Tannoy DC10Ti

Åtte år etter at den første verdenskrig tok slutt, og elleve år før den norske kongen ble født, i 1926, ble Tulsemere Manufacturing Company grunnlagt i London. Selskapet lagde en elektrolytisk likeretter av en tantalum- og bly-legering. Legering på engelsk heter alloy, og dermed ble produktnavnet laget fra den første delen av tantalum og den siste delen av ordet legering. Tannoy var født.

Det store gjennombruddet kom under andre verdenskrig da Tannoy-høyttalere ble brukt som PA-høyttalere for de britiske styrkene. Senere er ordet Tannoy i Storbritannia blitt synonymt med små hornlignende PA-høyttalere som henger overalt på offentlige steder.

Tannoy er også berømt for sine Dual Concentric-høyttalere der diskanten sitter i midten av et mellomtone, eller bass-/mellomtone-element. Siden 1970 har for øvrig selskapet hatt base i Skottland litt øst for Glasgow i retning Edinburgh, og i 2002 ble selskapet overtatt av danske TC Group. 

DC10Ti

Tannoy lager fremdeles PA-høyttalere, men har også et stort utvalg av høyttalere i alle prisklasser for hjemmebruk. Den testede DC10Ti er den nest største modellen i Definition-serien som igjen er den tredje største (og dyreste) serien med hifihøyttalere fra Tannoy. Kun Kingdom og Prestige-serien er over.

Du skal ha et trent øye for å se forskjell på Ti-modellen og forgjengeren uten «i». Høyttalerne er på millimeteren like store, de har de samme elementene og terminalene på baksiden. Nytt er imidlertid basen høyttalerne står på. Det gjør høyttalerne stødigere og tyngre, samtidig som det er lagt ned arbeid i demping av høyttaleren i forhold til underlaget og større stivhet innvendig. Resultatet er at vekten er økt med nesten 20 prosent til 40,5 kilo.

Effekten av dette ble en lydmessig endring som gjorde at utviklerne hos Tannoy også måtte gå løs på delefilteret og den innvendige kablingen. Begge deler er forbedret i forhold til forgjengeren. Nå er internkablingen i sølvbelagt kopper og rent sølv, mens delefilteret er frosset ned i såkalt kryogenbehandling. Dog er det ikke gjort noen endringer i forhold til delefrekvensene. De ligger fremdeles på 1,4 kHz og 200 Hz. Tannoy sverger selvsagt også til Dual Concentric-prinsippet, der diskanten ligger i midten av mellomtone-elementet. Det eliminerer utfordringer med fasefeil mellom diskant og mellomtone-elementet, siden «lydkilden» både i diskanten og mellomtonen kommer fra det samme punktet.

Jeg har tidligere hatt høyttalere fra Tannoy med det samme systemet (Tannoy Glenair 10) og resultatet da var en utrolig sammenheng i lyden. Om DC10Ti fikser det like godt med et ekstra bass-element i forhold til Glenair som kun hadde diskant og ett bass/mellomtoneelement, var en av tingene jeg lurte på. Ellers er det verdt å merke seg at høyttalerterminalene til Tannoy DC10Ti og en del andre Tannoy-høyttalere, er litt spesielle. De inneholder nemlig en femte tilkobling for jording. Det betyr at du kan koble en kabel enten til jordingskontakten på forsterkeren din (om du har), eller til en av chassi-skruene på forsterkeren. Da dette er for relativt spesielt interesserte, har ikke det vært gjort under denne testen, men tanken er å forhindre høyttalerne i å plukke opp uønskede radiobølger. Men jeg kan ikke si at jeg merket noe negativt i så måte når jeg lyttet til høyttalerne.

