Svært imponerende fra Sigberg Audio

Bransjen har ikke vært helt klare for å adoptere aktive høyttalere, og det har vel strengt tatt ikke den gjengse hifi-entusiast, heller. Det ser ut som om manglende muligheter for å oppgradere, forbedre og tweake, og samtidig overlate alle lydmessige valg til konstruktøren av de aktive høyttalerne, legger en demper på entusiasmen. Det er det mulig å forstå, men samtidig går man glipp av en gylden mulighet til å skaffe seg bedre lydkvalitet for pengene enn med noen andre tilgjengelige løsninger i prisklassen – og det med god margin. 

Aktive høyttalere

Kanskje virker det litt skremmende å overlate kontrollen på det meste av signalkjeden til høyttalerkonstruktøren, men alle aktive systemer vi har hørt, spiller bedre enn et hvilket som helst oppsett med passive høyttalere. Sigberg Audio har valgt en litt uvanlig bestykning på Manta. Det betyr en stor 12-tommers midbass som gir en stor og imponerende mellombass-gjengivelse med en fantastisk renhet. Samtidig som den ikke gjengir mer av den aller dypeste bassen enn at du behøver et par solide subwoofere for å få et komplett fulltone-system med gjengivelse ned mot 20Hz-området. Mellomtonen og diskanten blir gjengitt av et koaksialt element med en 1-tommers diskant med en membran av silke, og som er montert i midten av en 5,5-tommers mellomtone.

For å drive elementene er det benyttet en tre-kanals Hypex nCore-forsterker med DSP. Den yter så mye som 600Watt per høyttaler, og gjør at du kan spille skikkelig høyt. Sigberg Audio oppgir at hver av høyttalerne kan spille hele 122dB. Det gir imponerende volum, men enda viktigere er det at høyttaleren byr på meget solide dynamiske reserver. Det gjelder i hele høyttalerens arbeidsområde, men er kanskje mest imponerende i mellombassen der den store tolvtommeren regjerer, og spiller helt uten hørbar kompresjon. Samtidig som den demonstrerer på beste måte hvor viktig fullstendig kontroll i det viktige bassområdet er for helheten i gjengivelsen. En solid 12-tommer er rett og slett en helt annen verden enn en 6,5 eller 8-tommers mellombass som er presset til sitt aller ytterste.

Elefanten i rommet er rommet

Jeg har tidligere sagt at så lenge fokus, holografi og tredimensjonalitet er på plass, er veldig mye gjort. Hvis bassgjengivelsen i tillegg er kontrollert, stram og fri for forvrengning, skal jeg lett leve med at resten av gjengivelsen ikke er like imponerende. Inntil et visst nivå, selvsagt.

De aktive høyttalerne Manta er konstruert for å ha en kardioide spredningsmønster Dette er ikke noe nytt prinsipp, men du har kanskje sett det i omtale av mikrofoner hvor dette er beskrevet som en nyrekarakteristikk. De skiller seg fra andre mikrofoner ved at de tar opp mindre av den lyden som er bak og på siden av mikrofonen. Hvordan er så dette overførbart til en høyttaler?

Måten Manta er konstruert gjør at høyttaleren har mindre spredning bakover og på sidene, og dermed er det mer energi som er rettet direkte fremover. Dette oppnås med de akustiske spaltene eller ventilene du ser plassert i front og på siden av høyttaleren – i et nøye beregnet mønster. Dermed blir mindre av lyden sendt i retning av reflekterende flater i rommet ditt, og mer av den blir rettet direkte mot lytteren og «sweetspot». Du kan selvsagt oppnå mye av det samme ved å kle opp stua med diverse akustiske hjelpemidler, men både du og jeg vet at dette stort sett er en umulig oppgave hvis stua samtidig skal være noenlunde beboelig. 

Den kontrollerte spredningen til Manta har omfattende påvirkning på hvordan du oppfatter rom og tredimensjonalitet, samtidig som gjengivelsen blir renere, mer naturlig og mer troverdig. Med Manta hører du dette umiddelbart. Du får fortsatt masse igjen for den tiden du bruker til plassering og vinkling, men utgangspunktet er flere hakk bedre enn en nesten hvilken som helst annen høyttaler.

Manta er mulig å plassere svært nær veggen, og selv om jeg til slutt endte opp med en plassering omtrent 40cm ut på gulvet, fungerte det overraskende bra å plassere den enda nærmere – helt uten at det ble for svulstig i bassområdet. Den eneste grunnen til å ikke plassere den helt inntil veggen er høyttalerens holografi og fokus, som jeg syntes kom enda bedre på plass litt ut fra veggen. Likevel er det ingen tvil om at Manta er svært plasseringsvennlig.

