.

Med mitt system bruker man 5 watt for å gi lyd til 1000 tilhørere, men på dagens høyttalere bruker man tusen watt for å gi lyd til 5 stykker.