Det er strålende vær denne ettermiddagen i juli. For nordlendinger bosatt så midt i Norge som det er mulig å komme, virker det nok meningsløst å planlegge mange timer med innendørs aktivitet når endelig sola skinner. Jeg er på jobbreise, men i stedet for en kveld i kjedsomhet på et anonymt hotellrom i Mo i Rana, står jeg utenfor huset til Frank Børre Hansen, og har akkurat ringt på døra. Noen strakser senere står han der, og det går et lite støkk i meg. Fyren er så lik fetteren min som holder til mye lenger nord, at jeg begynner å lure på om han som ønsker meg velkommen er et resultat av et sideprosjekt inneholdende aktiviteter som har gitt Polarsirkelen kallenavnet Moralsirkelen.frank_002.jpg

Det er ikke på sørsiden at moralen er høyest for å si det sånn. Høflig som jeg er spør jeg ikke om han har en ukjent familie lenger nord. I stedet blir jeg tatt med en etasje opp i den store eneboligen. Vi passerer en stor stue, men der står det ikke noe stereoanlegg.

Eget lytterom

Frank Børre har nemlig bygget sitt eget rom, i tilknytning til stua. I stedet for en balkong og carport, har han nå utarbeidet plass nok til både lytterom og en terrasse på rundt 30 kvadratmeter som snart står ferdig. Bak to lyddempende dører åpenbarer det seg rene lytteromskatedralen. Her er det nemlig ikke flatt tak, for taket skrår helt opp til mønet, nesten tre meter over det flytende gulvet jeg står på. Tak og vegger er malt deco blue, og i tillegg domineres veggene av lerretet over anlegget og absorberende rockwool-plater kledd i svart høyttalerfilt.

- Jeg startet å bygge rommet på våren 2015, forteller Frank.

Først ble en balkong revet, så ble sommeren brukt til grunnarbeid, før arbeidet med selve rommet begynte på høsten. Allerede før jul samme året stod det klart til innflytting. Lengden på rommet er 5,5 meter og bredden 4,6 meter, og høyden på sideveggene er 2,2 meter. Det er med andre ord nok av kubikkmeter luft å flytte på, dersom man har elementer som kan gjøre oppgaven. Strømmen er også et eget kapittel, for Frank har ordnet egen underfordeler fra sikringsskapet bare til lytterommet, og hvert eneste av lyd- og bildekomponentene har sin egen 16 amperes kurs.

Vokste ut av stua

Ingenting er halvveis med dette rommet. Likevel trengte han ikke store overtalelsesevner for å få kona med på prosjektet.

- Jeg hadde jo anlegget i stua tidligere, men det vokste litt ut av stua, ler han. Den voksingen gikk utrolig fort, for så sent som få år før byggeprosjektet startet bestod nemlig anlegget av en Pioneer hjemmekinoreceiver og et par Dynavoice M65 høyttalere, tilhørende center og bakhøytalere med en Dali subwoofer. Man sårer kanskje ikke så altfor mange om man hevder at det anlegget neppe får hifi-freakene til å stønne av beundring.

frank_004.jpgBudsjettsprekk

Det var likevel ingen liten oppgradring Frank Børre opprinnelig hadde i tankene da han tok turen til Hifiklubben på Mo. Innholdet på sparekontoen avsatt til hifi var på nesten 100.000 kroner. I butikken stod et par Dali Epicon 6-høyttalere, og Frank Børre satte seg ned for å høre. Der ble han sittende i to timer og lytte til musikk han vanligvis ikke pleide å spille.

- Etterpå dro jeg hjem for å teste musikken jeg hadde hørt på Hifiklubben, men det var ikke det samme, sier han med et smil. Frank Børre dro tilbake til Hifiklubben for å høre på Epicon 6-høyttalerne. Ikke bare en gang, ikke bare to, men tre ganger.

- Den siste gangen ble jeg bare sittende der å drømme helt til han som dreiv butikken kom inn. Da hadde klokka gått så fort at det var en time etter stengetid, forteller Frank Børre.

I utgangspunktet hadde han nemlig tenkt seg et nytt hjemmekino-anlegg.

- I tillegg måtte jeg jo fortelle ham at de høyttalerne var omtrent så dyre som jeg hadde tenkt å legge i hele det nye anlegget, sier han. Det viste seg at Dali-høyttalerne var Hifiklubb-fyrens private høyttalere, og før Frank Børre forlot butikken, hadde han fått tilbud om å kjøpe dem, pluss en Dynamic Precion 6.3 effektforsterker og en NAD M51 forforsterker med innebygget digitalkonvert. Det var et tilbud han synes det var fryktelig vanskelig å si nei til, men han følte han måtte spørre kona om lov til å kjøpe så dyrt anlegg først.

- Hun sa ja, så da ba jeg om å få hente utstyret før hun eventuelt ombestemte seg, gliser Frank. Dermed ble utstyret hentet klokka halv åtte på lørdagskvelden.

