Mange som har holdt på med hi-fi en stund har trolig hørt om den tyske high-end-produsenten, men det er nok langt færre som dessverre har hørt dem. Det har trolig to årsaker. Det ene er at MBL kun selges i én butikk, og det andre er at MBL ikke er direkte billig. Den minste cd-spilleren C31 ligger på 65.000 kroner, den minste integrerte forsterkeren må du legge ytterligere 20.000 kroner i potten for å kjøpe. Aller dyrest er høyttalerne 101 Extreme som koster 400.000 kroner mer enn det rekkehuset mitt gjorde da jeg kjøpte det for 1,6 millioner for elleve år siden. Heldigvis er det ikke forbudt å drømme, og Norge er jo ikke det landet med dårligst økonomi. Derfor finnes det en god del dyrt MBL-utstyr i norske hjem, og enda flere som har mulighet til å skaffe seg det. Vi har får vente på telefonen fra Norsk Tipping. Eventuelt selge bilen til kona.

MBL

På elektronikksiden har MBL tre ulike serier. Den minste Corona har en integrert forsterker, en forforsterker, et stereo effektforsterker, en mono effektforsterker og en cd-spiller/dac. Toppserien, Reference, har en forforsteker, to effektrinn som enten kan kjøres i mono eller stereo, et cd-drivverk og en digitalkonverter.

mblN51_2.jpgDen gamle Noble Line-serien som nå er i ferd med å erstattes hadde en forforsterker, en cd-spiller, et cd-drivverk, en digitalkonverter, en integrert forsterker og to effektforsterkere som kan drives både i mono og stereo. Den nye serien består foreløpig av en integrert forsteker (N51), en cd-spiller/dac (N31), en forforsterker (N11), en stereo effektforsterker (N21) og en mono effektforsterker (N15).

Noble Line

Allerede for tre år siden var utviklingen av den nye Noble Line-serien ferdig, og 7. januar 2014 sendte MBL ut en pressemelding om sin nye Noble Line-serie. Den skulle presenteres på Consumer Electronics Show (CES) i Las Vegas senere samme måned, og med produksjonsstart sommeren etter. Sånn kunne det også gått, hadde det ikke vært for at MBLs sjefingeniør, Jürgen Reiss rett før lanseringen oppdaget en ny og betydelig bedre måte å implementere den balanserte kretsen i produktene på. Dermed ble hele lanseringen utsatt, og de neste 2,5 årene ble brukt til å designe en ny balansert krets. Nå kunne selvsagt MBL lent seg tilbake godt fornøyd med den innovasjonen, men Reiss og resten av MBL-teamet spurte seg selv om det ikke kunne være mulig å benytte kunnskapen de hadde tilegnet seg om den nye balanserte kretsen, også til de ubalanserte kretsene. Reiss konkluderte med at svaret var ja, og dermed røyk det på enda mer tid for å få optimalisert også disse kretsene i Noble Line-produktene.

Den norske importøren fikk heldigvis tak i både den integrerte forsterkeren og cd-spilleren fra den første produksjonen, og vi i Stereo+ fikk tilbud om å få et sett hjem, halvannen uke før dette nummeret av Stereo+ ble publisert. Det takket vi selvsagt ja til, men det er verdt å merke seg at selv om produktene var ferdig innspilt, har ikke jeg fått lyttet til dem over så lang tid som jeg vanligvis gjør. Så ta dette som et grundig førsteinntrykk.

Visuelt er den nye Noble Line-serien noe av det vakreste jeg har sett. Linjene er rensket betraktelig opp fra den utgåtte serien, og følelsen av bling-bling for nyrike wanna-bees er som blåst vekk. Det er ikke en skrue å se, og de avrundede hjørnene, den fem tommer store skjermen og en ekstrem tysk kvalitetsfølelse, gir et «må-ha-sug» som umulig kan være sunt for lommeboka. Når du legger til en fjernkontroll som er den mest sexy på denne siden av Devialet der volumet reguleres med en ring på utsiden av den runde mblN51_4.jpgfjernkontrollen, så er det vanskelig ikke å bli fullstendig bergtatt. Og det før man i det hele tatt har koblet opp utstyret. Boksene leveres i sort og hvit finish og med valg av chrome, alumimium og gull-forgylte detaljer. Testproduktene var i hvit med chrome-detaljer, og det så aldeles fantastisk ut.

