Tekst og foto: Roy Ervin Solstad roy@stereopluss.no

Neste år kan kanadiske Sim Audio feire 40-årsjubileum. Så lenger er det siden lydteknikeren Victor Sima grunnla Sima Electronics, som selskapet het den gang. Utgangspunktet var forsterkere ment for det profesjonelle markedet, men da 80-tallet var unnagjort endret man navn til Sim Audio Ltd, og konsumentmarkedet var allerede iferd med å bli erobret. Deres Celeste-serie ble svært godt mottatt av både anmeldere, hifi-freaker og musikkelskere. Det ble enda mer ståhei da Sim Audio lanserte produkter under navnet Moon i 1997. Nå var det heller ikke bare forsterkere som ble produsert. Mange av Moon-cd-spillerne ble hyllet for sin lydkvalitet. I dag består produktspekteret av blant annet forsterkere, hodetelefonforsterere, platespillerforsterkere, cd-spillere, streamere, digitalkonvertere og en alt-i-ett-boks med forsterker, digitalkonverter og streamer. 

NEO 240i

I sortimentet til Sim Audio finnes det fem integrerte Moon-forsterkere. Testproduktet NEO 240i er den minste – og rimeligste. Trolig vil den likevel være litt i overkant for førstegangskjøperne med sin pris på rett under 22.000. Det forklarer imidlertid den kvalitetsfølelsen produktet gir. Designet er sobert med en matt sort sentral frontplate der Sim Audio-logoen i forkrommet aluminium er plassert over det lettleste OLED-displayet. Totalt sju blanke aluminiumsknapper sørger for enkel betjening, og en minijack-inngang for å koble til portable avspillere finnes også på fronten. Ved siden av den er det hodetelefonutgang og et digert volumratt som enten er i sølvfarget eller svart børstet aluminium. De samme fargevalgene får du på de lekre buede sidepanelene på fronten. Det er verken bling-bling eller totalt less-is-more, men det fungerer utmerket både estetisk og praktisk. 

Inkludert minijack-inngangen på fronten, har NEO 240i tre linjeinnganger. De to på baksiden er ubalanserte beregnet for kabler med RCA-kontakter. Du har også mulighet til å konfigurere en av dem til HT-inngang, slik at du kan bruke forsterkeren som en effektforsterker direktekoblet til en hjemmekinoreceiver.  Baksiden avslører også at forsterkeren har innebygget digitalkonverter. Her er det nemlig en USB-, en optisk- og to koaksiale digital-innganger. Digitalkonverteren takler opp til 32bit/384kHz og DSD256. Det er nok og vel så det. moon neo 240.jpg

Forsterkeren har også en egen inngang for platespiller, men da kun beregnet for platespillere med moving magnet-pickuper. Har du moving coil-pickup, trenger du ekstra forsterkning i form av en ekstern step-up-transformator. Utgang for subwoofer eller effektforsterker finnes også. NEO 240i er ikke av de kraftigste forsterkerne på markedet, men 50 watt i 8 Ohm rekker for de aller fleste vanlige høyttalere, da med unntak av svært tungdrevne høyttalere eller høyttalere som dipper svært lavt i impedanse. Jeg følte aldri at jeg ikke fikk spilt høyt nok med NEO 240i på mine Audiovector-høyttalere. 

Lyden

Ikke det at du trenger å spille høyt for å få med deg kvalitetene til Moon-forsterkeren. Derimot så låter den utvilsomt best når den har fått «varmet» seg opp litt. Rett ut av boksen kan den låte litt slankt og med litt liten pondus nedover. Heldigvis er det bare å la forsterkeren stå i standby, så går det raskere, men jeg opplever at den også blir merkbart bedre når den står i «vanlige» operativ modus noen timer. Da får den et nesten røraktig nærvær i mellomtonen, og musikken kommer tettere på deg. Samtidig forsvinner enhver antydning til manglende pondus mellomtonen. Dog skal det bemerkes at noen feit og fyldig lydsignatur er det absolutt ikke på NEO 240i. Derimot er den utrolig gjennomsiktig og transparent i lyden. Du hører laaangt inn i opptakene, og det er ikke mange detaljer som holdes skjult. Det skyldes ikke minst at musikken gjengis på en utrolig stille bakgrunn. Ofte oppdager man ikke den mikroskopiske støyen før den blir borte. Her har Sim Audio virkelig gjort noe riktig. Heller støyfrie 50 watt enn 100 som støyer bare bittelitt.

