Hvis man skulle ha behov for å kritisere den noe mindre modellen TDA 2400 for noe som helst, måtte det være at den ikke har musklene som skal til for å drive de aller største og vanskeligste høyttalerne på markedet til et volum som egner seg på nachspielet, eller for festen på terrassen. 

Hvor mye sterkere, egentlig? 

Med «lillebroren» TDA 2170 i stua og koblet til et bredt antall høyttalere var det egentlig aldri snakk om at forsterkeren var for liten til vanlig bruk. Den hadde knapt pusteproblemer i løpet av de månedene jeg brukte den, og den låt fremragende til tross for at effekten stoppet på 2x85watt i 8ohm.  

Nå har Lyngdorf laget en ny og større modell, som yter hele 200watt per kanal i 8ohm, og 400watt i 4ohm, og har samtidig passet på å bygge inn noen utstyrsdetaljer som konkurrentene nok vil se på med en viss misunnelse. For det første er det fortsatt snakk om en digital klasse D-forsterker (de fleste andre er analoge) hvor signalet er digitalt helt til det blir filtrert ved utgangen til forsterkeren. Forsterkeren har også en svært avansert romkorreksjon innebygget, og gjør du oppsettet korrekt blir kurven du får som resultatet flatere og lekrere enn du kunne drømt om. Du kan likevel ikke plassere forsterkeren i et bomberom og tro at det går bra. Desto bedre rommet er i utgangspunktet, jo bedre blir også lyden etter romkorrigeringen.  

Etter at du har kjørt romkorreksjonen kan du velge et antall klangkurver i menyen for å skreddersy lyden til dine egne preferanser, og bytt gjerne oppsett for hver type musikk. Den er såpass enkel å bruke! 

Denne gangen har Lyngdorf gått litt lenger, og gitt kundene en komplett mediaspiller med Spotify Connect og AirPlay i tillegg til nettradio, og selvsagt mulighet for tilkobling av en DLNA/UPnP disk enten via nettverket eller direkte til USB. Den er også Roon-kompatibel, noe som gjør strømme-livet ditt ekstremt mye enklere å leve hvis du har Roon installert på en PC eller en Mac, eller kanskje har gått til innkjøp av en Roon-server.   

lyngdorf_tdai3400_2.jpgVent, det er mer!

I tillegg til den allerede imponerende utstyrslisten kan du, via brukergrensesnittet du får tilgang til ved å slå inn enhetens IP-adresse i adressefeltet på nettleseren din, gjør alle innstillingene du finner i menyene for å skreddersy lyden. Trykk på «info» på fjernkontrollen så får du opp IP-adressen. Forbløffende praktisk og smart. Menyene på innsiden er særdeles omfattende og forsterkerens oppførsel kan skreddersys så til de grader at jeg tipper det knapt finnes to brukere på kloden som kommer til gjøre dette helt like.  

Meyenen inkluderer også en mulighet til å bruke det innebygde digitale delefilteret for å lage 3 individuelle innstillinger for tilpasning mellom høyttalere og subwoofer.  

I standardutgaven får du 7 digitale innganger, som inkluderer en balansert AES-EBU og USB, og to enkle analoge innganger. De analoge inngangene er i følge Lyngdorf tilpasset «enklere» lydkilder. Har du likevel kun digitale kilder og kanskje ikke behøver analoge innganger er dette modellen du skal kjøpe. Du kan imidlertid kjøpe til det Lyngdorf kaller en highend analog modul. Den skaffer deg 4 «high end» analoge innganger, 3 RCA og en balansert XLR. Likevel er det greit å vite at absolutt alt du sender inn blir konvertert til et digitalt signal før det sendes til romkorreksjonen. Den andre modulten du kan legge til er en HDMI-modul med 3HDMI-innganger og en utgang. Den gjør at TDA 2400 også gjør jobben som en komplett kontrollforsterker for hele musikk og filmoppsettet ditt hjemme. Dog uten flerkanalsmuligheten en hjemmekinoreceiver kan tilby. Dette er derfor for alle som synes film er aller best i to kanaler.

Forsterkeren har også to analoge utganger, RCA-phono og XLR, en coax digital utgang og en 3,5mm hodetelefonutgang. 

Som på TDAI2170 kan du velge selv om en av de to analoge inngangen skal være HT-bypass. Altså at du benytte TDAI 3400 som effektforsterker til en hjemmekinoreceiver. 

RoomPerfect 

Lyngdorf leverer romkorreksjon av ypperste merke. For tiden er det vel bare Lyngdorf i prisklassen som leverer noe med samme fleksibilitet uten at du må kjøpe kostbare separate enheter. Vi har selvsagt Arcam sine hjemmekinoreceivere med Dirac Live, og så har NAD t758 en LE-versjon av Dirac innebygget. Det er interessant nok, men ikke helt på Lyngdorf sitt nivå av fleksibilitet når vi snakker om to kanaler. 

Jeg har skrytt av Micromega M150 sin romkorreksjon, men den er heller ikke like fleksibel og ikke like god. Selv om den får godkjent etter en runde hjemme hos meg. 