Det kan man kanskje ikke si om subwooferne. Selv om de er enklere å integrere enn mange andre subwoofere vi har testet, har de også i dette tilfellet den iboende egenskapen at de ikke nødvendigvis bør plasseres der det er innredningsmessig fornuftig. Det er likevel enklere med to enn med en, men ikke tro at du klarer å stille de inn med kun ørene dine som hjelpemiddel. Få hjelp av leverandør eller en eventuelt forhandler, eller bruk en målemikrofon og egnet programvare – pluss en sjenerøs dose tålmodighet.

Jeg bruker et program (iOS) som heter AudioTools fra Studio Six Digital. Det har alt, hvis du åpner for alle muligheter, men selv i rimeligste versjon har programmet det du behøver for å komme greit i mål. I tillegg til diverse kalkulatorer for å beregne romnoder, bølgelengder og annet, og innebygde signalgeneratorer. 

Brukervennlig, men....

 Vil du ha full utnyttelse av høyttalerens avanserte muligheter kreves det en tilkobling av en PC. Det er høyst sannsynligvis krevende for begynnere, men det er samtidig litt vanskelig å se at disse høyttalerne blir kjøpt av lydentusiaster uten noen foregående hifi eller teknisk erfaring. Ideelt sett kunne jeg kanskje tenkt meg at noen av de brukervalgene som er tilgjengelige er å finne på baksiden av høyttalerne – som for eksempel valg av inngang, men det er selvsagt grenser for hvor mye det er plass til.

Tilkoblet en PC (fungerer ikke med Mac) er det mulig å konfigurere høyttaleren til egne preferanser som inkluderer valg av kilde, automatisk detektering av signal, justering av balansen i diskantområdet, og en 9-bånds parametrisk EQ for avanserte brukere.

Av innganger kan du velge mellom et antall analoge og digitale innganger. Du finner en analog RCA og en XLR balansert inn, og optisk, koaksial og AES digitale innganger. Signalforsinkelsen er så kort som 0,35 millisekunder ved bruk av analoge innganger, og 1,8ms når du benytter en av de digitale. Dette er helt ubetydelige forsinkelser uansett sammenheng og bruk.

Veldig presist balansert

Helt uten å koble til en eneste subwoofer låter Manta fyldig, avslappet og veldig godt balansert, og er absolutt mulig å lytte til helt uten drahjelp i bassområdet. Den har en homogen og svært godt balansert måte å spille på, og traff perfekt hjemme i stua hos meg – helt uten å justere så mye som en dB opp eller ned. Sammen med den rene og imponerende gjennomsiktige lyden, skapte høyttaleren en rolig, avslappet og svært behagelig musikkopplevelse. Det er nok mange som vil bli overrasket over hvor lettflytende, naturlig og uanstrengt musikken blir gjengitt, og hvor nær instrumentene kommer lyden du opplever i konsertsammenheng. Da er det kanskje lett å tenke elektriske instrumenter i fullt øs på en scene med full PA, men også akustiske instrumenter kommer særdeles godt ut av det. Bare hør på innspillingen med Annar Follesø og Kork av Ole Bulls violinkonserter og sporet I Ensomme Stunde (2L). Det oppleves med gnistrende intensitet og en nydelig fiolin perfekt fokusert i front av orkesteret. Høyttaleren forsvinner fullstendig i lydbildet. og etterlater meg med et flott plassert orkester hvor det er uvanlig enkelt å hente ut enkeltinstrumenter og grupper, og med en fiolinklang som er som hentet rett fra solistposisjonen på en konsertscene. Opplevelsen er nær og innsiktsfull, og ikke minst veldig emosjonell. Har du sittet alene på fjellet i skumringen og sett utover et blikkstille fjellvann, er dette den musikalske ekvivalenten. Det er stille, avslappet og veldig fjernt fra larmen og ståket som omgir oss til daglig.   

Jeg velger så å fordype meg, eller kanskje til og med å la meg overmanne fullstendig av Phoebe Bridges sin nydelige og nakne stemme på låta Georgia. Den får jeg servert med en stemme som er fullstendig naken, men også så innbydende, varm og sart at jeg ryker på et nytt anfall av gåsehud. Innspillingen byr på en stemme som mange kan bli litt grå og intetsigende når balanse og presisjonen ikke er bra nok. Her er klangen rik og saftig i bassen og basstrommen, og det låter raffinert, sårt og fargerikt i hele stemmeleiet.