Jeg sjekker bassen med Kwaye sin Love & Affliction. Her er det veldig bra skyv. Bassen er tight og kontrollert, men samtidig er den detaljert nok til at det ikke blir det man kan kalle «en-tone-bass». At bassen i tillegg har fylde nok til at den høres organisk ut, bidrar også voldsomt. Her slipper du til og med at låter med syntetisk bass høres anemisk ut. Nå skal det imidlertid legges til at de færreste trær vokser inn i himmelen, og slik er det med bassen til Moon 240i også. Den mangler – i hvert fall på mine høyttalere – kraften til virkelig å gripe tak i basselementene som større – og dessverre ofte dyrere forsterkere klarer. Nå vil vel uansett ikke mine referanse-høyttalere til ti ganger prisen av Moon-forsterkeren være det flesteparten vil parre NEO 240i med. moon neo 240i_2.jpg

Ikke for det, Moon-forsterkeren klarer seg faktisk utrolig bra, også på så dyre høyttalere. Luftigheten i toppen er det absolutt ingenting å klage på, og måten forsterkeren bretter ut lyden i et stort lydbilde er rett og slett imponerende. Det er dypt, bredt og veldig presist. Akkurat slik jeg liker det. Gjennomsiktigheten er bokstavelig talt åpenbar også i mellomtonen. Niels-Henning Ørsted Pedersen og Lisa Nilsson sin «Those Who Where» er et praktfullt opptak, og Moon NEO 240i avslører hvert eneste pust Nilsson tar og hver eneste gang NHØP flytter fingrene sine på halsen på kontrabassen. Det er rett og slett bare lekkert. 

I andre enden av skalaen er det også mye å glede seg over. «Take the Power Back» med Rage Against The Machine er fuzzgitarskrell, spyttende og illsint vocal, samt bass og trommer som ikke akkurat holder igjen. Moon-forsterkeren drar til alt den klarer og viser hvorfor dette kanskje er en av de beste rockeplatene noensinne, og lydmessig er den i hvert fall helt der oppe. Det kunne nok vært enda mer dynamisk, men NEO 240i gir seg definitivt ikke uten kamp. Den formerlig skriker etter å bli presset, og dermed er det bare å skru opp volumet og la rocke-galskapen rå. Det morsomme er at forsterkeren ikke mister kontroll eller lydmessige egenskaper når du driver den ordentlig hardt. Det blir bare høyere. Likevel er det nok mulig at forsterkeren hadde hatt godt av enda mer lettdrevne høyttalere når det gjelder dynamikken. Når det er sagt, så er jeg imponert over den fleksibiliteten forsterkeren viser. Den takler alt av musikk. Det er også verdt å nevne lydkvaliteten på den innebygde digitalkonverteren. Den er rett og slett skyhøy. Sammenlignet med min egen referanse, så er likhetene langt flere enn ulikhetene. Den mangler litt bass-trøkk helt i bunnen, og har ikke fullt den samme roen i gjengivelsen, men bortsett fra det er det detaljer, luft og klang som jeg ærlig talt ikke hadde ventet å finne i en forsterker i denne prisklassen. Faktisk knapt nok i en egen digitalkonverter til denne prisen. Den innebygde konvertere er et råskinn. 

Konklusjon

Hvis du ikke har så tungdrevne høyttalere er Moon NEO 240i en utrolig vellydende og potent kombinasjon av integrert forsterker og digitalkonverter. Dette viser at du ikke trenger å rane banken for å få fantastisk lyd.