En anelse silke

Hva kan egentlig ønske seg mer enn en godt utstyrt forsterker med retro-utseende, nydelige tresider og VU-metere i front? Det åpenbare svaret er at den helst også bør spille vakker musikk, men også at den har streaming-muligheter.

I stedet for å tukle med Yamaha sitt lett gjenkjennelige design, har formgiverne til Yamaha plassert hele forsterkeren på oversiden av streaming-enheten.

Den sorte listen nederst på fronten gir deg et lite, men fult lesbart display og blant annet inngang for mikrofonen som skal benyttes til romkorreksjonen.

R-N2000A ser flott ut

Forsterkeren ser akkurat like flott ut som de andre i x000-serien, og det er nesten synd å plassere den inne i en hylle eller rack. Den fortjener plass på toppen av enhver hylle du måtte ha til formålet, og dermed også hedersplassen i stua. Forsterkeren er tung, skikkelig bygget og vårt testeksemplar som er i sølv er rett og slett lekkert.  Klassisk og moderne i en og samme innpakning.

Fronten er litt travlere enn en del andre forsterkere vi har sett på, men det er god symmetri rundt de flott VU-meterne. Det er litt knapper for alt og det begynner ute på venstre side med en bryter hvor du kan velge hvordan VU-meterne skal oppføre seg. Peak, VU eller hvor sterkt baklys de skal ha. Deretter kommer det en inngangsvelger og deretter tonekontroller for bass/diskant, balanse og til og med en loudness-velger. Her vil kanskje noen få bekymrede rynker i panna, men dette er en loudnesskontroll vi liker. Den er nemlig variabel og går fra absolutt ikke noe loudness og faktisk til altfor mye, men trikset er at du kan bestemme dette selv ut fra hvilke høyttalere, rom og annet utstyr du har koblet til. Vil du spille uten noen av kontrollene koblet inn velger du «pure direct». Da kobler den ikke bare bort tonekontrollene, men slår de helt av. 

Har du et par veltrimmede ører kan du nok høre forskjell om du kjører med eller uten tonekontrollene koblet inn, selv om de står på null, men hvis du ikke sitter limt fast i sweetspot og finlytter til musikk, ville jeg kanskje forsøkt med en smule loudness. Det låter litt fyldigere og er akkurat det som skal til for å få bakgrunnsmusikk til å komme litt bedre ut, men kan med fordel brukes i alle situasjoner hvor det spille på lavt volum for å korrigere for ørenes manglende følsomhet i bass og diskant.

Midt på fronten står VU-meterne. De duver sakte frem og tilbake når du spiller musikk og kunne sikkert vært enda større. Nytteverdien er selvsagt diskutabel, men om jeg skulle velge, ville jeg absolutt hatt VU-metere om ikke annet for hyggens skyld. Det er merkelig hvor avslappende disse viserne kan være og hvor mye oppmerksomhet de får når du spiller. De kan slås av, men det er nok den minst tenkelige posisjonen til meter-velgeren. 

R-N2000 er bygget helt symmetrisk med en stor ringkjernetrafo i midten. Det gir minst mulig negativ påvirkning mellom kanalene og bedre kanalseparasjon. Forsterkeren er overraskende tung, og den veier like mye som en tilsvarende multikanal-receiver fra Yamaha med 11 og et eller annet kanaler. Det betyr en vekt på i overkant av 2 kilo.

På hver side av de to forsterkermodulene går det kraftige innvendige kjøleribber, og det hele står montert i et svært stødig og godt sammensatt chassis som står på massive messingføtter.

Mye utstyr

Yamaha R-N2000 yter 90 watt per kanal i 8ohm og med en måling som dekker hele frekvensområdet fra 20-20 000Hz, og med en forvrengning på 0,07%. Det virker troverdig på alle måter, og i forhold til hvor kraftfullt den spiller virker dette nesten litt konservativt. Jeg har sett effektoppgivelser på 2x120watt, men da snakker vi om maksimal effekt i 4ohm og med forvrengning som en gitarforsterker (10% THD). Likevel – det er ingen grunn til å henge seg opp i disse oppgivelsene uansett. Så lenge du ikke har en svært tungdreven og vanskelig høyttaler, yter denne forsterkeren nok for de fleste.

På baksiden av forsterkeren finner du to optiske innganger, en koaksial og USB, i tillegg til to analoge linjeinnganger, en dedikert CD-inngang og platespillerinngang (MM). Men skulle du finne på å oppgradere med mer effekt har du også en pre-out og en enkelt utgang til en subwoofer. Høyttalerutgangene er forholdsvis kraftige, og gir veldig godt feste for høyttalerpluggene.

I og med at denne enheten går under betegnelsen receiver, og også er tiltenkt å kjøre TV-lyden i stua, finner du også en HDMI-inngang (ARC). I tillegg kommer de obligatoriske triggerinngangene som du finner på det aller meste av nettverks-enhetene.

