Det er alltid spennende å stifte bekjentskap med produsenter som har en veldig klart definert tilnærming til det de holder på med. Det blir ikke mindre spennende når denne tilnærmingen er å lage de beste produktene man kan – uten å tenke på pris. Absolare er et slikt selskap. - Hvis en komponent er lydmessig bedre enn et annet, så velger vi det, uavhengig av kostnad, skriver Absolare på sine hjemmesider.

Absolare

Selskapet har to baser, en i USA og en i Nederland, der ulike ingeniører og audiodesignere sammen med håndverkere bygger det de mener er de beste forsterkerne som er mulig å lage. Det gjøres blant annet gjennom å bruke spesielt utvalgte komponenter av høyeste kvalitet – og ofte pris – for å redusere forvrengningen av lydsignalet til et så lavt nivå som overhode mulig.Foruten den integrerte forsterkere som leveres i enten balanserte eller ubalansert versjon, lager Absolare en forforsterker, to effektforsterkere, en platespillerforsterker (riaa-trinn) og en purifier i samarbeid med Bybee. I tillegg lages Signature-versjoner av de fleste modellene. Disse har Duelund kondensatorer og Echole Signature internkabling. I Norge starter prisene på nesten 250.000 kroner for standardversjonen av den integrerte forsterkeren til nesten 550.000 kroner for den største monoblokka i signature-versjon.

Det integrerte beistet

Den integrerte forsterkeren er noe av de lekreste jeg har hvilt øynene mine på av hifi-produkter noensinne. Det lærkledde kabinettet oser kvalitet og eierglede som få andre produkter er i nærheten av. Du kan velge flere ulike typer farger på læret, og også fargen på sømmene i læret. På den sobre fronten er det kun to umerkede runde hjul, der det venstre er signalvelgeren og den høyre volumkontrollen. I midten er det et lite blått lys over Absolare-logoen. Det er heldigvis ikke slike blå lysdioder som man ser på en del andre hifiprodukter som nesten blender i fullt dagslys. Dette er dempet og synes nesten kun i mørket. Volumkontrollen er trinnvis og motorisert, og kan justeres med den medfølgende bittelille fjernkontrollen i tre. Det er også det eneste fjernkontrollen gjør. Skal du bytte lydkilde, må du bort på forsterkeren og vri på den venstre «rundingen». De to NOS-rørene står fremst på toppen av forsterkeren og bak rørene og bakover på kabinettet strekker lange kjøleribber seg. På bakplaten er det fire skikkelige høyttalerterminaler som tar både spader, bananplugger og avisolerte kabler. I tillegg finnes nettbrønn for vanlige 16-amperes nettkabler og fire linjeinnganger. På testmodellen var det kun balanserte innganger. Vil du kjøre ubalanserte så velger du standardmodellen. Da får du kun ubalanserte innganger. Forsterkeren leveres ikke med både rca- og xlr-innganger. Det er heller ingen utgang for subwoofer. Den største utfordringen med å ha en slik forsterker som Absolare sin integrerte, er størrelsen. Den er nesten 70 centimenter dyp, og med kabler tilkoblet, kan du fort regne med fem-ti centimeter til. Det betyr at man kan få problemer med å plassere «beistet» i vanlige rack. Forsterkeren er for øvrig en hybridforsterker med rør i inngangstrinnet og transistorer i utgangstrinnet. Målet er å gi rørenes lydmessige fordeler med flott klang, kombinert med kraften til transistor. I Absolare sitt tilfelle betyr det 150 watt i 8 Ohm per kanal ut. Det skulle rekke til de fleste normale høyttalere. Selv mine relativt tungdrevne Magnepan-høyttalere virket som de nøt å bli foret med Absolare-strøm.

