Full kontroll og flott lyd

Tekst: Håvard Holmedal (haavard@stereoplusss.no)

 Primare har vært på markedet siden tidlig på 1980 tallet da Bo Christensen startet opp Primare Systems AB med den ambisjon om være et litt annerledes lyd-firma. Som så ofte før er det slikt som skjer når noen som er sta og utholdende nok blir frustrerte over lydkvaliteten, designen og den manglende brukervennligheten til vanlig hifi-utstyr. Primare holder forresten til i Malmø like ved der Østersundbroen lander på svensk side. 

Det første målet var å lage produkter som hadde eksepsjonell lyd for pengene, og som mål nummer to å lage produkter som hadde en elegant fremtoning og høy brukervennlighet. I tillegg gikk de hardt ut og sa at produktene skulle holde lenger enn den daværende bransjens 12-måneders levetid, og heller gjør produktene åpne for ny teknologi slik at de lett kunne oppgraderes når det kom ny teknologi på markedet. Nå får hver enkelt bedømme selv om målet er oppnådd, men er vanskelig å komme unna at de låter bra, og for egen del synes jeg at designen er ganske elegant og lett gjenkjennelig. 

Egen forsterkerteknologi

Kjernen i denne forsterkeren er den 2x150watt UFPD-forsterkeren. 150watt per kanal er målt i 8ohm. I 4ohm dobler den til hele 2x300watt. Teknikken, uansett hva de velger å kalle den, er en egenutviklet klasse D effektforsterker. I følge Primare gir denne teknikken dem mulighet til å lage en stabil, kraftfull forsterker med lav forvrengning i hele frekvensområdet, og den er ikke spesielt følsom for hvilken høyttalerbelastning den blir utsatt for. Og dette gjør den med et særdeles lavt støygulv. Signal til støyforholdet er oppgitt til -128dB. Teknikken er så mye som 90-95% effektiv i forhold til strømmen inn, og det gjør at den har mindre trafoer og strømforsyningskomponenter – noe som kan kjennes på den lave vekten, og den blir aldri spesielt varm. Det gjør at den kan plasseres i en hylle, eller til og med gjemmes helt bort i et skap. 

Min erfaring med klasse D-forsterkere er kun positivt. Skepsisen jeg hadde til å begynne med har forsvunnet helt med de siste generasjonene, og selv om det klasse-D ikke helt har fått innpass i highend-segmentet, er det mange eksempler på at teknologien har bragt oss mange glimrende og fornuftig prisede produkter de siste årene. Det er nær tullete å mene at en spesiell teknologi er bedre enn noe annet, men gjort fornuftig kan klasse D absolutt spille bra, men det kan også låte tynt, slankt og syntetisk. Noe som skyldes en dårlig utført konstruksjon og ikke forsterkerklassen. 

I35 DAC

Primare i35 kan kjøpes i tre versjoner. En helt analog versjon som er klargjort for utbygging med DAC og nettverksmodul, en som har innebygget DAC og kan bygges ut videre, og en tredje versjon som både har digitalkonverter og nettverks-spiller innebygget ved levering. Det gjør også at prisen beveger seg fra 35 til 43 tusen kroner, men det må sies at prisen (8.000.- kroner) som forlanges for en digitalkonverter og en nettverkspiller av den aktuelle kvaliteten virker som et veldig godt kjøp når du likevel har bestemt deg for å hente med deg en Primare i35 hjem. Vårt testeksemplar har det hele innebygget, og selv om den spilte musikk et halvt minutt etter at jeg pakket den ut av esken. Men da var ikke dens trådløse muligheter satt opp og konfigurert. Den innebygde digitalkonverteren er forresten en AKM AK4497 – hvis det er noen av dere som er opptatt av slike ting. Displayet får meg til å ønske jeg var barn igjen, og elsket å krype rundt på gulvet. Bokstavene i OLED-displayet er tydelige nok, men de er knøttsmå og helt umulige å lese fra sofakroken 3 meter unna. 

Innganger nok 

Forsterkeren har innganger for et rikt utvalg av lydkilder. Du har tilgang til 3 par phono/RCA-innganger og to balanserte. Alle inngangen kan defineres med fast eller variabelt volum slik at den er svært enkel å bruke med alle mulige andre kilder. En nettverkspiller med innebygget forforsterker kan kjøres via en inngang med fast volum, og det kan også en hjemmekinoreceiver som benytter Primare i35 til å drive fronthøyttalerne. Resten av kildene du måtte ha hjemme kan kobles til en variabel inngang. Du har også en Pre-out til en ekstern effektforsterker eller subwoofer. Kjøper du versjonen ned DAC får du også 4 optiske digitale innganger, 2 coax/RCA-innganger og en USB. Det er også en digital coax-utgang som ikke bare sender ut et digitalt signal, men som også sender videre de signalene du sender inn på de analoge inngangene. Her kan du velge mellom 48 og 96kHz. Kompatible lydformater inn er WAVE, AIFF, FLAC, ALAC, MP3, MP4 (AAC), WMA, OGG og DSD (256). 

