Godt utstyrt integrert for de kresne

M33 fra NAD er ikke et hvilket som helst nytt produkt, men det første integrerte produktet på kloden med forsterker som har den nye Eigentakt-teknologien fra selskapet som kaller seg Purifi. I det selskapet finner man en rekke veldig kjente fjes. Bruno Putzeys som er oppfinneren Hypex-forsterkerne, Lars Risbo som på et tidspunkt stod bak verdens første fulldigitale forsterker som helt sikkert er bedre kjent som TacT Millenium, og så til slutt grunnleggeren av Hi-Fi Klubben, Peter Lyngdorf, som vi for tiden støter på i nær sagt alle sammenhenger hvor det skal lages produkter som spiller musikk.

Purify

Det hadde vært enkelt å bare kalle Eigentakt enda en klasse D-forsterker, men den forsterkerteknikken som er benyttet i de analoge modulene har ekstremt lav støy, et dynamikk-område på 131dB og meget lave verdier for støy – både THD og IMD. Modulene er enkle å integrere i nye konstruksjoner, og har allerede montert på innsiden av de nye NAD effektforsterkerne C298 som vi kommer tilbake til rett over nyttår i en duell mot Vera P150/600. 

I tillegg skal teknikken håndtere selv de vanskeligste høyttalerne uten å få svettetokter, og de er spiller særdeles rent og helt uten noen egenlyd. Nå skal de riktignok integreres sammen med annen elektronikk som DAC-er, streamere og en forforsterker i M33, men vi håper og tror vi kommer til å få en god følelse med hva Eigentakt kan tilby hifi-verdenen i form av enda bedre lyd for pengene. De skryter av modulens lydkvalitet, store lydbilde og evnen til å vise frem detaljer, men det gjenstår å se. De første tilbakemeldingene fra Roy på NAD C298 kan tyde på de er inne på noe.

Det som åpenbart kan være en fordel for produsenter som vil anvende teknikken, er at den ikke er spesielt kresen på type strømforsyning eller kvaliteten på strømmen den får inn Forsterkeren yter 200watt per kanal i 8Ohm, og den dobler nesten dette til 380watt i 4ohm.

Hva er M33?

I korte trekk er NAD M33 alt du behøver for å spille musikk i en moderne verden, for det er ikke så rent lite NAD har pakket inn i det flotte kabinettet sitt. Vi finner allerede ved oppakning et 7 tommer stort og praktisk display i front som ikke bare viser volum og inngang, men som også viser album art. Det er praktisk, selvsagt, men ikke helt nødvendig for dem som benytter en iPad til å kontrollere Bluesound-modulen som sitter på innsiden, men det ser unektelig stilig ut. Det er Bluesound strømmemodulen som gir tilgang til alle de digitale musikktjenestene vi forventer å finne, og det gjelder tilgang til Tidal og Spotify, AirPlay2, Bluetooth 5.0 med aptX HD. Enheten, eller rettere sagt Bluesound-modulen, er også forberedt for stemmestyring via Alexa eller Googla Assistent, men det hjelper ikke å snakke, eller for den saks skyld skrike til den hvis du ikke har en smarttelefon eller en høyttaler med passende programvare.

Med den innledende utstyrspakken forstår alle at den også har en DAC på innsiden og kommer med 5 digitale innganger (coax, optisk og AES/EBU), USB og faktisk også HDMI. Det er kjekt å ha hvis det er en TV i noenlunde nærhet.

Det er litt færre digitale innganger enn vi hadde forventet, men den har en balansert inngang (XLR) og platespillerinngang. Da er mye gjort. På baksiden finner du også en egen forforsterker-utgang (RCA) og to subwooferutganger. Kabinettet er som de andre i M-serien. Det er solid, flott satt sammen og gir høy kvalitetsfølelse uansett fra hvilken retning du sjekker det ut. Da skulle man kanskje tro at vi har gått gjennom alt, men det er mer. Hvis det ikke er nok innganger har den plass til to MCD-moduler og den har innebygget hodetelefonforsterker av høy kvalitet med utgang i fronten.

Romkorreksjon

Er du en av de heldige som har superlyd hjemme, eller kanskje allerede har brukt en månedslønn på akustiske tiltak er det ikke sikkert at du hopper i taket over at NAD M33 har romkorreksjon, med det burde alle de andre.

I NAD M33 finner vi Dirac Live, og selv om den er i en basisversjon kan den gjøre underverker med lyden. Jeg sier kan, for det er avhengig av hvordan det låter fra før, men vi har hittil aldri opplevd at lyden blir verre med Dirac innblandet. Veldig ofte blir det betydelig bedre enn utgangspunktet, og noen ganger såpass mye bedre at vi er på grensen til å mene at tilsvarende oppgraderinger knapt er mulig å kjøpe seg uten at det inkluderer investeringer på sekssifrede beløp både på høyttalere og forsterkere. Eller eventuelt fornuftige akustikk-tiltak i stua. Men vi vet jo alle at det ofte kan være en utfordring bare å få lov til å plassere et skikkelig hifi-anlegg i stua, og at man for livskvalitetens skyld enten gir opp diskusjonen, eller hvis man har litt solide sosiale antenner ikke starter den i det hele tatt. Det er da du trenger Dirac.