ABSOALRE ENTEGRE - XLR ARKA.jpg

Lyden

- Vi som jobber med reproduksjon av musikk, vet at det aldri kan måle seg med virkeligheten, sa en grunnleggeren av en de mest anerkjente hifiprodusentene i verden til meg nylig. Nå har jeg hørt en del av hans produkter, og selv om han har et poeng, så finnes det en del produkter som er i stand til å bringe deg som lytter nærmere enn andre. Hans er en av dem, og Absolare definitivt en annen. Jeg har nemlig spilt utrolig mye forskjellig musikk med denne lekre lærbekledde boksen, og uansett sjanger har følelsen av å være på ordentlig konsert kommet krypende. Klangmessig er forsterkeren relativt nøytral, kanskje ørlite grann på den mørke siden, uten at man føler at forsterkeren lukker seg for detaljer oppover i frekvensene. Snarere er det motsatt, for maken til holografisk oppvisning i en liten stue på 25 kvadratmeter, tror jeg ikke jeg har vært borti før. Det er ekstremt luftig med stor dybde og bredde, mens presisjonen, det vil si hvor nøyaktig musikerne i lydbildet plasseres, er glimrende. Bassen har glimrende trøkk, der mikrodetaljer i de dypeste kontrabass-strenger kommer fram. Det er likevel ingen anemisk og steril bass, men en ørevennlig og nesten analog gjengivelse av de dypeste tonene. Bassen virker nesten organisk i mangel av et bedre ord. Det er likevel i mellomtonen Absolare briljerer aller mest. Stemmer gjengis på en så overbevisende måte, at nesten selv salige Olga Marie Mikalsen kan gi deg ståpels. Dette skyldes i stor grad at bakgrunnen musikken presenteres på er kullsort, og at smådetaljer ikke forsvinner i mikroskopisk støy. Enten det er Kari Bremnes som fukter leppene med tunga på «Byssan Lull» fra Svarte Bjørn-plata, eller Kurt Nilsen flytter en finger på gripebrettet på gitaren i samspill med Willie Nelson i «Lost Highway». Det må likevel ikke oppfattes slik at disse nye detaljene tar vekk oppmerksomheten fra totalopplevelsen, men det er ikke til å komme fra at selv jeg som blasert hifi-journalist som har hørt veldig mye bra, tar meg i å tenke at «det der, har jeg jammen ikke hørt så tydelig før». Diskanten er den samme festen. Den forsvinner bare oppover uten egentlig å gjøre noe av seg. Det er verken avrullet eller for mye diskant. I stedet er den bare der. For nok en gang dukker det opp lyd av cymbaler som låter enda mer naturlig enn man husker å ha hørt før. Resultatet er at jakten på gamle og nye godbiter i egen platesamling, eller på Tidal Hifi eskalerer til stadig nye nivåer. Men ikke slik at man spiller 15 sekunder av en låt fordi det låter så bra akkurat i det partiet. Jeg har faktisk spilt flere hele plater enn på lang tid. Den japanske pianisten Tsuyoshi Yamamoto sin trio med plata «Speak Low» er et eksempel. Det er i slike øyeblikk du vet at du har et spesielt produkt på test, og Absolare sin integrerte forsterker er rett og slett et veldig spesielt produkt.

Konklusjon

Hvis rør- eller transistor er spørsmålet, er Absolare et av de beste svarene jeg har hørt til nå. Jeg sier som Ole Brumm: Ja, takk, begge deler

 

 

Testutstyr

Høyttalere: Kaiser Kawero! Chiara og Magnepan MG3,7

CD-spiller/DAC: T+A MP3000HV

Streamer: Bluesound Node

Platespiller: Avid Acutus SP

Tonearm: SME 309

Pickup: Benz LP

Platespillerforsterker/riaa-trinn: Avid Pulsare

Strøm: Egen 16A-kurs med FAT LMC til veggstikk

Strømrensing: Isotek GII Sigmas, Isotek GII Titan

Strømkabler: Isotek Synchro, Fat LMC og LessLoss DFPC Signature

Signalkabler: Blue Jeans Cable LC-1

Phonokabel: Better Audio Company Tonearm Cable

Høyttalerkabler: Blue Jeans Cable Ten White og ZenSati Authentica

Rack: Solid Tech Rack of Silence Reference 3

Akustikk: Vicoustic Premium Wave Wood akustikkplater