N51

Som for Corona-forsterkeren fra MBL som jeg har testet tidligere, benytter N51-forsterkeren en klasse D-variant de kaller Linear Analog Switching Amplifier, fortkortet LASA. Siden denne nå er i sin andre generasjon, kaller MBL teknologien for LASA 2.0. Fordelene med LASA-teknologien er at den kan drive selv tunge høyttalerlaster uten problemer, at frekvensresponsen ikke endrer seg ved endret last, og at forvregningen er konstant uansett frekvens. MBL hevder selv at den eneste likheten mellom vanlige klasse D-forsterkere og deres LASA-teknologi, er at forsterkerne ikke blir varme.

Alle produktene i Noble Line-serien kan oppdatere softwaren ved hjelp av et SD-kort, slik som blant annet Devialet har hatt suksess med. Ikke alle mulighetene MBL-ingeniørene ser for seg, er klare ennå, men foruten å «blende» de analoge inngangene som ikke er i bruk, vil det komme valg av språk og framtidige firmware-oppdateringer på denne måten. Det geniale med det er at man slipper å koble forsterkeren til nettet, man bare tar ut SD-kortet og setter det i PCen eller Macen og gjør oppdateringen der. Forsterkeren har fem analoge innganger, hvorav en balansert, en prosessorinngang (dersom man vil bruke effekforsterkerdelen i et hjemmekino-oppsett). Det er også mulighet for en ekstra ubalansert platespillerinngang. Det er tilleggsutstyr og da kreves det også et riaa-kort i forsterkeren. Av utganger finnes en Rec-Out-utgang og pre out, for eksempelvis subwoofer.

Forsterkerens skjerm kan for øvrig dimmes helt ned ved å trykke på MBL-logoen midt oppå forsterkeren. Unødvendig jåleri? Javisst, men jeg digger det. Forsterkeren spytter for øvrig ut 385 watt i fire Ohm. I de aller fleste tilfeller er det mer enn nok. Mine Magnepan MG3.7 fikk i hvert fall aldri pusteproblemer til tross for en følsomhet ned mot 83 desibel.

N31

CD-spilleren/digitalkonverteren N31 har nøyaktig det samme kabinettet som forsterkeren, så hvor lekker jeg synes den er, kan du lese lenger opp. Drivverket er for øvrig av slot-typen, så det er ingen skuff som kommer ut, kun en sprekk som man stikker cd-plata inni. Drivverket og dekoderen til spilleren kommer fra Sony, Sanyo og Philips. Digitalkonverteren tar opp til 24bit/192kHz og DSD64. Det er to USB-innganger (USB Class 1 og USB Class 2), en koaksial, en optisk og en AES/EBU digital inngang, samt både balansert og ubalansert utgang. Du kan også velge mellom ikke mindre enn tre digitale filtre for å tune lyden i den retningen du ønsker. Forskjellen er ikke stor. Det oppleves kanskje litt roligere og en liten tanke mindre aggressivt på Minimum Phase-innstillingen enn på de Slow Roll Off- og Fast Roll Off- innstillingene som begge har lineær fase. De to sistnevnte var det når jeg sjekket så liten forskjell på at jeg ikke tør å begi meg ut på noen stor konklusjon på forskjellene, men jeg mener å høre ørlite mer klarhet på Fast Roll Off. Rådet mitt er uansett bare å prøve seg frem. Jeg valgte etter litt prøving å la den stå på Minimum Phase under mesteparten av testperioden.

