Seriens mest imponerende forsterker er egentlig den slanke og kompakte C338. Den har den klassiske NAD-lyden, har en interessant utstyrspakke med digitale innganger, og den har en hyggelig pris. Oversatt til 1982-kroner, ligger den ikke langt unna prisen til den klassiske NAD3020. Noe mer kan man vel knapt kreve.

Digitale innganger

New Classic serien er NADs måte å vise at det er på vei inn i fremtiden, og gir alle kjøperne en mulighet til å bygge ut med MDC-moduler i litt forskjellige retninger. Den meste aktuelle er nok oppgraderingen med en Bluesound-modulen, men du kan også skaffe deg en HDMI-modul som også inneholder full HDMI-kontroll i HD. Om litt kommer det en 4K-modul, om den ikke allerede har dukket opp når du leser dette. Kjører du lyd fra PC-en kan du også kjøpe til en modul med USB-inngang.

For noen virker det kanskje litt merkelig at en USB-inngang ikke allerede er på plass, men her har nok NAD gjort et riktig valg. Det er ikke veldig mange som faktisk bruker USB-inngangen når forsterkeren er godt plassert i utstyrsracket, og gjør de de er det ofte med en USB-digital konverter på siden av PC/Mac-en. Dessverre må du velge eller snarere prioritere fordi det kun er plass til to av disse modul

De digitale inngangene du derimot har tilgjengelig er 2 coax og 2 optiske digitale innganger. USB inngangen på baksiden er kun til oppgradering/service. I tillegg får du to analoge RCA-innganger hvor den ene kan brukes til en platespiller. Den er kun MM, mens ekte platespillerentusiaster gjerne har en MC-pickup. Da behøver du enda en liten enhet koblet til forsterkere for å få det hele til å fungere.

Du får også en utgang til en hodetelefon. Den er av meget god kvalitet, og du skal ha et par temmelig dyre og krevende hodetelefoner hvis den skal komme til kort. I tillegg er det utganger til en ekstra effektforsterker eller en subwoofer. 

Det er også mulig å overføre signal til C388 med en mobiltelefon via bluetooth. Her er både aptX og aptX HD tilgjengelig. Forsterkeren har ikke AirPlay og direkte streaming-muligheter slik vi har sett på for eksempel Hegel Røst.

Du kan kjøre inntil 24bit/192kHz på alle de digitale inngangene. Høyere oppløsning får du ikke før du kjøper deg en USB-modul. Og så snakkes det fortsatt om en egen NAD-app, men den har vi foreløpig ikke sett noe til.

nadc388gr_nadmdcbluos_01.jpgDigital forsterker?

I gamle dager ville det kanskje være nok med digitale innganger for at markedsfolkene skulle kalle det en digital forsterker. I NAD C388 sitter NAD sin versjon av klasse D-modulene som er utviklet av det nederlandske selskapet Hypex. Klasse D-forsterkereren er helt analog, og er den samme teknikken som er benyttet i C338 og C368.

Klasse D har mange fordeler målt opp mot analoge forsterkere, men det er først de siste årene at de har klart å få entusiast-lyd ut av dem. Nå er det derimot annerledes og klasse D-moduler imponerer stadig med sin ekstreme oppløsning og presisjon. Forsterkeren yter 150watt i 8Ohm, men i vanlig NAD-tradisjon blir det oppgitt

Volumkontroll og DAC

Med sine digitale innganger og analoge forsterkere behøver forsterkeren en innebygget digitalkonverter. I C388 sitter det en 8-kanals digitalkonverter i en dual-differensial- konfigurasjon som sørger for høy presisjon og ekstremt lavt støynivå i overgangen mellom den digitale forforsterkeren og den analoge effektforsterkeren.

Dette er forresten en helt annen konstruksjon enn for eksempel Lyngdorf som er digital gjennom hele forsterkeren helt til utgangen der signalet endelig blir filtrert og konvertert til analogt.

Lyd

Der den mindre forsterkeren C338 låter som en tradisjonell NAD integrert forsterker til tross for sine klasse-D-moduler, er C368 litt mindre varm og har en klart mer presis måte å spille på, og den eneste som man kan si mangler er at den ikke helt har kreftene og effekten til å styre et par virkelig store gulvstående høyttalere.

Når jeg setter C388 til å spille på høyttalerne hjemme, akkurat nå et par vel innspilte Dynaudio Contour 30, er det klart fra første stund at vi har å gjøre med en forsterker som har godt med krefter og kontroll. Bassen blir holdt i et jerngrep slik vi er vant med fra klasse-D, men den viser også flott oppløsning og evne til å lage storslagne lydbilder.

Diskanten er kanskje der den overrasker mest. Den har en balanse som holder den på riktig side av nøytralt, men den har en fantastisk mengde detaljer overalt i lydbildet. Dynamikken er også strålende, og den har en litt avkledd måte å håndtere lyd som ikke blir skarp og slank, men heller mer presis og gnistrende livlig. Likevel er det vel knapt noen med et par solid rørforsterkere som kommer til å hive de gamle greiene i elva og kjøpe noen C388. Jeg vil si den er laget for en ny generasjon med hifi-entusiaster som har vokst opp med et par gode hodetelefoner på hodet, og er vant med å få lyden presentert uten særlig mye filter.

Dynaudio Contour 30 er en glimrende høyttaler, og ikke helt enkel å drive. Det ser ikke NAD C388 seg til å bry seg noe større om. Nesten uansett hva jeg spiller av musikk, og hvilke volum jeg velger å spille på, er det fortsatt spilleoverskudd og krefter på lager.

nadc388gr_9.jpgJeg spiller spillelisten vår, og stopper på Bob Dylan sin Man with the long black coat. Den er litt lys i utgangspunktet, men jeg blir litt overrasket over at C388 ikke gjør at det tipper over. Derimot hører jeg lyden slik man ofte gjør via et par gode hodetelefoner. Instrumentene får enda litt mer klang rundt seg, blir sylskarpt fokusert og ytterst troverdig plassert i stereo-perspektivet. Stemmen til His Bobness er detaljert, rusten og slitt, men også veldig troverdig og levende gjengitt. Det hveser i stemmebånd som har gått en smule lekk, og du hører at plasseringen i forhold til mikrofonen forandres en liten smule gjennom låta. Gitaren på begynnelsen er en sjelden opplevelse av ekte strenger og et skarpt og kjapt anslag på strengene.

Jeg fortsetter med Byssan Lull med Kari Bremnes, og den åpner med enslig perkusjon som NAD presenterer på en sjelden kontant måte. Det er nesten litt hardt, og det er jo faktisk slik det skal være før den varme og sexy stemmen til Kari entrer lydbildet. Alt skal ikke være varmt og yndig. Noe skal være skarpt, hardt og metallisk, men det krever en forsterker med minimal egenfarging av lyden, og en balanse som ikke trekker den ene eller den andre veien.

Konklusjon

Det er ikke vanskelig å høre slektskapet til C368, men til tross for likheten er det enda mer presist og detaljert, og de ekstra wattene C388 tilbyr gjør dette til et helt annet beist. Den trekker omtrent alt du kobler til den, og den er såpass allsidig at du kan koble den til et bredt utvalg av høyttalere. Men det samme gjelder slik det gjør med alle superpresise forsterkere, hvis høyttalerne din er litt lyse og rommet ditt litt hardt, er det definitivt slutt på moroa.