Mer DP og Dali

Men kona skulle bare visst, for det hifikjøpet ble starten på en voldsom oppgraderingsbølge.

- Det var lett å bli forelska i Epicon-høyttalerne, men med det stereoppsettet hjemme vokste interessen for Dynamic Precision, forteller han. Dynamic Precision er et norsk forsterkermerke som var svært populært for noen år siden. Mannen bak var Leif Erntsen som etter mange år på Østlandet flyttet nærmere hjemlige trakter nordpå. Frank Børre sin interesse for DP-forsterkerne gjorde at han leste seg opp, og da oppdaget han fort at det skulle finnes enda bedre DP-forsterkere enn den 6.3-modellen han hadde selv.

- Jeg søkte på nettet, men fant ikke noe til salgs før jeg endte opp i tråden til DP-menigheten på Hifisentralen, forteller han. En i den tråden spurte noen etter en 6.4, men i stedet kom det fram at det var en DP A1S til salgs.

- Da han som ville ha en 6.4 ikke var interessert slo jeg til, og det viste seg at det var Leif Erntsen selv som skulle selge den, sier Frank Børre. En kamerat av ham var tilfeldigvis i Harstad der Leif Erntsen nå bor, og fikk tatt den med sørover til Mo i Rana etter at Erntsen selv hadde sjekket at forsterkeren var helt i orden.

Dette var i 2014, men ballen hadde så vidt begynt å rulle.

- Dette ga mersmak, og siden mye vil ha mer, var biamping av høyttalerne neste skritt. Dermed startet jakten på enda en A1S-forsterker, forteller han. Det tok ikke lang tid før det dukket opp en på bruktbørsen som raskt fant veien hjem til herr Hansen i Mo i Rana.

- Da hadde jeg plutselig tre effektforsterkere, så tanken om surround begynte å melde seg, erindrer han. Bedre ble det ikke når det dukket opp et par Dali Epicon 8 som en vurderte å selge, og til alt overmål lot Frank Børre få prøve dem hjemme hos seg selv hele jula 2014.

- Litt ut på nyåret spurte jeg ham om prisen, og da den kom ble pengene overført, sier Frank. Det ble rett og slett for vanskelig å la de forlate stua.

- De ga mer og bedre bass og fylte rommet bedre, forteller han.

(artikkelen fortsetter under bildet) 

frank_010.jpgProsessor og senterhøyttaler

De fylte definitivt stua også, for nå satt Frank Børre plutselig med tre effektforsterkere fra Dynamic Precision og to par store gulvstående høyttalere fra Dali i en vanlig stue.

- Så ganske tidlig i januar 2015 begynte jeg å snakke om å bygge ut, forteller han.

Deretter ble det laget skisser og byggesøknad ble sendt både til kommunen – og kona. Begge ga tilslag, og dermed startet riving og bygging våren og sommeren 2015.

- Utbyggingen handlet ikke bare om plass. Jeg tenkte også at det ville bli en lydmessig oppgradering, men det var veldig lett å få aksept fra fruen å bygge ut. Hun er veldig fornøyd med at jeg har et eget rom. Tidligere hadde vi en balkong med parasol som vi brukte på soldagene. Nå skulle vi få veranda med overbygg, så det gjorde overtalelsen enda lettere, smiler han.

Den samme sommeren dro kona til Frank Børre på ferie, og gressenkemannen benyttet ikke bare alenetiden til å bygge lytterom.

- Jeg hadde begynt å se etter en surroundprosessor som hadde analog pass-through, og da var det enten Classé eller McIntosh som var aktuelle, forteller Frank Børre. En hifibutikk hadde en McIntosh til salgs for kunde, men den ble solgt før han rakk å reagere. Han fikk også tilbud om en McIntosh MX161, men før han kom så langt til å vurdere den seriøst, dukket det opp en Classé SSP-800 på bruktbørsen til en langt hyggeligere pris.

- Så da bestilte jeg senterhøyttaler, og fikk begge på plass mens kona var borte, ler han.

- Lytterommet er min hytte

Resultatet av all oppgraderinga har vært helt åpenbar.

- Den store hifi-interessen hos meg kom med Epicon 6 og DP-forsterkeren. Jeg hørte på musikk før, men ikke på langt nær så mye som nå. Dette er hytta mi, og når jeg er ferdig på jobb, så går jeg gjerne inn hit og spiller musikk en time eller to. Det er blitt en stor del av fritida mi, innrømmer han.

For kona har rommet også sin misjon.

- Hun har fått stua tilbake, og kan gå å legge seg uten at hun hører musikken. Hun sover litt lett, men siden rommet er så lyddempet, kan jeg spille musikk også etter at hun har lagt seg, sier han.

Selv i venneflokken har det skjedd en endring.

