Highend fra PSB

Paul Barton (S-en i PSB er fra kona Sue) er en av de konstruktørene jeg har snakket mest med. Han her alltid hyggelig og imøtekommende, og snakker om høyttalerne sine med lav stemme og er fullstendig blottet for markedsføringssvada. Likevel gjør du klokt i å høre godt etter, for selv om det han sier er nøktern, ærlig og svært lite påståelig har Paul masse kunnskaper og erfaring fra et langt liv som høyttalerkonstruktør. I 2022 feiret han og PSB 50-årsjubileum. 

Men han drifter stadig vekk fra diskusjonen om høyttalerne han lager, og over til musikk og teknologi. Han er lidenskapelig orkester-fiolinist, men også særdeles opptatt av kunnskapen og teknologien som gjør det mulig å lage stadig bedre og mer velspillende høyttalere. 

Han har hatt noen høydepunkter opp gjennom, men ikke nødvendigvis med høyttalere i highend-klassen. Det har faktisk vært mer oppsiktsvekkende det Paul Barton har fått til med noen av sine helt rimelige konstruksjoner. 

Med Syncrony T800 handler det derimot om den mest kostbare høyttaleren PSB noensinne har laget. I highend-sammenheng er likevel ikke høyttaleren spesielt kostbar, selv om den runder 100k med god margin. 

Når PSB bestemmer seg for å lage gulvstående høyttalere, går det nesten alltid i retning av den samme konfigurasjonen av elementer. Som på flere andre PSB-konstruksjoner er det en mellomtone helt øverst, så en diskant og så tre basser som er plassert litt fra hverandre og i hvert sitt kammer i høyttalerens nedre del. 

Denne gangen handler det om tre 8tommers basshøyttalere, et 5tommers mellomtone-element og en oljedempet 25mm dome-diskant med titanmembran. Bass-elementene har støpte aluminium-chassiser og den mest avanserte motorstrukturen PSB har benyttet hittil. I tillegg til større og bedre magneter, er det benyttet Faraday-ringer, lengre talespoler og magneter med mer lineær påvirkning av talespolen. 

De nye elementene skal derfor redusere forvrengningen dramatisk, men de tåler også høyere lydtrykk uten at kompresjonen øker. Det betyr ifølge PSB en åpnere mellomtone, en mye dypere bass og bedre mikrodynamikk. 

Filteret i høyttalerne er en 4. ordens Linkwitz-Riley og er bygget opp av premium komponenter. Delefrekvensene er 450 og 1800Hz. 

Paul Barton mener at tre mindre basser er bedre enn en stor, og det har ikke noe med at mindre basser er raskere enn sine større brødre. Paul mener det knapt er mulig å lage basselementer som ikke er raske nok til å følge transientene i de dypere frekvensene, men argumenter med at de tre bassenes plassering gjør at førsterefleksen mot gulvet blir mindre, og at basser plassert på denne måten fordeler energien på en bedre måte og gir færre stående bølger enn en enkelt basshøyttaler. 

En av utfordringene i vanlige rom er takhøyden på 240cm. Den skaper de samme stående bølgene nesten uansett hvordan man bor, og det handler om en stående bølge mellom tak og gulv på omtrent 70Hz, som gjør bassgjengivelsen mindre kontrollert, og en på den doble frekvensen 140Hz. Med bassene i forskjellig høyde er teorien at energien fra hvert enkelt element blir lavere. Noe som igjen gir mindre energi til de stående bølgene i rommet. 

Effektiviteten er opp mot 91dB og det ser i utgangspunktet ut til å være litt i over middels for størrelsen høyttalere. Man må imidlertid være klar over at følsomheten ikke er målt i et ekkofritt rom, men derimot i et vanlig rom. Skal du sammenlikne med andre høyttaleres spesifikasjoner er det 88-89dB som gjelder.   

Vi har hatt kun gode erfaringer med Iso Acoustics sine føtter. Den myke avdempingen fungerer perfekt på flytende parkett og gjør at høyttalerne oppleves som stillere og mer presise. Det har PSB tydeligvis også erfart, og leverer med et komplett sett med Iso Acoustics føtter. Slik vi kjenner PSB tar ikke de den kostnaden uten at de har fått sjekket hva som skjer i måle-laboratoriet. 

PSB mener at den største nytten du har av disse føttene er at de hindrer at vibrasjoner skapt av høyttalerelementene ut til gulvet, forhindres å komme tilbake til høyttaleren. I tillegg er Iso Acoustics sine føtter gode til å motstå de sidebevegelsene og svingningene av kabinettet som oppstår når man bare putter et eller annet mykt mellom høyttaleren og gulvet.  

I tillegg til føttene er kabinettene av MDF og i tillegg er frontplaten kledd med aluminium for høyest mulig stivhet. Hvert element står også i sitt eget tilpassede kammer og bassportene er plassert på en måte som også er med og bryter opp stående bølger på innsiden av høyttaleren. 

Elementene, sammen med bassportene, gjør at høyttaleren skilter med en bassrespons ned til hyggelige 21Hz. Noe som gjør at bassen som gjengis er på nivå med en høyst akseptabel subwoofer. Bassen er med vilje kuttet ved 21Hz for å spare elementene. 

Responsen i bassen kan du også justere litt på egen hånd ved å lukke to av bassportene. Det påvirker volumet i bassen, og har du litt tid å sette av til formålet kan du endre bassresponsen slik at den passer bedre til rommet. For eksempel hvis du av plasshensyn må ha høyttalerne stående ganske nær veggen. Da kan bassen fort bli i voldsomste laget, og tåkelegge området fra mellombassen og langt opp i mellomtonen. I tillegg oppfattes høyttaleren som tregere og mindre presis når det ikke er kontroll i bassen. 

