Det er sikkert ingen som husker den lille integrerte forsterkeren P40. Det gjør ikke jeg, men det var deres aller første forsøk med et masseprodusert hifi-produkt. Derfra utviklet det ser relativt rolig for seg, og så kom de med sine berømte CD1 CD-spiller. En enhet med delt kabinett, og som den dag i dag står frem som en solid milepæl i hifi-historien. Det er nok flere som har hørt om den, enn som faktisk hørt den spille.I dag er Cambridge et merke med et bredt utvalg produkter, og med priser fra budsjett til highend – uten at det på noen måte tar helt av prismessig.

CXA81

Her er vi i den ganske tettpakkede klassen med forsterkere som er priset litt under tyve tusen kroner. Her er det mye å ta av, og mye å glede seg over. Cambridge CXA81 skal leverer 2 x 80Watt i 8Ohm og 2 x 120watt i 4Ohm, og kombinerer det med en digitalkonverter. Sistnevnte har de vist at de kan lage i og med deres DacMagic digitalkonvertere, og jeg må ærlig talt si at dette skaper litt forventninger.

På baksiden finner du en balansert analog inngang (XLR) og fire ubalanserte (RCA), og den kan skilte med 2 optiske, 1 coax og en USB-inngang. Men du kan også sende musikk til denne forsterkeren via Bluetooth og da i aptX-versjon. Du kan også koble til en hodetelefon, men du må greie deg med en 3,5mm mini-jack. Cambridge har også lagt til en subwoofer-utgang, og har også fått plass til en utgang til en ekstern effektforsterker. Med innebygget DAC og en bra forforsterker gir det bra muligheter til å bygge ut stereoen hvis kravene til både krefter og lydkvalitet øker. Cambridge_Audio_CXA_81.jpg

Digitalchipen på innsiden er en ESS Sabre ES9016 K2M, og er den samme som sitter i et annet produkt vi tester denne måneden – streamer/DAC-en CoctailAudio N15, men de har selvsagt helt forskjellige analogavdelinger, og låter derfor alt annet enn likt. Digitalkonverteren fikser oppløsninger opp til 32bit/384kHz, men da må du gå via USB-inngangen. Optisk er den begrenset til 24bit/96kHz mens coax-tilkoblinger tar deg opp til 24bit/192kHz. Du finner også støtte for DSD og MQA. Cambridge oppgir også at den er Roon-testet slik at den integreres på enklest vis i et Roon-økosystem. Forsterkeren er middels tung, og veier inn rett under 10 kilo.

God DAC

Selv om forsterkeren har den samme digitalkonverter som CoctailAudio N15 er lyden ut fra CXA81 via de analoge forforsterker-utgangene mye mer kraftfull og med mer som foregår i de to nederste to oktavene. Lydbildet har fått mer plass, og det er høyere presisjon i plasseringen av instrumenter og stemmer. Samtidig er det luftigere og uten den litt akademiske tilnærmingen til lyd som jeg hører fra CoctailAudio. Cambridge er anelsen rikere, og det gjør lydkarakteren litt mer allsidig slik at du blir kan glede deg over hele platesamlingen, og ikke bare blir sittende og høre på de aller beste hifi-innspillingene. For skal du spille musikk med forvrengte gitarer og hardhendt bruk av cymbalene, blir balansen kritisk. En litt slank bass er nok til å ødelegge hele opplevelsen, for ikke å snakke om hva en litt for energisk diskant kan gjøre med lyden i stua. Cambridge har masse energi, men i en kombinasjon av et lettflytende og naturlig lydbilde, og flott oppløsning løser farlighetene seg opp før de rekker å lage uroligheter i øregangen. Det du sitter igjen med er et veldig ryddig og naturlig klingende lydbilde med imponerende dynamisk evne og som kan skape ekte live-følelse med et par gode høyttalere. 