- Det er en del av vennene mine som ikke skjønner dette, men de som er litt interessert i musikk forstår hvorfor jeg har gjort dette. Noen av dem har også kjøpt seg bedre anlegg etter at de har vært her hos meg og hørt, smiler han.

frank_005.jpgVil oppgradere mer

Sin egen oppgraderingsbasill har han heller ikke klart å kurere fullstendig.

- Både prosjektoren og lerretet kom i hus etter at jeg bygde rommet, mens platespilleren kom nå i februar. Nå frister det med en Oppo BDP-205 for bedre avspilling av blu-ray. Jeg jakter også på en DP6.3 for å drive senteren slik at jeg får frigjort A1s’en til biamping av frontene, men kanskje blir det en DPA1B i stedet, og så bytter jeg ut 6.3en til en DPA1B til, spekulerer han. DP 6.3 er nemlig sjelden vare.

Utvidet musikksmak

Når han spiller musikk, blir det mest vinyl, og favorittplata er Speak of the Devil med Ozzy Osbourne.

- Da jeg var liten gutt hørte jeg noen heavyfyrer spille Iron Man/Children of the Grave med Ozzy Osbourne på en ghettoblaster. Det var så tøft. Black Sabbath og Ozzy Osbourne ble heltene, minnes han.

Speak of the Devil hadde han bare på kassett da han var yngre, og de LP-platene han hadde ble gitt bort sammen med platespilleren da han gikk over til streaming for en del år siden.

- Det angret jeg på siden, og fortalte det også til en kompis. Jeg visste ikke en gang at han hadde en platesamling, men den ga ham bort til meg, til tross for at jeg advarte ham. I den samling var Speak of the Devil, sier han gledesstrålende.

Han spiller fremdeles mye heavy, og trekker fram både Metallica og Avenged Sevenfold som favoritter, men når han tester plater, kan det dukke opp helt andre ting.

- Roger Waters sin Amused To Death sine Qsound-effekter er fine å bruke til oppsett av høyttalere, og Infected Mushroom er artig musikk å høre på. Det hørte jeg aldri på da jeg hadde Dynavoice-høyttalerne. Jeg hadde ikke hørt om dem en gang, sier han.

For med bedre anlegg har musikksmaken utvidet seg.

- Jeg spiller fremdeles det jeg spilte før, men nå hører jeg på mye mer annen musikk også. Jeg hørte jo aldri på Kari Bremnes før, men det kan jeg godt gjøre nå, ler Frank Børre.

Utstyr

Dali Epicon8 fronthøyttalere, Dali Epicon vocal senterhøyttaler, Dali Epicon 6 bakhøyttalere

Classe SSP-800 surroundprosessor/forforsterker

Dynamic Precision A1S EBW 2 stk. – en til fronthøyttalere og en til senter, Dynamic Precision DP 6.3 til bakhøyttalere

Sonos streamer, Sony Playstation 4 bluray-spiller, Project Xtension 9 Evolution platespiller, Ortofon Quintet Black pickup, Project Phonobox RS platespillerforsterker med Power RS batteridrift

JVC DLA-X500 projektor, Dreamscreen V6 120-tommers lerret

Silk balanserte signalkabler (XLR), Silspeak høyttalerkabler

(saken fortsetter under bildet) 

frank_hoved.jpg

Slik låter det

Det er ikke til å komme fra at et eget lytterom gir noen muligheter folk som må ha anlegget i stua, ikke har. I et sånt rom kan man blodtrimme tiltak kun med tanke på best mulig lyd, og hos Frank Børre låter det veldig bra. Klangbalansen er relativt nøytral, kanskje ørlite på den varme siden, men det er luft og detaljer i massevis oppover. Selv med så mange absorbenter virker det ikke overdempet, og dynamikk og klang er det mer enn nok av. Selv på veldig høyt volum, så har anlegget full kontroll, og det uansett musikksjanger. Ozzy skreller malingen av veggene, uten at det blir vondt å høre på, mens vokaljazz er så innsmigrende som det skal være. Fronthøyttalerne er også dratt såpass langt ut på gulvet at dybdeperspektivet er veldig bra, og bassen går dyper enn jeg trodde disse høyttalerne skulle fikse. Mitt eneste ankepunkt går imidlertid på bassen. Høyttalerne står rett på gulvet, uten verken spikes eller dempeføtter. Det kan høres, for bassen blir litt udefinert når man spiller musikk, og dette sprer seg oppover til nedre mellomtone. Her tror jeg Frank har en del å gå på, og jeg vil nok råde ham til å forsøke seg fram med ulike underlag på høyttalerne for å få mer kontroll og detaljer i bassområdet.

På film var ikke det like prekært, og på filmen Jack Reacher som Frank Børre satte på, var det skyting og lydeffekter så voldsomme at jeg for sikkerhets skyld måtte spørre enda en gang om han ikke hadde subwoofer. Det var utrolig morsomt og imponerende. Jeg må bare innrømme at jeg er misunnelig på rommet hans, for her ligger alt til rette for store musikk og filmopplevelser i årevis.