Les også hva vi mener om de andre receiverne i testen:    

Onkyo TX-NR747    Marantz SR5010    Denon AVR X3200W

I den forrige testen var Yamaha en av dem som ikke tok seg bryet med å legge inn Dolby Atmos prosessering. Til tross for det scoret de godt fordi Yamaha er så drevne på filmlyd og prosessering. I denne runden er også Yamaha på plass med Atmos, og vi kan ikke si noe annet enn at vi gleder oss stort til å høre hva denne receiveren bringer med seg av lydopplevelser. Yamaha bringer til bords en 7.2 receiver og skiller seg dermed ikke noe fra konkurrentene i så måte. Det viser seg dog at Yamaha har gjort et par smarte valg. Baksiden røper nemlig at den har tilkoblinger for 9 høyttalere. Man kan derfor velge å koble til både surround back og høydehøyttalerne. Selv om de ikke kan spille samtidig kan man etter eget ønske velge å bytte mellom høyde eller surround back. Det kan være praktisk fordi man da står fritt til å velge om man vil høre et 7.1 lydspor i sin originale prakt, eller om man vil høre lydsporet som 5.1 og plusse på med Dolby Surround dekoderen for å legge til lyd i høyden. I menyen kan man ogsYamaha_RXA850back_12075.jpgå velge om man vil høre Atmos med 5.1.2 eller om man vil høre på 7.1 sporet. Dette er åpenbart gjennomtenkt av Yamaha fordi man ikke trenger å bytte om noen kabler, alt endres fra fjernkontrollen. Det Yamaha ikke har er en fremtidig støtte for DTS:X. I alle fall ikke som vi kan finne ut av på nettsiden til Yamaha. Det kan være et minus, men inntil videre er det Dolby Atmos som er den viktige ingrediensen i hjemmekinoen, og den er på plass.

Rikholdig bakside

I denne klassen får man en større spennvidde på tilkoblingene. Pre ut for alle kanaler er på plass slik at man enkelt kan koble til ekstern effekt. Man får RS232 for ekstern kontroll og 12v trigger for å vekke effekttrinnet når man skrur på receiveren. I tillegg er også RX-A850 utstyrt med en platespillerinngang. Det er åpenbart at LP-er inn, til og med på en surroundreceiver! Sammenlignet med RX-V679 fra forrige nummer har den fått 2 ekstra HDMI-innganger og en ekstra utgang. Den er dog kun et speilbilde av den andre og kan ikke brukes til sone 2, slik man kunne på utfordreren fra Denon. MusicCast er noe Yamaha selv snakker meget varmt om. Det er Yamahas egen trådløse streamingtjeneste og kan sammenlignes med for eksempel Sonos, Denon Heos og andre. Mange av Yamahas receivere har dette innebygd og er dermed en av stedene man kan streame til via Appen. Det som virker ekstra smart med MusicCast er at man faktisk kan streame tilkoblede kilder fra et sted til et annet. Sitter man og ser på en spennende fotballkamp for eksempel, kan lyden streames fra receiveren til en annen høyttaler. Her er mulighetene såpass store at vi kommer til å kjøre en egen test at dette systemet i et kommende nummer.

Ryddige menyer

Brukergrensesnittet er klassisk Yamaha. Det er et uttall av justeringsmuligheter i menyene og en stor grad av mulighet for å gjøre personlige valg. Romkorreksjonen fungerer fint, men sjekk valgene den gjør på størrelsen på høyttalerne. I vårt tilfelle måtte vi gjøre visse endringer. Blant annet ble takhøyttalerne definert som store i autooppsettet. Dali Fazon er ikke store. Yamaha får et klart pluss for muligheten den har til å koble til både surround bak og Atmos-høyttalerne samtidig. Romkorreksjonen tar også med seg alle høyttalerne når den gjør autooppsettet.

Gnistrende prosessering

Det første jeg legger merke til etter å ha koblet opp denne etter Denon var kvaliteten på prosesseringen. Her viser Yamaha igjen at de er i førersetet på dette området. Lydbildet blir rett og slett større! Det er også luftigere og føles som om det fyller mer av rommet med lyd. Detaljene svever fritt mellom kanalene og gir et virkelig leksjon i hva hjemmekino kan være når det gjøres skikkelig. Det understøtter også viktigheten av nevnte prosessering. Hjemmekino handler tross alt om å skape en illusjon. En illusjon av at lyden kommer fra alle kanter og at det man ser på lerretet gjenskapes med størst mulig ekthet i lydbildet. Tror man på det man hører glemmer man rett og slett høyttalernes plassering og ser bildet og lyden som en enhet. På ren kraft virker RX-A850 å ha fine reserver. Den leverer dynamikk og dynamiske overganger med fin kontroll og timing. Dialogen er klokkeklar og tyngden og fylden i stemmer gjengis med autoritet og ekthet. Den har også en tonal balanse som er meget lett å like. Det betyr at den verken er for tung i bassen eller har for stort fokus på diskant, men balanserer på en måte som føles naturlig.

Musikk

Når vi bytter over til musikk via Sonos og Wimp Hi-Fi får vi med oss de samme gode egenskapene som vi fikk i kinoen. Lydbildet brettes flott ut mellom høyttalerne og artister og instrumenter plasseres fint på den virtuelle scenen foran oss. Det er en flott balanse mellom de forskjellige delene av frekvensspekteret. Her er det ingen deler som tar større eller mindre plass enn andre. Detaljer får lov til å tre frem uten å drukne i overdreven bass eller andre unoter. Stemmer låter ekte, med flott tonal balanse. Hør for eksempel på Hurt med Johnny Cash, en stemme som krever en mellomtone som er med på notene.

Konklusjon

RX-A850 er i en helt annen divisjon enn RX-V679 som vi hørte på i det forrige nummeret. Den har flere tilkoblinger, støtter Dolby Atmos og låter fantastisk på film! Magien ligger i en prosessering som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Her gjøres det riktig fra start til mål, noe som gjør noe med den totale opplevelsen. Her er man virkelig på kino, omsluttet av lyd som beveger seg lett og luftig i rommet. Dritbra!

Mer info her! 

Les også hva vi mener om de andre receiverne i testen:    

Onkyo TX-NR747    Marantz SR5010    Denon AVR X3200W