 Vi kobler til forsterkeren

Cambridge har hele tiden holdt på sin ganske energisk og underholdende karakter, men det er blitt mer lettflytende og luftig med årene. Det siste er også det umiddelbare inntrykket av CXA81, i tillegg til at den virker ganske kraftig og med høy evne til å holde høyttalerne under kontroll. Det gir umiddelbar effekt på et par KEF R5 jeg tenkte å teste denne forsterkeren med, og som akkurat nå er en del av det faste referanse-utvalget. Pris og størrelsesmessig er den også et ganske fornuftig valg sammen med en forsterker i denne klassen. Jeg benyttet også et par Dynaudio Heritage stativhøyttalere som ble koblet litt inn og ut underveis. Heritage er krevende på opptil flere måter, og klarer forsterkeren denne oppgaven uten å gå hele i kjelleren, er mye gjort. Cambridge_Audio_CXA_81 back.jpg

Dette går forbausende bra når størrelse og pris tas inn i diskusjonen, for det er mye som er stilig med CXA81. En ting er engasjementet, noe annet er evnen til å koble sprekhet med solid rytmisk snert og en imponerende ryddighet og luft i lydbildet. Og selv om vi ikke har AB-testet mot absolutt alt annet i denne prisklassen, skal det godt gjøres å overgå den på detaljering og fokus. Den henter ut en imponerende mengde informasjon og gjør stemmer og blåseinstrumenter nesten skremmende troverdige, samtidig som den stabler på beina et bredt, dypt og utrolig klart lydbilde med høy morofaktor.

  Lyden er rik på informasjon, naturlig klingende og ærlig mot utgangspunktet. Noen ganger nådeløst. Den trekker ikke fra noe, men legger heller ikke noe til, og virker fullstendig nøytral og ufarget. Det går også en rød klanglig tråd fra enheten benyttet som forforsterker og med effektforsterkeren koblet inn. Her er ikke den ene delen av forsterkeren avhengig av den andre for at det skal fremkomme en eller annen form for akseptabel balanse. Mange måler selvsagt forsterkere opp mot deres evne til å spille bass, og her vil ingen bli skuffet. Kontrollen er veldig bra, og den henter frem de aller dypeste basstonene uten å engang bli en smule tungpustet.

Litt musikk

CXA81 gir en gåsehudfrembringende versjon av Anette Askvik sin Liberty hvor stemmen hennes er nydelig fokusert og deilig luftig og detaljert, og solid plantet i midten av lydbildet. Det er lyst slik det skal være, men ikke spisst, og det er masse klang rundt både stemmen og celloen i bakgrunnen. Tenorsaksofonen som kommer inn litt ut i låta har en nydelig klang fra messingen, og en tone hvor som er alt fra deilig, myk og dyp til rett frem og nesten metallisk – helt slik den skal være.Cambridge_Audio_CXA_81 with remote.jpg Av en eller annen grunn klarer også forsterkeren å holde på oppmerksomheten min gjennom hele den nesten 19 minutter lange Close to the Edge av og med Yes. Det må være noe med forsterkerens evne til å holde orden på et sterkt skiftende, og kanskje ikke alltid like avslappende lydbilde. Men her sitter jeg faktisk med vokalist John Andersson rett foran meg og etter 12 minutter eller så, er jeg plutselig i en kjempesvær engelsk katedral og lytter til Wakemans kirkeorgel, og undrer meg litt over hvor det enorme rommet kommer fra.

Jeg avslutter med Ricky Lee Jones og Young Blood. Her har hele studiomafiaen deltatt med godlyd, og presisjonen er rett og slett imponerende, men det er samtidig mye som skjer, og det er lett å rote til resultatet. Her er det derimot utpreget ryddig, men det viktigste er kanskje den rytmiske snerten som får høyrefoten til trampe takten, helt uten at du registrerer at det faktisk foregår noe av ortopedisk interesse nede ved gulvet.

Konklusjon

Cambridge CXA81 låter flott, og gjør musikken du spiller levende og engasjerende. Den har en god DAC, har bra med krefter og plasserer seg helt i toppen av prisklassen når det gjelder lydkvalitet.