Nå kan nok noen hevde at artister som Kygo ikke har noe på en jazzfestival å gjøre, men slike artister drar masse publikum som igjen gjør det mulig å booke strålende jazzartister som til tross for kvalitet i verdensklasse ikke trekker like mye folk. Derfor er de store norske jazzfestivalene etter hvert blitt kombinasjonsfestivaler der både jazzpuritanistene og de mer pop/rock-frelste får sitt. Det må jo være helt greit at de store massene subsidierer mindre populære jazzmusikere.

Det gir blant annet lokale talenter som Magnus Aannestad Oseth fra Nedre Eiker mulighet til å holde konsert i eget navn og dermed bygge seg både en karriere og et publikum på hjemmebane.

Fredagen var også tidspunktet for «Takk for prisen»-konserten til Ellen Andrea Wang. Hun fikk DnB-prisen på fjorårets festival og kom tilbake i år med prosjektet «Songs from Land». Det ble en fantastisk konsert av vokalisten, bassisten og komponisten i en fullstappet Energimølle i Kongsberg. Wang takket for prisen, men det er vi som publikum som bør takke Wang. Her har Norge en utrolig spennende, ung musiker med verden for sine føtter.

Ellers var det som vanlig ulike varianter av jazz både i teltet i Jazzgata og i Jazzboksen litt lenger ned i sentrum.

Selv gikk jeg glipp av altfor mange gode konserter i går igjen. Farmers Market, Bobo Stenson og Steps Ahead var tre konserter jeg gjerne skulle besøkt. Det er jazzartister i ypperste verdenselite, og gjenforeningskonserten med Steps Ahead stod egentlig høyt på ønskelista.

Artikkelen fortsetter under bildet

aurora01_1024x683.jpgI stedet lot jeg jazz være jazz på fredagskvelden, for denne dagen var i hvert fall for «vanlige» musikkinteresserte rene vestlandsmesterskapet. Det foregikk på Kirketorget rett utenfor den fantastiske Kongsberg kirke. Skjøre og unge Aurora Aksnes fra Os rett sør for Bergen åpnet ballet med sin melankolske popmusikk. Til tross for et utrykk som man kunne frykte ville drukne på en så stor festivalscene som i Kongsberg, grep den lille Os-jenta tak i situasjonen med en autoritet som langt overgår både hennes fysiske størrelse og alder. Hun har definitivt mer enn sine mest kjente hit-låter å fare med og fremstår både selvsikker og sjarmerende på scenen. Lyden ble også bra etter hvert, selv om det startet litt i skarpeste laget.

Etter at Aurora gikk av scenen ble det rigget om til kveldens hovedattraksjon, Kyrre Gørvell-Dahll, eller Kygo som han er kjent som over hele verden. Bak både computere og tangenter ble kirketorget omgjort til et eneste stort klubblokale, der pumpende bass, fengende rytmer og catchy melodilinjer fikk hele torget til å gynge. Kygo selv så ut ti lå stortrives i Kongsberg, og kom da også med utsagt fra scenen som skulle tyde på det. Lys- og pyroshowet burde kunne finansiere en liten jazzfestival alene, og jazzelskerne fikk også sitt i ekstranummerne da Ensemble Denada som kvelden før spilte med Arild Andersen, kompet Kygo sine største hits Firestone og Stole The Show.Det var mer enn nok til å få fram smilet hos de fleste da lysene slukket rundt midnatt. Kygo er et fenomen, og konserten på Kirketorget gjorde ingenting for å dempe den statusen. Hadde fotball-laget i hjembyen til Kygo vært like bra som ham, hadde nok gullet vært på vei «hem» i år igjen.

Men vestlendingene er i hvert fall nå bedre på musikk enn fotball.