Yamaha Soavo NS-B951 og NS-W300 subwoofere

Hver gang jeg sier til noen at jeg benytter et par dyre og flotte Focal-høyttalere og et par subwoofere hjemme, er det noen som griner på nesa. Det burde de slutte med! Det ligger svært mye å hente i å kunne plassere mellombass, mellomtone og diskant på et perfekt sted i stuen, og så tilpasse bassen til dette. Resultatet er at jeg har lyd i stua som jeg aldri før har hatt. Den er balansert i bassen ( til en forandring ), og jeg har et fokus og et perspektiv i tillegg til en nydelig balanse, som jeg sjelden har hørt hjemme hos meg selv. Det til tross for at systemet koster en brukbar bruktbil mindre enn det en gang har gjort, tar veldig mye mindre plass og blir faktisk også akseptert som ”flott og morsomt å lytte til” av kjæresten. Det siste er ikke minst viktig! For finnes det egentlig noe verre enn å forsøke å nyte god musikk og nydelig lyd uten noen som helst støtte fra husstandens bedre halvdel?  

Hva er fordelen med to subwoofere?

Vanlige stuer er konsekvent vanskelige å få til å fungere med et par høyttalere. Der hvor lydbildet, fokuset, mellomtonen og diskanten er nær perfekt balansert, fungerer ikke bassen i det hele tatt. Og så er det jo gjerne motsatt også!

Hva med å forsøke et par mindre høyttalere, som er litt snillere mot omgivelsene på den måten at de ikke generer like mye energi i de stående bølgene som finnes i rommet, og så koble dem til et par mindre subwoofere for å få det hele til å smelte perfekt sammen. Men hvorfor to subwoofere? Tanken med det er å sørge for at de to subwooferne kun halvparten av energien til den stående bølgen som oppstår akkurat der de er plassert. Med en stor subwoofer er det mange som sliter, men med to (tør vi anbefale 4?) er det flere muligheter til å finjustere, og eksperimentere med plasseringen.

To subwoofere er bedre enn en - nesten alltid!

Det er mange som bygger mindre, og veldig gode subwoofere. Vi har tatt inn Yamaha fordi de leverer mye moro for pengene, men det finnes andre kompakte subwoofere som absolutt kunne brukes på samme måte. REL, Sumiko, Velodyne, Elac, Canton, B&W, Dali…. Det finnes mange!

For å få subwooferne til å fungere optimalt, er det greit å ha et program på mobiltelefonen eller iPod/iPad-en som gjør noen enkle målinger. ”Audio Tools” anbefales sterkt. Det er i utgangspunktet gratis, men man kan kjøpe til moduler etter hvert som man blir mer avansert. De som finnes i utgangspunktet er faktisk ikke så verst. Det er rett som det er at vi kommer over hifi-entusiaster som mener de kan lytte seg frem til en perfekt plassering av subwooferen, men det er fryktelig vanskelig. Vi bruker målemetoden, og bruker ikke all verdens tid på å bære med oss subwooferne rundt i rommet. Vi plasserer sub-ene der de må stå, og ser hva vi får til. Heldigvis sitter volumkontrollen til subwooferen i front. Det sparer brukeren, i dette tilfelle oss, for mye knoteri underveis.    

I dette tilfellet vil vi at subwooferne settes til å spille under arbeidsområdet til satellittene. I dette tilfellet, og i rommet vårt, er det rundt 46Hz. Vi skrur så ned den variable delefrekvensen til subwooferne til laveste innstilling på 50Hz og ser hva som skjer. Her oppdager vi en av fordelene med å bruke et enkelt måleprogram. Du kan enkelte sjekke om delefrekvensen den velger faktisk stemmer. Det gjør den nemlig ikke alltid.

Det ideelle er kanskje å ha en subwoofer med variabel fase, men skal du stille inn fase, volum, delefrekvens og plassering etter øret blir det så mange parametre å holde styr på at du likegodt kan glemme det først som sist.

Vi plasserer også subwooferne inne i hjørnene bak satellittene, men også litt lenger ut. Det gir mer volum enn om de står midt på gulvet, og det betyr at vi presser dem langt mindre. Husk at subwooferne er oppgitt med en forvrengning med en belastning på 1Watt. Forvrengningen kan gå til himmels i enkelte subwoofere når volumet økes kun en smule. Lav forvrengning betyr alltid renere lyd - særlig når vi snakker om musikk, og når subwooferne skal henge med et par gode satellitter og ikke bare stå å smelle i en hjemmekino.

I tillegg er det ikke alltid at subwooferne blir ”usynlige” i lydbildet. Det er faktisk ikke slik at man kan plassere subwooferen hvor som helst, ut fra teorien om at vi ikke hører hvor frekvenser under 150-200Hz kommer fra. Luften som beveger seg i porten støyer, og sammen med forvrengning og resonanser i kabinett og membran kan det gjøre at øret lett orienterer seg mot stedet subwooferen er plassert. Da er alt ødelagt, spør du oss! I stereoanlegget, og når vi har den luksusen å ha to subwoofere plasserer vi dem symmetrisk på hver side av midten.

Får vi det til å skjøte?

Med målekurven omtrent i balanse har vi strukket bassen i systemet fra å spille til rundt 50Hz ned til i underkant av 30Hz i rommet. Selv om vi holder volumet på nøkternt nivå, er den åpenbare forskjellen mye mer vekt og substans. Selv om det ikke er mulig å oppfatte at volumet har økt, eller at bassen på noen måte dominerer, er også lydbildet voldsomt mye større og romslig. Det vil alltid være kompromisser når det gjelder plasseringen av subwooferne, og det finnes knapt noe man kan kalle riktig, men dette spiller veldig godt og kontrollert. Og det spiller fint på alle typer musikk. Riktig justert blir det heller ikke noe følt behov for å reise seg opp å skru hver gang man skifter musikk.

Et eksperiment med å skru av den ene subwooferen og heller øke volumet på den ene, blir brutalt avfeid når Marcus Miller trår til med bassen, eller når bassdronen fra Song for Olabi med Bliss ruller rundt i stua. Det er veldig, veldig mye bedre lyd med to subwoofere enn en! Selv om dette ikke er noen fasit, fungerer det alltid bedre med to subwoofere.