Ellers må jeg jo innrømme at jeg savnet mulighet for å streame musikk direkte via spilleren. Nå må det gjøres enten via en PC/Mac eller en digitalt tilkoblet dedikert streamer. Avspilling fra harddisk er derimot uproblematisk, og JRiver-lisens medfølger.

mblN31_1.jpgLyden

MBL sin nye Noble Line er ikke bare vakker å se på, de to komponentene jeg har vært så heldig å få i hus låter minst like bra som de ser ut. Sammenlignet med Reference-serien mangler det nok litt stålkontrollen og den helt siste detaljutgravingen, men i forhold til Corona-serien er dette veldig, veldig mye bedre. Ikke minst virker Noble Line å presentere musikken på en langt svartere bakgrunn enn Corona, noe som gjør at detaljer kommer fram på en helt annen måte enn hos småbrødrene. Det bidrar også til en helt annen ro i fremførelsen. Det kan selvsagt også skyldes at N51 virker å ha langt mer krefter enn C51. Noble Line-forsterkeren driver mine svært tungdrevne Magnepan MG3.7 uten å fortrekke en mine, langt mindre gå tom for pust. Her dundres det bare på med glimrende kontroll. Det er som å kjøre en tysk sportsbil kontra en koreansk familiebil med 1,5-liters motor. Familiebilen kan nok holde følge i 150 kilometer i timen, men mens sportsbilen nærmest cruiser på tomgang i den farta og har massevis av ekstra krefter å dytte på med om det kommer en bakketopp, så jobber allerede den lille motoren i øvre del av hva den klarer over tid, og vil slite langt mer når bilen møter motstand av en bakke i den farten.

Jeg har forsøkt å spille både høyt og lavt uten at N51 sine kvaliteter endrer seg. Den er like luftig, like detaljert og like klangmessig lekker uansett.

Når det gjelder klang kan dette settet trolig tilfredsstille selv rørfanatikere. Ikke det at det er noen overdreven tilting av klangbalansen mot det mørke. Men det er en så deilig pondus i mellomtonen som gir litt ekstra glans til solister enten de synger eller spiller instrumenter. Dog ikke en slik glans som glatter over detaljer. Dette dreier seg mer om å gå opp litt på lysstyrken slik at du «ser» alle detaljer bedre. Klangbalansen opplever jeg nemlig som veldig nøytral på N51, kanskje en tanke mot det mørke på N31-spilleren/dacen, men det er ikke mye. Dessuten vil jeg heller at det heller den veien enn motsatt. Stereo-utstyr med en kald eller lys klangbalanse kan ofte bli slitsomme å lytte til over tid. Resultatet blir gjerne at man slutter å høre på musikk. Særlig om man ikke har sørget for å matche det slik at totalen blir nærmere normalen.

mblN31_3.jpgBassen går dypt, og er langt fra noen «en-tone-bass» som jeg har sett enkelte har kritisert klasse d-forsterkere for å gjengi. Her er det tekstur og detaljer helt ned i kjelleren. Det er ikke noen anemisk og steril bass heller, men så organisk som jeg kan huske å ha hørt. Det er sugende, deilig bass, i hvert fall om det er det som ligger i platerillene. Mellomtonen og diskanten holder samme klasse, og også gjengivelsen av opptaksrommet er det vanskelig å komme med noen klager på. Det er bredt, dypt og så presist som det er mulig for Magnepan-høyttalere å gjengi. Mitt eneste ankepunkt må være at det finnes enda mer dynamiske forsterkere på markedet. Min egen T+A PA3000HV er en av dem, Boulder 865 en annen, men ingen av dem har den samme roen i gjengivelsen i kombinasjon med N51 sin pondus. T+A har pondusen, men ikke like sort bakgrunn, Boulder har bakgrunnen, men mangler pondusen. Men det er i dette beitet MBL N51 konkurrerer og det gjør det uforskammet bra til en pris som ligger under begge de to konkurrentene.

Konklusjon

Om du skulle finne på å falle for utseende på MBL sin forsterker N51 og cd-spiller/digitalkonverter N31, så bør du sjekke kontoen før du hører dem. Det kan bli vanskelig å ikke ta med seg et sett hjem. Men hvem har sagt at lykken kommer gratis.