Lyngdorf sitt system rydder minst like godt opp i hele frekvensområdet, strammer opp og gjør lydbildets holografi flere hakk bedre. Det er selvsagt vanskelig å isolere ytelsen til romkorreksjonen alene, men det blir bedre plass i lydbildet til musikerne, instrumentenes klang og romklang, og til tross for at romkorreksjonen er koblet til er det bekmørkt i bakgrunnen, og ingen som helst antydning til noen uorden i fasen. Lydbildet er som spikret fast, og både stemmer og instrumenter er skarpt og tydelig tegnet opp mot bakgrunnen og herlig presist plassert i både bredde og dybde. lyngtdai3400bk_3.jpg

 Rent, allsidig og mektig

Som sist tok jeg en runde med forsterkeren helt uten å bruke romkorreksjonen, og jeg ble ikke skuffet denne gangen, heller. Selv uten bruk av RoomPerfect spiller Lyngdorf-forsterkeren på en måte som umiddelbart vekker oppmerksomhet, og kanskje gir den et aldri så lite hakeslipp også. Du lytter engasjert, og etter en stund er du solgt. Forsterkeren låter gullende rent, gjennomsiktig og flott oppløst, og viser at den er et helt greit valg også om du skulle finne på å aldri koble til målemikrofonen. Likevel finnes det andre digitale forsterkervalg hvis du vil ha det enklest mulig, og har et «perfekt» rom. Kanskje jeg da hadde tatt en grundigere titt på NAD M32 i stedet. Den sparer deg i tilfellet for omtrent kr. 15.000.-. 

Synes du romkorreksjonen tar bort litt av livet i musikken, noe som er en ganske vanlig innvending mot korrigerende DSP-er, kan du leke deg litt med forskjellige «voicinger» for å bringe tilbake litt sprut. Eller hvis du synes det blir litt vel livlig kan du legge til litt varme eller tilte frekvensresponsen i en enda litt snillere retning. 

Jeg skrev i testen av TDAI 2170 at hvis du ikke får den lyden du er ute etter, får du det kanskje aldri. Det virker fortsatt som en brukbar sannhet. Først får du nullet ut eller i hvert fall doktorert mange av rommets problemer, og så kan du i tillegg leke deg litt med den innebygde DSP-en for å treffe nærmere klang-preferansene dine, og finner du ingen ferdige kan du lage dine egne. Jeg testet med tre par høyttalere og til slutt låt de forbausende likt, men selvsagt var det fortsatt forskjeller i oppløsning, spredningskarakteristikk, dynamikk og rytmikk. Høyttalerens basis-kvaliteter eller eventuelt mangelen på slike, får du ikke gjort særlig mye med. Det er ikke magi vi har med å gjøre, tross alt. Bare nesten.  lyngtdai3400bk_4.jpg

 Musikken får liv med TDAI 3400, og med mer krefter er det også mer trykk og vekt enn vi hørte hos TDAI 2170. Den trekker med letthet et par Sonus Faber Olympica III jeg har stående i stua, og skaper et svært og fargerikt lydbilde med en presisjon og en transientrespons som imponerer. Musikken gjengis med bravur, og i noen tilfeller så til de grader at det er vanskelig å sitte stille. Ikke at jeg vanligvis ligger som et slakt i sofaen når jeg hører på musikk, men her er det seriøst vanskelig å holde seg i ro – selv om jeg vil. 

Spiller jeg forsiktig og vever musikk, holder forsterkeren seg nede og i ro, men følger likevel det musikalske signalet med imponerende nøyaktighet. Den graver seg dypt ned i det musikalske signalet, og åpner døren opp til musikkopplevelser som gleder, engasjerer og underholder. Et bra eksempel er Kurt Elling og hans In The Winelight på det legendariske plateselskapet Blue Note. Stemmen er fantastisk nær og den er skremmende ekte og troverdig. Holografien er nydelig og elpiano og bass står spikret fast i hver sin posisjon med masse luft omkring. Trommene er solide og cymbalene vektløst svevende i bakgrunnen. 

Forsterkeren gjør virkelig maks ut av akustisk musikk og med Manu Katchè på spilleren med hans melodi Rose fra Neighbourhood på ECM, blir du tatt med på en veldig hyggelig musikalsk opplevelse. Det er mykt og innsmigrende, og det ga rike muligheter til å sjekke ut de forskjellige «voicingene». Jeg pleier å ende opp på nøytral, men i en sen kveldstime endte jeg på «soft» som tar litt av diskanten med en jevnt fallende frekvenskurve fra bassen og opp, og var perfekt for noen sene timer med lytting. Snakk om å kose seg! Det gjør jeg ofte, men sjelden så til de grader som med TDAI 3400. Jeg håper at jeg i løpet av sommeren får anledning til å teste denne forsterkeren mot adskillig dyrere utstyr bare for å se hvor høyt i pris den konkurrerer. 

Etter en nær legendarisk konsert med Prophets of Rage på Sentrum Scene hadde jeg behov for å forsøke og gjenskape magien, trykket og Tom Morellos gale, elektriske energi. Ikke noe problem. Forsterkeren leverer og mens gitaren til Morello hyler i bakgrunnen er trommene tøffere enn toget, bassen kontant og dyp, og Real B og Chuck D trykker til med Hail to the Chief. Tøft, høyt, rent og uten antydning til komprimering, og med masse herlig energi. Stilig, og ekstremt ryddig. 

Konklusjon

Lyngdorf TDAI 3400 gjør flere ting. Den gjør at du umiddelbart kvitter deg med innbilt allergi mot digitale forsterkere - rett og slett fordi den ikke låter digitalt, med romkorreksjonen rydder den opp i lydgrauten som oppstår i rommet ditt - særlig i bassområdet, og den spiller oppløftende rent og presist. Så kommer selvsagt fleksibiliteten til den modulære oppbygningen som gir den svært interessante muligheter for utbygning. 

Det er litt krevende å sette seg inn i alle denne forsterkerens muligheter, men entusiaster uten data-nevrose har både en skikkelig forsterker og et musikalsk leketøy med nærmest utømmelige muligheter.