Lyden

Faktisk merket jeg fint lite negativt i det hele tatt. Oppgradringene som Tannoy har gjort, har vist seg å ikke bare gi en litt bedre høyttaler. DC10Ti er blitt rene gigant-killeren. Forgjengeren er en av de morsomste høyttalerne jeg noensinne har hatt i hus. Den hadde formidable dynamiske egenskaper, men med Ti som «fasit» er det tydelig at utgangspunktet nok var litt røffere og ikke fullt så presist nedover som Ti er. Her er det nemlig enda bedre kontroll, uten at det går ut over viriliteten. Mens DC10T nok var litt mer råskap enn raffinement, virker Ti-modellen å være langt bedre balansert. Den sparker som ville hester når den bedre i mikrodynamikken enn det forgjengeren var i stand til. Det gjør at lyden oppleves som renere og mer detaljert også i bassen. Sammenlignet med mine egne høyttalere, mangler det dog fremdeles bittelitt på definisjon, kontroll og utstrekning nedover, men mye er det ikke.

Likevel er det ikke «der nede» at den største forskjellen lydmessig er. Den kommer mer fram lenger opp i frekvensene. Om DC10T var mer oppløst enn Glenair 10 som jeg selv hadde, så er det en åpenhet og detaljering på Ti-modellen som selv ikke mine nesten tre ganger så dyre Wilson-høyttalere er helt i nærheten av. «Jøss, for en oppløsning og gjennomsiktighet» var det første jeg skrev ned på blokka mi. Negler mot stålstrenger på en akustisk gitar høres enda mer ut som det gjør i virkeligheten, og det er en luftighet i gjengivelsen som bidrar til at instrumentenes overtoner bare forsvinner opp og ut over det hørbare. Denne åpenheten kan kanskje være et tveegget sverd i noen oppsett. Har du forsterker og signalkilde som befinner seg på den lyse siden av nøytral, det vil si har mer nivå i øvre mellomtone enn i nedre, mistenker jeg at det kan bli litt mye av det gode. Ikke det at jeg opplever høyttalerne som lyse i klangen. Det er bare det at de er såpass avslørende oppover at det kan bli en mismatch. Heldigvis er det ikke mye utstyr lenger som er «voicet» i den retningen, så trolig vil det ikke bli noe problem overhodet, men har du for eksempel en Hegel H200 integrert forsterker, er kanskje ikke dette rette høyttaleren å koble til. Med mindre du liker eller trenger litt hjelp oppover. Hjemme hos meg var det derimot innertier. Det spilte så bra at jeg tok meg i å kikke bort på de nesten tre ganger så dyre Wilson-høyttalerne mine og lure på hva jeg kunne få for dem på bruktbørsen.

DC10Ti gjør nemlig alt jeg forlanger av en høyttaler. Den er lettdreven nok til å kunne brukes på nesten alt av forsterkere (med unntak av de minste rørforsterkerne effektmessig), de har en fantastisk bass, en magisk mellomtone, og en diskant som bare forsvinner oppover. I tillegg har de en fantastisk sammenheng i lyden, takket være Dual Concentric-prinsippet, og uten at det ekstra bass-elementet «lever sitt eget liv», og holografien er briljant med stor bredde og dybde med glimrende presisjon. Og dette har de fått til i en høyttaler som ser fantastisk ut og til en pris som er svært, svært god i forhold til det den leverer.

Konklusjon

Importøren påstår at det er solgt 70 par av DC10Ti sin forgjenger. Hvis det er sant, kan jeg ikke skjønne annet enn at de burde ansette minst en person til i butikken for å ordne køen av kjøpelystne på utsiden. Jeg får si så de skjønner borti Skottland: «Consider me impressed».

Mer info her

Utstyr benyttet under testen: 

Forsterker: T+A PA3000 HV

Mediaspiller: T+A MP3000 HV

Mediaspiller: Oppo BDP-105EU

Streamer: Bluesound Node

Strømrenser: Isotek GII Sigmas
og Isotek Titan

Signalkabler: Blue Jeans Cable

Høyttalerkabler: Transparent
MusicWave Ultra

Strømkabler: LessLoss, Oyaide
og Isotek

Rack: Solid Tech Rack of Silence Reference 3

Akustikk: Vicoustic Premium Wave Wood

Annet: Egen 16-ampers strømkurs