Forsterkeren har også Yamahas egen YPAO R.S.C. romkorreksjon. Denne er ikke absolutt nødvendig å bruke, men fungerer som vanlig bra. Med en egen inngang til mikrofon i nederste del av fronten er den ganske brukervennlig og enkel å forstå. Det finnes manuelle muligheter, men den enkleste metoden er å la forsterkeren gjøre seg ferdig og så bare lagre resultatet. Presisjonen er forholdsvis god, og lydbildet vil i mange tilfeller bli mye ryddigere og bedre balansert. Jeg ville kanskje først og fremst benyttet romkorreksjonen hvis jeg skulle koble til en subwoofer. Noe som er nesten umulig å gjøre «på øret».

Lett å koble opp

Du slår på forsterkeren, laster ned MusicCast-appen og blar deg frem til hvilken forsterker du vil installere, trykker på connect-knappen i fronten i fem minutter og appen responderer umiddelbart – hvis du er koblet til et kablet nettverk. Trådløst er enkelt nok, men tar litt mer tid.

Når den først er koblet opp i appen har du en mengde strømmemuligheter som Spotify, Qobuz, Tidal, amazon music, deezer osv, og det er lett å legge inn kontoinformasjon.

Alle digitale kilder blir sendt til en Ess Sabre ES9026Pro ultra-dac, og den støtter PCM i oppløsninger helt opp til 384kHz/ 32bit, og DSD 11.2 MHz.

Spiller veldig fint

Skal du ha den reneste, pureste og mest fortryllende lyden fra et Yamaha-produkt bør du heller kjøpe en helt analog forsterker, og heller kjøpe en ekstern streamer. Da heter forsterkeren AS-2200 og den koster noen tusenlapper mer enn R-N2000. Det er derfor ingen grunn til å tro at R-N2000 er en AS2000 med DAC, streamer og romkorreksjon. Det hadde vært litt av et kjøp!  

Likevel synes jeg Yamaha har fått særdeles mye ut av denne forsterkeren. Den låter svært avslappet og lettflytende, og produsenten klarer som vanlig å balansere dette med omhu slik at lyden ikke blir for kjedelig eller tam. Den smule varmen forsterkeren har gjør heller at musikken får litt ekstra glød og fylde, men uten å gjøre den livløs og matt i møtet med kresne musikalske detaljer.

Når det er sagt har den ikke like mye fres og fremdrift som Hegel, Rega eller Naim, men når den er så lett å like som den faktisk er, ser jeg absolutt for meg at denne kan finne mange fornøyde eiere. Kanskje er den ikke et spesielt godt valg for å dra i gang kjedelige høyttalere, men her er vel heller problemet av motsatt karakter. At de fleste høyttalere gjerne får en litt ekstra dytt i toppen av mellomtone og diskanten når du blir plassert i en vanlig stue. Kanskje er den R-N2000 akkurat det du behøver.

Jeg spiller godt med musikk, som vanlig, og åpner med Sivert Høyems Blown Away. Den låter nesten sakralt på mine Kerr K320 og selv om jeg har hørt sporet mer detaljert og kanskje til og med luftigere tidligere, er det ingenting som er feil eller noe som mangler. Du tror umiddelbart på det som skjer fremfor deg, og det låter veldig naturlig og godt. Stemmen er dyp, klangen rundt den er flott og den får også god plass til å rulle av mot kanten av det sjenerøse lydbildet.

The Moon Is a Harsh Mistress med Radka Toneff har jeg hørt «en million ganger», men i gjennomgangen av spillelista stopper jeg likevel litt opp på dette sporet. Her gir stemmen til Radka umiddelbar gåsehud, og det går på flere ting. En ting er at det låter veldig flott og rent, men det er noe med hvordan stemmen plasseres i lydbildet, og hvor nydelig klangen i pianoet og anslagene på tangentene. Her kan du trygt legge deg godt bakover i sofaen og bare la de flotte og vakre lyden bare skylle over deg.

Hva så med litt vaske-ekte gitarrock? Det går også veldig bra, men kanskje kunne jeg tenkt meg litt mer energi når Audioslave drar i gang med Set It Off. Samtidig er det vanskelig å få mer energi og samtidig beholde gitarklangen til Yamaha-forsterkeren. Jeg merker at jeg vil ha begge deler, men sist jeg fikk det var ikke med utstyr i denne prisklassen. Vil du ha alt du ønsker deg lagt i godtekurven øker dessverre prisen – ofte betydelig. 

Det er likevel all grunn til å konkludere med at Yamaha R-N2000 er en svært enkel forsterker å leve med. Den stiller ikke ekstreme krav til annet utstyr, og den er forholdsvis tilgivelig når det gjelder valg av høyttalere.

Konklusjon

Det er etter hvert mange produsenter som kommer med produkter hvor du får med det omtrent alt du noensinne kommer til å behøve av digital og analoge muligheter. Noen er sprekere og mer frempå enn Yamaha R-N2000, men det finnes knapt noen som spiller så avslappet og nydelig. Livet blir enkelt, du stresser ned og nyter musikken. Man kan ikke forvente særlig mye mer av en forsterker enn at den gjør tilværelsen mer utholdelig og musikken vakrere.