Brukervennlig

Man skulle tro at et slikt produkt er komplisert å bruke, men du har lyd, kontakt med nettverket og Tidal i løpet av forbausende kort tid. Bluesound har hatt noen generasjoner på å finpusse programvaren sin, og den er blitt både kjapp og intuitiv. Så får du heller trekke frem mikrofoner og annet utstyr etterhvert. Har du noe fra Bluesound koblet opp allerede går det enda fortere. Da er det bare å legge til M33 som en ny spiller, og streame i inntil MQA-kvalitet fra Tidal.

Bra lyd for pengene

NAD M33 koster litt. Det er absolutt lov å mene at 50 000 kroner er mye penger, men det tar ikke lang tid før produktet fremstår som ganske så hyggelig priset når vi ser på hva det har, og hvordan det oppfører seg når det spilles musikk.

Som ren forsterker har den noen åpenbare konkurrenter. Det er nok å snu nesa i retning av de norskproduserte forsterkerne ECI6DX og Hegel H390 for å finne utfordrere, men funksjonaliteten, sluttresultatet og de lett tilgjengelige digitale musikktjenestene, plasserer likevel NAD M33 på sin egen hylle – hvis du er ute etter et produkt som kan alt, har mer utstyr innabords enn de fleste, og i tillegg er imponerende brukervennlig.

Med en gang forsterkeren får prøve seg med musikk åpenbarer det seg et solid, stramt og veldig rent lydbilde av den typen som ikke er der, som ikke lager noen lyd på egenhånd, og som slipper deg helt inn til musikerne uten noen form for hindringer. Det er lett å høre enten du har koblet inn Dirac eller ikke. Med Dirac får du bedre orden på romproblemer, og da særlig i bassområdet. Det gjør at bassen opplevelse med noe mindre volum, mens den samtidig er kjappere og mer presis. Oppover i frekvens er det færre åpenbare forandringer, men på grunn av opprydningsjobben i bassen, blir det mer tone og timbre i mellombassen og i den nedre delen av mellomtonen. Når forsterkeren først har Dirac er det nesten galskap å ikke sjekke ut hva velprøvd og god romkorreksjon kan gjøre for hifi-opplevelsen, og faktisk også øke fleksibiliteten når det gjelder hvilke høyttalere som kan kobles til og hvor de plasseres. Jeg har forsøkt å få Dirac til å kompensere for en plassering såpass nær veggen at bassen kommer helt ut av balanse og hele bassområdet mister fart og rytmisk presisjon. Dirac kompenserer for plasseringen på imponerende vis, og her er vi kanskje inne på en av de vesentlige fordelene. Du behøver ikke ha høyttalerne midt ute på gulvet for å få balanse og perspektiv i orden.

Musikken låter klart og gjennomsiktig på M33, og den skaper samtidig og velfrisert lydbilde med flott fokus og nydelige perspektiv-egenskaper. Det skjer både med og uten Dirac, men uten får du ingenting gratis, og må jobbe enten med akustiske tiltak (som alle vet nesten er umulig i bassområdet) eller med plassering.

Balansen til NAD M33 er typisk nøytral, men med en måte å spille musikk som likevel har bra «kjøtt på beinet» slik at det låter ganske stort og bredt, og derfor aldri oppleves som tynn eller slank. Det høres tydelig på klavermusikk, hvor det er ekstremt flotte anslag, men samtidig en fyldig og naturlig etterklang av massivt treverk. Tonene fra flygelet på Keith Jarreth på My Foolish Heart fra Live in Montreux er rike og naturlige. Dynamikken er fremragende og det er også tempo og rytmikk, og når jeg kommer til tredjesporet Cleo er dette så flott samstemt og fremoverlent at høyrebeinet starter opp å trå rytmen uten at den beskjeden noen gang har kommet fra hjernen.

På Last Breath fra siste skiva til Ane Brun åpnes det med et litt innelukket piano og strykere, og du lurer litt på om sporet skal fortsette slik, men så kommer stemmen inn og jeg får et øyeblikkelig anfall av gåsehud. Den er så rik, nær, naken og tydelig at jeg spikres fast i lytteposisjon uten verken lyst eller evne til å røre meg. M33 holder den fast som i en skrustikke midt i lydbildet, og skaffer den solid med plass og klang rundt seg. Selv om strykerne er mektige med en dyp og deilig kontrabass tar det ikke kontrollen over lydbildet, men lar stemmen til Brun få skinne slik den skal. Her sitter jeg altså som forstenet og kan jeg ikke annet enn å bli betatt av hvordan dette låter og hvor lett lyden slipper ut av høyttalerne.

Konklusjon

NAD viste med sine M10 at de var på vei med noe nytt. M20 er større, veldig mye kraftigere, har bedre digitalkonverter og låter mye bedre på alt mulig av materiale du har i lydbiblioteket ditt. Du finner flere forsterkere som konkurrerer som rene forsterkere, men med Dirac, en utmerket RIAA, og den velprøvde innebygde Bluesound-modulen, som forresten låter klart bedre på innsiden av M33 enn i Bluesounds egen Node2, er denne totalpakken ganske så uimotståelig.