Tekst og foto: Håvard Holmedal (haavard@stereopluss)

Rammen er den sammen som med de andre høyttalerne til Arendal Sound. Et forseggjort kabinett, den samme diskantløsningen som de har benyttet med hell i alle deres andre høyttalere og et blytungt mellomtone/bass-element. 

Bokhyllehøyttalere? 

Til å være en bokhyllehøyttaler er den ganske røslig bygget. Den har den samme tykke frontbaffelen som Monitor, og kabinettet kjennes tungt og skikkelig ut. Jeg tenker at det knapt finnes noen høyttalere i tilsvarende prisklasse som er bygget på samme måte. Så er jo spørsmålet om dette er en bokhylle-høyttaler. Svaret på det er nja, hvor jeg drar veldig på a-en. Det viser seg veldig fort at dette er en høyttaler som til tross for navnet egner seg aller best på et stativ, men det går likevel an å sette den på en skjenk eller en hylla. Men må du kline den inntil veggen for å få den plassert kan du like godt kjøpe deg noe annet og billigere. Da får du ikke bra lyd nesten uansett hva du velger av passive høyttalere. Det finnes noen aktive med kompensasjon for plassering som for eksempel KEF LS50 Wirelesse, men da snakker vi om noe helt annet. 

Eieren av Arendal Sound, Jan Ove Lassesen, mener at den nye høyttaleren Bookshelf S kanskje er den meste presise og nøyaktige han har vært med på å lage. Vi får se om det stemmer, men da må du uansett behandle den skikkelig. Bestykningen er som vanlig. En diskant som sitter i en stor og karakteristisk spredelinse, men som også fungerer som et kort horn. Bassen er en 6,5 tommer med et meget solid, støpt chassis og en kolossal magnet. Arendal Sound BookshelfPå baksiden av høyttaleren sitter det et par imponerende høyttalerterminaler som tar plugger, spader eller om du er en av dem som liker Biltema sin 4mm2 høyttalerkabel uten noe som helst i enden, går det an å få den til å sitte også. Kabinettet er nevnt, men vi gjør som vanlig en knokeprøve for å lytte til resonanser og kasselyd. Resultatet er null. HDF (high density fiberboard) gjør dette til et veldig dødt og godt dempet sett med høyttalere. 

Kompromisser

Det er mye som er på stell, men høyttaleren går selvsagt ikke helt ned i kjelleren, og den kan ikke måle seg med effektiviteten til de gulvstående Arendal Sound-høyttalerne. Altså har den de samme innebygde utfordringene som omtrent alt av plasseringsvennlige småhøyttalere. Nå er det en ting å si om manglende dypbass, og det er at høyttaleren ikke nødvendigvis må spille spinkelt og lettbeint. Selv om du mangler tyngden til en heftig 12-tommer eller en rad med 8-tommere som i den største Arendal Sound-høyttaleren, låter den ganske fyldig og med helt brukbar tyngde. Ingen direkte kompromisser her, altså. 

Plassering og litt annet

Jeg har allerede snakket litt om behovet for et par brukbare stativer, men det er ikke noen automatikk i at det gir bra lyd. Høyttaleren behøver litt luft rundt seg, men bør samtidig ikke plasseres altfor langt fra bakveggen. Det er i hvert fall erfaringen min etter noen dager sammen med denne høyttaleren. Den skiller også godt mellom forskjellige forsterkere, men låt fantastisk med en Marantz PM8006. Da snakker vi om et sett som sammen med en brukbar lydkilde, i dette tilfellet en Bluesound Node2i, som klokker inn på rett over tretti tusen kroner. Du kan gjøre veldig mye dårligere hifi-kjøp til prisen, og du er vel strengt tatt ikke sikret spesielt mye bedre lyd selv om du legger i enda en drøy titusenlapp. I tillegg til å behøve litt luft bak og rundt seg, valgte jeg også å vinkle de en smule inn mot lytteposisjon (toe in). I Arendal Sounds lytterom stod de ganske rett frem, og det var i grunnen helt greit. Det fungerte også brukbart hjemme hos meg. Likevel fikk jeg en ytterligere skjerping av fokus og rom når jeg vinklet høyttalerne innover noe sånt som 5-6 grader. Fra å være litt upresis i mellomtonen, i balansen mellom bass og mellomtonen, og i fokus og romdefinisjon, skulle det ikke mer til en litt flytting frem og tilbake før det satt som et skudd. Da snakker jeg bokstavelig. At en såpass liten høyttaler skal ha en slik evne til å vise frem dynamikk, uten å være supereffektiv – og utstyrt med horn, er overraskende. 

