Acoustic Energy AE100

Jeg husker fremdeles de bittesmå minimonitorene AE1 fra Acoustic Energy i fullt øs på Tandberg-elektronikk hos Akers Mic i Oslo. At så små høyttalere kunne spille så kraftfullt ga meg fullstendig hakeslipp. Det er derfor ikke overraskende at britene fremdeles vet hvordan de skal konstruere små høyttalere som imponerer. 

AE100 er enda mindre enn Dali-høyttalerne, og bass/mellomtone-elementet er kun på 10 centimeter i diameter. Likevel oppgir Acoustic Energy at de kan spille flatt ned til 45 hertz. Diskanten sitter i et forsiktig hornlignende fordypning i fronten. Designmessig er AE100 virker de mer forseggjorte enn Dali-høyttalerne. Den satin-sorte finishen testhøyttalerne ble levert i ser glimrende ut, men de kan også fås i valnøtt trefiner. Det er også bare ett par terminaler for høyttalerkabler her, og bassrefleksporten er avlang og sitter helt oppe på baksiden av høyttalerne. Det er ingen fester til spikes eller lignende under høyttalerne, så jeg benyttet skumputer fra Sonic Design (egen test kommer) med godt resultat mellom høyttalerne og benken. 

Høyttalerne er ikke spesielt lettdrevne med følsomhet på 87 desibel, og anbefalt maksimal forsterkereffekt er 75 watt. Disse toveis-høyttalerne skulle derfor passe midt i blinken i budsjettanlegget. 

Lyden

Det gjør de definitivt. Med Yamaha forsterker og Rega Planar 1 platespiller holder de full kontroll på lydgjengivelsen. Bassen går dypt, dog ikke like voldsomt som Dali Spektor 2, men AE100 har bedre kontroll og ikke minst oppleves som mer detaljert i bassen enn sin danske konkurrent. Kanskje er det ikke like løssluppent som Dali-høyttalerne, for AE100 fremstår rett og slett som mer sofistikert og ordentlig. 

Målingene understøtter inntrykket, for AE100 ruller av ganske så bratt fra 45 hertz og nedover. Også her er det en pukkel, noe som kan tyde på at det mer handler om rommet enn om høyttalerne isolert sett. 

Følelsen av kontroll og detaljer holdes vedlike i resten av lydbildet også. Britene graver fram enda litt mer detaljer siden musikken presenteres på ørlite sortere bakgrunn, mens diskanten selv når det spilles svært høyt, aldri vipper over til å bli skarp og aggressiv. På «Oh, What a Beautiful Morning» fra «Ray Sings, Basie Swings» med Ray Charles låter det som en kule, selv når Charles klinker til med alt han har av stemmeprakt og styrke. Det skjer dog uten at høyttaleren oppleves som at den kutter mer i toppen enn Dali-høyttalerne. 

Det er så deilig klang i disse høyttalerne, og så bra med luft og detaljer, at man lurer på hvordan de har fått det til for så lav pris. 

Dynamisk er de kanskje ikke like eksplosive som Dali-høyttalerne. Vi snakker tross alt om sofistikerte briter her. Det betyr også at til «skitten» rock ‘n roll, kan det være at Acoustic Energy-høyttalerne vil oppleves som en tanke for snille, mens det på vanlig pop, rock, jazz og ikke altfor tung klassisk og hiphop, ikke vil være noe problem. Da imponerer de så det holder. 

Konklusjon

Acoustic Energy AE100 gir deg både pondus og innsikt i hver eneste plate du spiller. Med fullstendig kontroll over begivenhetene vil du ikke gå glipp av en eneste note, kanskje med unntak av den aller dypeste bassen. Dette er fantastiske høyttalere. 

Se www.acoustic-energy.co.uk for spesifikasjoner