Samtidig svarer Manta meget godt når innspillingen krever langt heftigere og mer fokusert energi, og det smeller som bare pokker når musikken og innspillingen krever det, og viser en imponerende dynamikk. Noe som kommer tydelig frem når jeg går litt hardere til verks og dundrer i vei med Tool sin Invincible. Etter hvert spiller jeg overraskende høyt, og det har som alltid noe med at lyden ikke virker presset, komprimert eller anstrengt når volumet øker betydelig over vanlige lyttenivåer. Heldigvis kan du også spille ganske dempet og forsiktig uten at høyttaleren mister noe av fylden i bass og mellombass. Gjengivelsen i mellombassen føles nemlig godt på kroppen slik vi også har opplevd den på enkelte andre høyttalere med store basser og litt «gammeldagse» kabinettproporsjoner.  

Kanskje kunne høyttaleren sluppet seg enda mer løs, men da er det samtidig en viss fare for å miste kontrollen, den vanedannende ryddigheten, og det utrolig grepet på tredimensjonaliteten i gjengivelsen.

Fantastisk romfølelse

Det er mye å si om klangbalanse, stramhet i mellombassen og åpenheten i mellomtone og diskanten, men det som virkelig sitter igjen etter denne testen er et nesten sjokkerende presist og tredimensjonalt lydbilde. Det er nesten som å sitte i et godt akustikkbehandlet studio og lytte til et par studiomonitorer, eller enda bedre – være tilstede der lyden har sin opprinnelse. Med et ensemble, band eller orkester i høvelig avstand foran deg.

Dybden i lydbildet er imponerende, plassen mellom instrumentene uvanlig sjenerøs og klangen strekker seg godt ut mot sidene uten å miste energi. Det er for meg en veldig attraktiv kvalitet, og jeg setter pris på muligheten til ikke bare å lytte til musikk, men også til å «se» meg godt rundt i det frodige, rike og svært godt fokuserte lydbildet. Du kan begynne ytterst og så skrelle av lag på lag av klang og lyd, helt til musikken klinger ut og forsvinner langt bak i lydbildet.

Med musikk i spilleren som er tatt opp i store og luftige rom, konkluderer jeg at dette på alle måter er svært imponerende. Med Nidarosdomens Jentekor, Trygve Seim og Ståle Storløkken og 2L-utgivelsen Lux, tar anlegget meg ut av virkeligheten, flytter meg 50 mil eller så nordover, og dumper meg ned midt i den kjempestore klangen i Nidarosdomen. Det er en sterk og varig opplevelse, og en garantert berikelse i hverdagen for alle som er glade i musikk.

Helheten – og et par subwoofere

Jeg er aldri helt sikker på at jeg har fått subwooferne perfekt på plass, men når ørene er fornøyde og den målte lydkurven ser mer enn brukbar ut, er det grunn til å anta at det er noenlunde innenfor. Trangen til å skru og justere litt på hver låt som avspilles er også borte, og det er også et bra tegn på at balansen er omtrent slik den skal være.

To av Sigberg Audio sine subwoofere, og et sett Manta gir en pakkepris på en kvart million, men det er på sin plass å minne om at alt du behøver i tillegg er en god kilde – med volumkontroll.

Lyden får ikke høyere objektiv kvalitet av et par subwoofere, men det er en litt uvanlig opplevelse at den heller ikke blir dårligere. Tilskuddet i bassen gjør at lyden beveger seg helt uanstrengt ned til omtrent 20Hz, og når den er i god balanse, slik som her, låter det nøyaktig slik det gjør når du kun spiller på Manta. Forskjellen er at du får skjøtet på to hele oktaver i bunnen som gir lyden enda mer tyngde og vekt, men som også har den effekten at rommet du opplever blir enda større og mer overbevisende. De samme sporene som er beskrevet over blir saftige og fetere, og hvem hadde trodd at Nidarosdomen kunne vokse til noe som føles som den dobbelte størrelsen med tilskudd av et par subwoofere? Det blir også mer trøkk i bassen på demosporene jeg benytter med Trentemøller og Infected Mushroom, noe som helt sikkert får de som er opptatt av partytrykk i bassen til å trampe lystig med høyrefoten. Subwooferne er stramme og kontrollerte slik vi forventer, men det er deres avslappede overskudd og mangelen på forvrengning og støy som gir den store, rene og klare musikalske totalopplevelsen. I det ligger det selvsagt også at de meget fornuftig konstruerte subwooferne forsvinner fullstendig i lydbildet.

Konklusjon

Lydkvaliteten til Sigberg Audio Manta og de medfølgende subwooferne 10D er på alle måter en imponerende opplevelse, og du skal investere ganske kraftig i passive høyttalere og elektronikk for å konkurrere – og det er helt uten å ta høyttalernes fantastiske holografi og fokus, og den svært imponerende opplevelsen av opptaksrom og scene, inn i kalkulasjonen.