Sonus Faber Principia 1

Har du et mindre rom er det rimelig å kjøpe hifi, og sitter du i tillegg ganske nær systemet ditt, kan du få noen seriøse hifi-opplevelser med et anlegg til godt under ti tusen kroner. Det begynner med et par høyttalere som spiller godt og balansert til under fem tusen. For eksempel et par Sonus Faber Principia 1.

Godt konstruert

Diskanten i Principia har vi sett før. Sonus Faber påstår det er den samme som benyttes i Chameleon, og også formen på kabinettet er kjent fra før. Men det er en annen bass/mellomtone, og det er vel å ta i at kabinettet pynter opp i stua. Her er det ingen utskiftbare kabinettsider og de er litt triste i fargen. Det er også mer vinyl enn treverk og det er benyttet forholdsvis enkle designløsninger. Likevel har den ingenting å være flau over mot andre av markedets aller rimeligste hifi-høyttalere. Det er bare slik det må bli i denne prisklassen. Men den skal ha at den har flotte og forseggjort ringer rundt elementene i børstet aluminium.

Høyttaleren trapesformede kabinett gir likevel inntrykk av å være godt skrudd sammen, og den høres ut til å være fornuftig dempet og avstivet.  

Diskanten er en 29mm stoffdome, bass/mellomtonen er 15cm og laget i kunststoff. Elementene i kombinasjon med det kompakte kabinettet gir en effektivitet på rett under 87dB ved 1watt.

De låter best på stativer

Selv om små høyttalere gjerne kalles bokhyllehøyttalere, låter stort sett alle vi tester bedre på et par stativer. På en skjenk eller en åpen vegghylle kan det til nød fungere, men disse spiller mye bedre på et par stativer en halvmeter eller så fra bakveggen. Bassen balanseres og det ryddes opp i såpass grad at også høyttalerens nedre mellomtone spiller bedre og mer detaljert. På et par stativer kommer også dypbassen mer frem fordi den ikke blir overdøvet av masse ugagn lenger opp i bassområdet. Da hører du også at høyttaleren spiller ganske dypt og har en ganske feit klang i bassen som gjør at du ikke egentlig savner den siste oktaven, eller så. OK – så er den ikke direkte egnet til å spille svære orgelverker eller Infected Mushroom på full spiker på gutterommet, men ellers er den gledelig allsidig.

Musikalsk og godt organisert

Det er en stund siden jeg har hatt storebror Chameleon B på testrommet, men fikk en mulighet nå i og med et antall dager og timer sammen med den flotte pakken med Wadia og Sonus Faber (test et annet sted i bladet ). Det er ikke vanskelig å høre slektskapet, mens selv om det er likheter og også den samme diskant-enheten høres det at Chameleon er en dyrere og mer forseggjort høyttaler som har mer detaljer, er mer ryddig, fokusert og mer gjennomsiktig - og ikke minst strammere og bedre organisert i bassen. Og så tåler selvsagt Chameleon B spille på en bedre og dyrere forsterker, uten at det lydmessige potensialet tømmes helt.

Men hvordan synes vi Principia 1 spiller mot andre høyttalere i prisklassen? Den store snakkisen i hifi-bransjen nå om dagen er jo Elac sine små Andrew Jones-konstruksjoner, og hamstrer nærmest inn priser for beste lyd i klassen.

Elac er mer seg selv, har sin egen stemme og er litt mindre hifi-riktige enn Principia, men de er også litt mer underholdende og engasjerende. Samtidig er de litt mindre fokuserte og mindre ærlige. Det ender opp i en diskusjon om hva man liker, hvilken høyttaler som gjør kompromisser du kan leve med, hva slags musikk du spiller, og kanskje ikke så mye om hva som er best.

Med Principia får du en Sonus Faber-høyttaler, og da er signaturen og måten å spille på allerede satt. Det er jo en flott, rød tråd gjennom alle deres høyttalerlinjer, og det blir mer og mer detaljerte, fokuserte og ryddige etter hvert som prisen øker – noen ganger i voldsom grad. Det gjør at du får en høyttaler med en ganske så luftig diskant og en godt balansert overgang opp til diskanten. Bassen er stram og kontrollert og har sine beste stunder når den får lov til å spille kontrabass eller bassgitar uten at det så veldig mye annet som forstyrrer. Høyttaleren er en god underholder, og har en rytmisk presisjon som utfordrer andre høyttalere i prisklassen.

Principia 1 er en ganske fargerik høyttaler i betydningen at den skiller godt på klangfargene til enkeltinstrumentene, eller stemmene i et kor, og selv om den ikke går veldig dypt i bassen ( det er lite energi igjen under 50Hz ) er det en flott opplevelse å høre Leonard Cohens You want it darker. Det flyter litt ut, og stemmen blir litt for tung, men det er mye detaljer og høy troverdighet samtidig.

Som på Chameleon B er høyttalerne litt reserverte midt mellom 2 og 3000Hz. Altså omtrent ved delefrekvensen, og det er nok et bevisst valg. Det gir et rolig lydbilde og en behagelig lytteopplevelse når du spiller helt vanlig musikk som viser, pop og jazz, men får kanskje ikke frem den siste spruten, gnisten og energien på hardslående metall og elektronika.

Og så er det en grense for hvor mye effekt de klarer å svelge unna før man hører at høyttaleren har fått nok, begynner å komprimere dynamikken og mister organiseringen. Det er ingen overraskelse, men vi ser jo ikke helt for oss denne høyttaleren koblet til forsterkere som utfordrer dem til å spille høyt. Men de må gjerne må gjerne kobles til forsterkere og elektronikk som ikke er for avslappet i spillestilen.

Konklusjon

Det har vært interessant å måle Principia mot de like store, men dobbelt så dyre Chameleon B. På en forsterker i den lavere enden av budsjettklassen, er forskjellene overraskende små mellom dem, og jeg må faktisk si at jeg er litt imponert over hvor nær Sonus Faber har klart å komme med Principia, som plasserer seg som et knallbra alternativ i prisklassen mellom 4 og 6.000.-