Spiller levende og engasjerende

 Til tross for et meget engasjerende og levende lydbilde snakker vi ikke om en høyttaler som er skarp i kantene. Det er mye energi i diskant og øvre mellomtone, og den parkerer en del av klassens høyttalere når det gjelder dynamiske evner og friskhet. Likevel er det naturlig i den betydningen at det likner den lyden jeg hører når jeg er på konsert, eller når jeg sitter og leker meg med en gitar eller en synth. Jeg fant det derfor naturlig å prøve den som studiomonitor, og til tross for at den er passiv er den faktisk glimrende som studiomonitor. Den har bra balanse, har høy presisjon og et lydbilde med stor presisjon. Mye av det som behøves når du skal kontroll-lytte på musikk i innspillingssammenheng. Her er det et marked som Arendal Sound kanskje burde utforske. Kanskje det også burde legges litt ressurser i å lage en aktiv modell? Arendal Sound Bookshelf s.JPG

Med vanlig musikk på spilleren viser høyttaleren stor allsidighet, og jeg tror jeg er enig med Jan Ove Lassesen i Arendal Sound at dette er den meste presise og mest nøyaktige høyttaleren de har laget – noensinne. Det sier litt, for de er ikke helt på jordet de omtrent dobbelt så store Monitor S, heller. Noen ganger kan en litt slankere bass få den nedre mellomtonen til så skinne sterkere, og det er sikkert noe av årsaken. Likevel aner jeg en enda bedre overgang mellom diskant og mellomtone, og en presisjon i mellombassen som er den beste fra Arendal hittil. Det kommer flott til uttrykk på musikk som Diana Krall`s The Girl in the other Room. Hvor jeg helt ærlig talt lurer på hva som skjer når jeg hører åpningen. Instrumentene er meget troverdige, naturlige klingende og blir levert med en stoisk ro. Når stemmen til Krall kommer inn i er det bare å gi seg over. Dette er rett og slett fabelaktig. Det er uvanlig lite som er i veien for lyden, og alt slipper ut av høyttaleren med uvanlig letthet. Kosestund! 

Det høyttaleren mangler litt av er tyngde, men det er det heller ingen andre «bokhylle-høyttalere» i prisklassen som har. De fleste høyttalere på denne størrelsen behøver en smule hjelp. Jeg koblet derfor kjapt til en subwoofer for å teste, og selv om den ikke er verken stor eller svinedyr, fungerte det over all forventning. Til tross for at subwooferen ble stilt så lavt at den så vidt ga et lite tilskudd helt i bunnen, forandret lydbilde seg voldsomt. Det ble større, mektigere og tyngre, og ble med ett klart for nye utfordringer som tung elektronika og film. 

Flinke konkurrenter 

Selv om jeg synes dette er en veldig flott høyttaler er den ikke helt uten konkurranse. Focal Aria 906, Vienna Acoustics Haydn, Bowers & Wilkins 706 S2 eller de “originale” KEF LS50 eller PMC Monitor DB1 Gold, bare for å nevne noen av de skarpskodde konkurrentene, har alle hver sine kvaliteter og -egenskaper som overgår Arendal Sound Bookshelf S på enkelte punkter. For eksempel er det ingen i prisklassen som matcher perspektivet og fokuset til KEF LS50, eller den musikalske magien til PMC Monitor DB1. Dermed koker det ned til hva du liker, hvordan høyt du setter spesielle egenskaper og hva slags forsterkere og annet utstyr du har. Likevel holder jeg Arendal Sound Bookshelf S som en av de mest komplette og allsidige høyttalerne i prisklassen. Går du derimot en prisklasse opp til mellom 18 og 20.000 NKr, for eksempel til KEF R3, eller Sonus Faber Sonetto 2, som begge er testet av Stereo+, spilles det musikk med stor innlevelse og overbevisning, og med et kvalitetsnivå som utfordrer Bookshelf S på alle punkter, og overgår den på enkelte.