Høyttaleren tåler i området rundt 300Watt og gjør at det totale lydtrykket er betydelig. 

Etter oppakning ble høyttalere plassert omtrent der jeg vanligvis får gode resultater fra tilsvarende høyttalere. Det vil si omtrent 60cm fra veggen og med sjenerøs avstand til sideveggene. Plasseringen nærmere veggen er mulig, men ikke uten en smule eksperimentering med lukking av bassportene og litt forsiktig flytting av høyttalerne frem og tilbake. Uansett hva jeg forsøkte var den opprinnelige plasseringen bedre enn alle variantene av plassering nærmere veggen. Har du plass bør du forsøke med høyttalerne enda lenger ut fra veggen, men hos meg fungerte det langt på vei perfekt med litt vinkling av høyttalerne inn mot lytteposisjon og ca. 60cm fra veggen til baksiden av høyttaleren. 

Det er ikke bare på papiret at denne høyttaleren har fin dybde i bassen. Med et godt utvalg av låter hvor bassen er av det litt ekstraordinære slaget, viste høyttalerne at de ikke bare spiller dypt, men også veldig kontrollert og stramt. Bassen er flott artikulert selv om den beveger seg helt ned mot kjelleren, og den kan virkelig flytte betydelige mengder luft når den blir bedt om det. Det er mange som mener at man ikke kan erstatte en femtentommer, men her er vi på grensen. Arealet av de tre åtte-tommerne er da også godt i overkant av arealet til en femtentommer. 

Med en Hegel H590 koblet til, en forsterker som også er et veldig flott valg til akkurat denne høyttaleren, ble bassen veldig kontrollert og stram, men absolutt ikke for slank eller skrinn. Jeg spilte blant annet Arpy med Ola Kvernberg, og selv om det virker som om de ikke hadde helt kontroll på hva som skjedde under innspillingen under 25Hz, klarer T800 å holde det hele sammen med imponerende kontroll, punch og tyngde. Et annet spor som imponerte var Submotion Orchestra og deres Variations. Den gjorde gode forsøk på å rive ned huset, for i forhold til hvor mye bass det er på dette sporet begynner den litt forsiktig, og for å si det mildt, begynte jeg med volumet et godt stykke høyere enn planlagt. Likevel skled det ikke helt ut. Høyttalerne har en imponerende evne til både dynamikk og kontroll, selv om det går en anelse for hardt for seg. 

Jeg skrev tidligere at høyttalerne til PSB er veldig lette å like. Det har noe med hvor enkle de er å forholde seg til, og hvor flott balansert de fremstår. Denne høyttaleren er ikke bare lett å like, den er også forholdsvis enkel å elske. Selv om den avgjort koster et høyt antall norske kroner gir lytting på disse modellene en klar følelse av å få mye igjen for pengene. Er du ute etter et par gode høyttalere i prisklassen kan det utmerket godt være at PSB Syncrony tilfredsstiller kravene dine. Selv om det finnes høyttalere der ute med mer spisskompetanse enn disse, er det likevel mye som taler for Syncrony T800 

Den takler alle typer musikk, og kan godt sette opp en imponerende massiv vegg av gitarer når det kreves, men det er når du spiller musikk med mye akustiske innslag, strykere og kor det virkelig tar av. Jeg begynner litt forsiktig med Magnificat: IV Misercordia og konstatere fort at 2L-innspillingen låter veldig flott. Det er så mye plass, luft og detaljer i lydbildet at man blir sittende å tenke på høyttalere som koster enda litt flere penger, og så kommer jentekoret inn og løfter hele opplevelsen til himmels. Jeg har hatt mange gode høyttalere hjemme, men få som har klart kunststykket å male med så mange farger, og samtidig gjøre så lite ut av seg. Kanskje er det fordi høyttaleren ikke forsøke å imponere meg, men heller forsøker å være et nøytralt og nøkternt lytteverktøy som ikke står i veien for musikken og musikkopplevelsen. 

Lydbildet høyttaleren setter opp er særdeles stort og ikke minst dypt, og er det er imponerende presist uansett hva du sammenlikner. Den skaffer deg et innblikk og en innsikt i musikkens aller innerste, og den plasserer og fokuserer instrumenter og vokal på imponerende vis. Scenen eller opptaksrommet står stabilt fremfor deg, og det er godt mulig å fange opp rommet eller scenens form, størrelse og proporsjoner når du setter på en live-innspilling fra en mindre scene.  

Meningen var å utfordre høyttaleren med musikk som får den litt ut på glattisen, men det virker mer og mer som bortkastet tid. Fordi den ikke forsøker å gjøre seg ekstra sexy eller imponerende på enkelte områder, får den en allsidig og liketil måte å spille på som vokser på deg, og den vokser kraftig. 

Klangmessig er høyttalerne omtrent så nøytrale og velbalanserte som det går an, og de er gledelig homogene fra bunn til topp. Det er knapt noe som stikker seg frem og det gjelder også diskantene som PSB litt tilbake i historien kanskje ga litt for mye tran. 

Paul Barton og PSB har laget en høyttaler som ser flott ut, og som er veldig bra bygget og satt sammen. Den spiller fint, er flott balansert og veldig lett å leve med. Den behøver åpenbart elektronikk av høy kvalitet, og en forsterker som har rikelig med krefter for at den skal skinne. Den er likevel såpass tilgivelig at matchingen ikke bør by på særlige problemer, men kan til tross for sin gode balanse bli litt for nøktern hvis forsterkeren er litt doven og bedagelig anlagt.