Hva er man egentlig ute etter når man kjøper et par hodetelefoner? Vil du ha et nydelig, litt varmt og nøytralt hifi-lydbilde som egner seg glimrende til en hyggekveld i ørelappstolen, eller ønsker du deg en hodetelefon som er godt egnet til å lytte på hva som har foregått i innspillingsstudioet? Det er selvsagt mange hodetelefoner som plasseres seg i midten, men det gjør ikke Audeze MM-100. Dette er en hodetelefonmodell som egner seg perfekt til studio eller et hjemmestudio, og alle andre som er opptatt av å ha et par hodetelefoner som egner seg godt for aktiv lytting.

Audeze MM-100

Godt konstruert

Audeze MM-100 er skikkelig laget, og produsenten bør absolutt få skryt for materialvalg og utførelse. Øreputene utenpå planar-magnetic-klokkene er myke, og virker på meg svært holdbare, og det brede hodebåndet som ligger på undersiden av hodebøylen former seg enkelt til hodet. Hodebåndet kan justeres i tre faste posisjoner, og jeg kan se for meg at enkelte ikke treffer hundre prosent med disse innstillingene. De kommer plugget inn i midtposisjonen, men jeg behøvde å strekke litt på målene og gikk for den lengste av de tre variantene. Den passet utmerket. Øreklokkene kom bedre på plass og komforten økte betraktelig, og de virket ikke lenger så tunge på ørene. Konstruksjonen er slik at klokkene kan vris, men den kan ikke legges sammen. 

Det som ikke er like imponerende er valg av rekvisita som kabler, overganger og etui. Posen som medfølger har kun en funksjon, og det er å holde støvet unna. Den gir null beskyttelse og må vel sies å være litt i underkant av det vi hadde forventet. Det følger med en kabel som har minijack til å koble til klokkene i den ene enden og en 6,3mm jack i forsterker-enden. Greit nok, men en overgang eller til og med en minijack-kabel hadde vært fint. En praktisk ting med kabelen er at den kan kobles til enten høyre eller venstre øreklokken avhengig av hvor hodetelefonforsterkeren er plassert.

Lette å drive

MM-100 er lett å drive, og er forholdsvis effektiv. Impedansen er nede på 18 Ohm, og det gjør selv de mest kondisjonssvake hodetelefonforsterkerne i stand til å drive dem. Ikke det at du absolutt bør gjøre det, for jeg synes nok at lyden helt slutter å leve via utgangen på Mac-en min. Nå er ikke Apple kjent for å prioritere lyd, men kanskje de hadde snudd hvis de hadde fått en real sesjon med lytting via MM-100. 

Denne hodetelefonen er, til tross for prisen, et glimrende verktøy til å høre forskjell på forsterkere og lydkort av alle slag, og den river Mac-ens lydutgang i fillebiter. Oppfordringen blir som vanlig. Kjøp en eksterne hodetelefon-forsterker.

Audeze MM-100

Det låter veldig bra

Maken til presisjon i lydbildet som det Audeze MM-100 setter opp, er ikke dagligdags i denne prisklassen. Det er kjempestort, og det er langt mellom hver gang jeg har så god kontroll på etterklangen rundt hvert enkelt instrument, og hvordan hvert enkelt instrument er plassert i lydbildet. Lydbildet går rundt hodet, og det er langt fra den fokuserte og konsentrerte stemmen til Hans Thessink i hans Slow Train som oppstår godt sentrert i hodet, og ut til kanten av lydbildet rundt meg. Det skal absolutt ingen ting til av panorering i studioet før instrumentene plasserer seg utenfor det som er absolutt «midt i blinken» i det 360 graders lydbildet. I dette tilfellet har orgel, munnspill og slagverk fått fokuset plassert så vidt utenfor midten, men beveger seg i ulik grad utover mot kanten. Blant annet er det imponerende å høre slagverket hvor hver enkelt tromme er plassert i ulike posisjoner, og hvordan de enkelte instrumentene lever sitt liv uten å gå inn i nøyaktig samme posisjon som stemmen til Thessink. Det er ikke rart dette også fungerer veldig godt i stereo!

Audeze spiller veldig åpent, men samtidig veldig ærlig og direkte. I hifi-bransjen er et vanlig at lydbildet er som en hengekøye, altså med en så vidt litt tilbaketrukket mellomtone, og en fremhevet bass og diskant. Det gjør lyden ørevennlig og lettfordøyelig. MM-100 har liten til ingen hengekøye, og for noen kan kanskje det oppfattes som en litt fremhevet mellomtone, men den er nok heller mer lineær og «riktig». Samtidig har den en litt forsiktig øvre diskant. Det kunne betydd at den mangler litt luft, men ikke i dette tilfellet. 

Bassen er dyp, stram og solid, men for bassfreakene der ute kan det fortsatt hende det er for lite. Jeg synes bassen er akkurat der den behøver å være, for så lenge den er så organisert og klangrik må den ikke absolutt ta over hele lydbildet. Jeg spiller blant annet Infected Mushroom og deres Deeply Disturbed. Et spor som gjerne blir både ustrukturert og masete hvis hodetelefonene ikke klarer å holde orden på det hektiske lydbildet. Som vanlig er en stram og kontrollert gjengivelse av bassen nøkkelen til et godt resultat, og det får du absolutt med MM-100. Resultatet er ryddig, nært, og underholdende.

Konklusjon

Audeze MM-100 er på alle måter skikkelig. Den har høy komfort, og lyden er godt organisert og veldig engasjerende. Kanskje ville noen hatt en litt annen klangbalanse, men mine nær utslitte spillelister fikk avgjort nytt liv og fornyet interesse. Det er en velbrukt floskel at hifi-skribenter hele tiden hører ting de ikke har hørt tidligere, men her er det i hvert fall slik at de fleste nok hører musikken sin på en litt annen måte, og med fokus på andre ting i musikken enn vanlig. 

At denne hodetelefonen ikke koster enda noen tusenlapper er for meg et mysterium, men veldig hyggelig for den som kjøper et sett, selvsagt.