Trådløst

Det trådløse alternativet er Chromecast, noe som er enkelt å sette opp – hvis man bare gjør det skritt for skritt. Så kan du gå til Primare Prisma-appen, velge hvilken enhet du spiller på og få god kontroll på forsterkeren. Men skal du for eksempel spille musikk fra Tidal er det Tidal sin egen app som åpner seg, og du må så velge Primare i avspillings-valgene du får opp i Tidal. Så må du tilbake til Primare-appen for å justere volum. Der får du heldigvis opp spillelisten eller albumet du har valgt og kan manøvrere deg frem og tilbake. Jeg synes personlig det er litt knotete å måtte bytte mellom forskjellige apper, men det er dønn stabilt og jeg hadde ingen bortfall av lyd underveis. Spiller du musikk du har lagret på mobilen eller nettbrettet ditt er det enklere og mer oversiktlig og det samme om du velger musikk du har på en nettverksdisk/ mediaserver.   

Fin opplevelse

Jeg koblet forsterkeren til det jeg har for hånden av kilder. CD-drivverk fra Musical Fidelity og Pro-Ject for avspilling av CD-plater, en forforsterker/nettverkspiller fra iFI Audio (iDSD Pro) via de balanserte inngangen for strømming av musikk fra Tidal, og selvsagt også den innebygde Chromecast-muligheten. Høyttalerne var et par Sonus faber Olympica Nova II og Monitor Audio Gold 100. To ganske forskjellige høyttalere både med tanke på spillestil og klangkarakteristikk. Forsterkeren avslører seg fort som en presis og svært nøyaktig avspiller av musikk. Klangen er nøytral og veloppløst, og den har veldig høy presisjon i alt den foretar seg helt fra bunnen og opp, og den gjør det i stor stil på begge de tilkoblede høyttalerne. Noen forventer kanskje at en slik forsterker (klasse D) spiller litt klinisk, men det er ikke mitt inntrykk i det hele tatt, det er snarere slik at presisjonen og den faste kontrollen på hendelsene fører kun gode ting med seg. Den lager et attraktivt og engasjerende lydbilde hvor vokal og instrumenter kommer til live rett foran deg. Den spiller på en måte hvor du legger deg rolig bakover i stolen eller sofaen og bare lar musikken flyte mot deg. Her er det ingen grunn til å sitte ytterst på stolen for å få med seg det som skjer. Likevel er det ikke for påtrengende eller anstrengende å lytte til. Ikke på noe musikk, og heller ikke med noe av utstyret jeg koblet til - selv om jeg forsøkt å provosere forsterkeren så mye jeg kunne. Men det er rart med det. Når de grunnleggende kvalitetene er så til de grader på plass som i i35 er det svært liten mulighet for at noe skal gå skikkelig galt. 

Veldig kontrollert bass

Kontrollen er i bassen er utmerket, og minst på høyde med andre forsterkere i prisklassen. Den pumper ut heftige rytmer med solid trykk, samtidig som den er godt i stand til å håndtere lange, kjeller-dype bassdroner uten å få pusteproblemer, og lager på den måten et effektivt og solid fundament under resten av lydbildet. Mellomtonen er åpen og gjennomsiktig, og ikke minst utrolig stram, dynamisk og tydelig – og den henter ut imponerende mye informasjon fra stemmer og instrumenter. Mellomtonen er dessuten svært dynamisk. Det fører med seg en ganske frisk og ærlig spillestil og et attraktivt og engasjerende lydbilde som jeg liker veldig godt og som er dønn ærlig. På godt og vondt. De fleste innspillingene blir friske, attraktive og nydelig gjengitt, mens det ikke er noen som helst redning for tynne og slanke innspillinger. Noen tilført varme i de mengdene som skal til for å få disse til å flyte lett og behagelig inn i øregangen, får du ikke. Her er det valget av høyttalere som bestemmer hvordan systemet ditt skal låte – og det er kanskje en god ting Diskanten er velfrisert, godt oppløst og med nok energi til å få alle typer musikk til å gnistre, men den holder akkurat nok tilbake slik at det totale lydbildet ikke blir aggressivt eller øretrettende.

Med Trentemøller på spilleren gjengis det et stort og flott elektronisk lydbilde med mye gnist, flotte transienter og en meget stram og dyp bass. Digitale effekter, knivskarpe synther og dundrende dyp bass blir gjengitt akkurat slik det skal. Det er ikke for mye av noe, men heller ikke noe som mangler. På et par av sporene til Trentemøller er det støy som er gjort om til effekter og rytmiske elementer. Dette dukker opp på forskjellige steder i lydbildet og blir flott fokusert og lett å plassere i bredde/dybde. Samtidig er bakgrunnen utrolig stille og fullstendig beksvart slik at alt som avspilles får kraftig kontrast mot bakgrunnen og enkelt kan finnes igjen i lydbildet. 

Konklusjon 

Det er mye å velge mellom for highend-entusiaster på budsjett, og her er det enda et produkt som du faktisk bør sette på ønskelista hvis det er kontroll, presisjon og mellomtone-dynamikk du ønsker deg. Priamre i35 tilbyr alt du behøver for et bekymringsløst hifi-liv uansett hva spiller på av høyttalere! De innebygde DAC-ene er av bra kvalitet, men har du allerede bra ekstern digitalkonverter og kanskje også en strømme-enhet stående fra før, er den analoge utgaven et enda bedre kjøp. Den mangler platespiller-inngang, men kanskje vil du heller kjøpe en RIAA separat, hvis du i det hele tatt behøver en.

Klikk og les vår nyeste utgave av Stereo+. Helt gratis!